Merkedager/begivenheter i Colin Archers los- og redningsskøyte historie

Colin ble født i Larvik i 1832 og etter middelskolen gikk han 1,5 år i lære på Jordfallen skipsverft.
Læretiden på verftet ble avbrutt i 1851 ved at han reiste etter sine eldre brødre til Australia. Der ble han med på å bygge opp en ny sauefarm. Ull og lammekjøtt var blitt Australias nye store eksportartikler og de gjorde gode penger.
     Faren hjemme på Tollerodden i Larvik, begynte å skrante og brødrene bestemte seg for 18 mnds hjemmetjeneste hver. Colin var nr. 2 og kom hjem i 1861.
     Ifølge ham selv, begynte han med båtbygging for å ha noe å fylle dagene med.
Da det dukket opp en sjarmerende dame, ble reisen tilbake til Australia utsatt inntil videre og i 1867 bygget han sin første seilbåt, MAGGIE.

• 1867 Første seilbåt MAGGIE
• 1870 Alle slags båter bygget etter tegninger
• 1870 Kravellbygde tollkuttere
• 1872 Første losskøyte
• 1872 Teori  for hurtigere båter
• 1873 Seire i regattaen ved Jomfruland
  • . - - En viktig tale om sjødyktighet
• 1877 Verdensberømt for "Bølgeform-teorien"
• 1883 Losskøyter, kravellbygd med jernkjøl
  • . - - Første bestilling til Vardø
  • . - - Los Wilhelm Josephsen, Nevlunghavn
  • . - - To Arendals-loser lot seg også overtale
• 1886 Rent bord i Arendalsregattaen
• 1886 Ridder av St. Olavs Orden
• 1887 Svenskene hyllet Archer
• 1892 Dedikerte redningsskøyter
• 1893 RS 1 COLIN ARCHER
  • . - - Redningselskapet ville ha losskøyter!
  • . - - Anbudskonkurranse for andre båtbyggere
  • . - - Archer kuppet konkurransen
  • . - - Konspirasjons-teorier rundt RS-konkurransen
• 1894 Hamningberg-aksjonen reddet både fiskere og Redningsselskapet!
• 1895 Losskøyteikonet GARIBALDI
• 1895 Rent bord i Kristiansand-regattaene
  • . - - Archers losskøyter gjorde rent bord i 3 klasser!
  • . - - Stor premieutdeling med Archer båret på gullstol
  • . - - Vinnere også i lystbåtklassene. Ny hyllest på premieutdelingen med fest og dans ut i de små timer
• 1897 Archer-typen bygget landet rundt.
• 1909 Archer kunne hvile på sine laurbær

1867 Første seilbåt MAGGIE

1870 Alle slags båter bygget etter tegninger

Archers byggenr 2 var en liten 25-26 fots kutter av engelsk type, rettstevnet og utoverhengde hekk.
    Deretter i 1869 fikk han bestilling på en tollkutter til Vadsø. Denne var på hele 40 fot. Den var klinkbygget, men kraftig dimensjonert ifølge kontrakten. Og spiker og bolter var i bronse.

Mens tollkutteren var på beddingen, konstruerte han kutteren MINNIE på 34 fot, en større versjon av forrige kutter. Her viser på tegningen at han hadde tilegnet seg ny kunnskap og konstruerte etter en deplasementskurve og kunne beregne båtens volum og tyngde.

Med tollkutter levert, og den nye kunnskap om båtkonstruksjon, annonserte han at alle salgs båter kunne bygges og at «Tegninger kunne om ønskes tilstilles til Aprobation». 

MINNIE ble forsøkt solgt som losbåt, men losene ville ikke ha kutterhekk da den kunne slå inn skutesiden på seilskutene ved bording. Dessuten var kutterformen dyrere å bygge enn en skøyte.

1870 Kravellbygde tollkuttere

Kontaktpersonen på tollkutteren til Vadsø i 1869, var tidligere seilskuteskipper Johan Rye som da jobbet i tollvesenet i Vadsø. I 1870 hadde han flyttet til Oslo og kom med ny bestilling på 2 stk. Den ene skulle være 42 fot med bredde på 3,83 m og den andre 36 fot med bredde 3,61 m.

Denne gangen skulle båtene bygges med kravell hud: «Fartöierne bygges efter ovenanförte Dimentioner paa Kravel af gode friske vinterhugne Materialer, solid sammensat og forbundet.»

Søsterbåt til den største tollkutteren Archer bygde, sannsynligvis etter samme tegning og spesifikasjoner. Foto Norsk Maritimt Museum.

Dette var båter av høy kvalitet. Spantene skulle stå tett, bare 39 cm fra senter til senter. Huden skulle være 2 tommer (51mm) i malmen furu, men de øvre 3 bordganger av eik. Huden skulle festes med trenagler samt  bronse spiker og bolter under vannlinjen; det som kalles metallfast. Og hele bunnen ble beslått med kobberplater. Tollvesenet hadde råd til både kravellbygging og edelmetall.

Riggen var selvfølgelig gaffel. Det var svært mye ballast så dette var like sjødyktige båter som losskøytene Archer senere ble kjent for. Tollkutterne ble stasjonert i Horten og Larkollen og de utførte faktisk flere redningsoppdrag ifølge avisoppslag.

Dette var flotte ordrer for Archer og god pr. for ham.

1872 Første losskøyte

Archer hadde til nå bygget gaffelriggede skøyter, kuttere og plattgattere som lystbåter og tollkuttere hvor de større var kravellbygget.

Hele kystens losskøyter var imidlertid klinkbyggede da dette er en rimeligere byggemetode, og Archer valgte derfor også klink.

Sørlandslosene foretrakk gaffelrigg, men losene i Ytre Oslofjord og Telemark, brukte spri. Spririgg er mye billigere enn gaffel og Archer brukte derfor spri på de første båtene for å komme inn på det lokale marked.

Archers skroglinjer hadde største bredde langt aktenfor midtskips og fikk derfor skarp baug og fyldig akterende. Dette var radikalt annerledes enn alle andre losskøyter som hadde nullspantet godt foran midten og var butte i baugen.
Hvalersskøytene var kjent for sine gode seilegenskaper. Los- og fiskeskøytene hadde gjort rent bord i en stor regatta i Gøteborg året før, og Archer valgte Hvalersskøytenes karakteristiske krumme stevnprofiler; et smart markedsføringstriks!

Tegning av Archer første losskøyte 1872, men her ført i pennen av Risørs store skipskonstruktør Jens Brandi i 1876.

Jens Brandi, 2 år yngre enn Archer, bodde i 1875 i Oslo og hadde fått en bestilling fra det finske losvesenet. Han gikk til Archer som da hadde rukket å få seg et navn ved å vinne regattaer både med lystbåter og losskøyter. Brandi rentegnet deretter Archers losskøyte for deltagelse i verdensutstillingen i Philadelphia i 1876 med håp om flere internasjonale ordre til gode priser og bestille hos Archer. Det ble ingen bestillinger, men Brandi fikk gullmedalje for tegningen. Fra 1884-1890 gjorde Brandi rentegninger for Archer.

Kjøper av losskøyte nr. 1 ble Johan Nilsen på Nøtterøy. Hvordan Archer fant ham, eller han fant Archer, vet jeg ikke. Da han kom til Tollerodden, hadde Archer ganskle sikkert fortalt om teoriene båten var bygget etter og som burde borge for en rask båt. Så treffende nok, ga han båten navnet PILEN.

Byggenr 2 gikk også til en Nøtterøy-los etter å ha mistet både båt og brødre da de kullseilte; les historien her.

Byggenr 3 gikk til Nevlunghavn-los Wilhelm Josephsen. Han kalte båten for GARIBALDI etter den seiersrike italienske frihetskjemperen. Josephsen var en dyktig los, deltok i regattaer og ble en viktig markedsfører av Archer, se mer lengre nede.

1872 Teori  for hurtigere båter

Archer publiserte «Anvisning til konstruktion af lystfartöier og både» i en artikkelserie i "Polyteknisk Tidsskrift" høsten 1872.
Der presenterte han de matematiske teorier. Han publiserte også mange linjetegninger, inklusive sin første losskøyte, som da riktignok ennå sto på beddingen.

Fredrik Henrik af Chapman(1721-1808) blir regnet som den som gjorde skipskonstruksjon til et ingeniørfag. Han utviklet matematiske beregninger av en båts vekt, stabilitet, seilbalanse m.m. Han utviklet også deplasementskurven som er skrogets volumfordeling. Etter modelleksperimenter mente han at deplasementskurven sulle følge en matematisk kurve, en parabel. Dette var noe Archer fattet interesse for og Archers første båter er tydelig konstruert med Chapmans parabel i deplasementskurven.
Chapman mente også, at største bredde skulle være 1/3 fra baugen, i tråd med samtidens oppfatning. Man mente en fisk, som torsken med stort hode og slank hale, "Cod's head - Mackrel tail", var ideell også for båter og skip. Dette var ikke Archer enig og hellet her mer til en annen teori av Scott Russell.

John Scott Russell (1808-1882) kom med en teori som var helt annerledes enn Chapman. I 1834 lagde Scott Russell modeller av 120 forskjellige skrogformer som ble testet i vann. Han fant ut at største bredde (midt/nullspantet) skulle være vel aktenfor midtskips, 60% fra baugen. Dette utfordret datidens teorier om effektive skroglinjer.
Den gamle skrogformen "Cod's head - Mackrel tail", ble snudd bak fram. Dette falt ikke i god jord hos skipsingeniørene og det skulle gå mange år før dette ble akseptert og senere bevist av flere; idag allmenn kunnskap.

Dessuten mente Scott Russell at vannlinjene skulle følge bølgers matematiske kurver. Teorien ble kalt «Bølgelinje-teorien».
- Forskipets vannlinjer skulle ha sinuskurver. Sinuskurve er den naturlige bølgebevegelse og er meget skarp i endene.
- Akterskipet skulle ha en Trokoidekurve som er kurven for bølger i vann. Denne kurven kan variere fyldigheten etter høydeforholdet på konstruksjonssirkelen.

Men Scott Russells matematiske linjer styrer skroglinjene strengt og disse er ikke lett å bruke korrekt på mindre båter med større bredde.
Archer benyttet da en kombinasjon av de to konstruktører. Chapmans deplasementskurve med parabel ble benyttet, men med største bredde godt aktenfor midten etter Scott Russells anvisning. Vannlinjene ble gjort så hule som mulig, men uten å følge matematikken til Scott Russell.

Deplasementskurve for 1872 losskøyta gjengitt Polyteknisk-artikkelen; baugen er til høyre.
Den stiplede linjen er parabelen og den heltrukne den manuelle forlengelse som foreskrevet av Chapman, men største bredde er etter Scott Russells teori, 60% fra baugen.

Archer losskøyte fikk derved skarpe linjer i forskipet og fyldigere linjer akter, stikk motsatt av andre båtbyggeres losskøyter. Skroget var snudd bak/fram.

Selv om Anvisningen var stilet til «amatører i skibskonstruktionen», kom han likevel med denne anbefalingen til losskøytebyggerne «at en smule kjendskab hos vore bådbyggere til de hjelpelmidler, som videnskaben gjör tilgjængelige for os, ikke vilde være noget tilbageskridt.»

Da dette ble publisert da hans første losskøyte såvidt hadde fått prøvet seg, ble han nok sett på som i overkant belærende og jeg regner dette kan være grunnen til at norske båtbyggere vendte ham ryggen. Dette skulle vare helt til redningsskøyta hadde vist sin sjødyktighet over 20 år senere og hans konstruksjoner ikke lenger kunne forbigås.

1873 Seire i regattaen ved Jomfruland

Etter det store båtstevnet i Stavanger i 1968 med 200 båter og regattaen i Gøteborg i 1871 med 140 båter, ønsket man å få til et lignende stevne ved Jomfruland. Arrangørkomiteen besto av: Colin Archer - Chr. Christiansen jr. Larvik - Johan Dahll og Anton Larsen fra Kragerø - Julius Stephansen og Mikkel Jensen fra Arendal samt A. B. Bull fra Tønsberg.

Håpet var at båter også at det kom båter fra Sør- og Vestlandet, men kun en enslig svale kom vestfra.

Det ble likevel et relativt stort stevne med mange tilskuere både på Jomfruland og i dampskip. 40 båter stilte til start i flere klasser for bruksbåter og lystbåter. Og avisene skrev utførlige rapporter fra regattaen.

Archer stilte med sin nye lystbåt av året MARINA og Wilhelm Josephsen stilte med sin GARIBALDI, Archers 3dje losskøyte.
Og begge vant sine klasser. Særlig losbåtseier var fin reklame for Archer og brukt i annonsering.

. - - En viktig tale om sjødyktighet

Under premieutdelingen talte komitemedlem, Johan Dahll, og han omtalte de mange losforlis og mente dette var båtenes feil mer enn losenes:
«Den østlandske Baadform er endnu langt fra Fuldkommenheden, man trængte til at lære Forbedringer; derpaa havde desværre de sidste Høst- og Vinterstorme givet et sørgeligt Bevis, i disse var adskillige af vore bedste Lodsbaade, bemandede med Landets bedste Lodser, kantrede i aaben Sø.»

Han fortsatte og sa i klartekst hva som var problemet med losskøytenes konstruksjon:
«Denne kantring, som vore Lodsbaade skal være udstatte for, naar de i svær Sø faar en krap eller saakaldt forkert Sø under Flakket paa Luv Side, idet den Krænger over for Sejlet, maa være en væsentlig Feil i Konstruktionen; thi en Lodsbaad skal ikke kunne kantre i aaben Sø under en øvet Haands Styrning. Muligens ligger Skylden i et for bredt Flak og for lidet Dybgaaende».

Her får båtbyggerne svart på hvitt hva problemet er og at losskøytene må gjøres dypere og smalere.

Det skulle bare bli Archer som fulgte rådene, og selv for ham tok det 10 år før han var i havn med smalere losskøyter med jernkjøl.

Og selv da Archer hadde vist veien for alle andre båtbyggere, ble han så godt som alene med dette i ytterligere over 10 år.

1877 Verdensberømt for "Bølgeform-teorien"

Archers bølgeform-teori på deplasementskurven på losskøyta KRABBEN i 1876.

Teorien ble publisert internasjonalt i 1877 i The Field og året etter fikk han holde foredrag i «Institution of Naval Architects» i England, en stor ære og anerkjennelse av Archer som konstruktør.
    Scott Russells teori var den ledende teorien, men svært mange hellet nå til at Archers hørtes mer riktig ut. Den var også lettere å bruke og ga konstruktørene større frihet i linjeføringen.

Med ett var Colin Archer på alles lepper og verdenskjent.

1883 Losskøyter, kravellbygd med jernkjøl

Allerede på sin lystbåt MARINA bygget 1873 monterte Archer en jernkjøl på 1 tonn. Men så ble jernkjølbåtene pga sin overlegenhet i regatta satt i egen klasse. Archer kompenserte med dype skrog og formstøpt ballast, men det var ikke optimalt. Jernkjølbåtene gikk til regattastreik i 1877 og samme sommer ble jernkjølbåtene tatt inn i varmen.

I 1879 konstruerte Archer den smale kutteren GLIMT med stor blykjøl. Denne ble en meget stor suksess og deretter ble det flere lystbåter med store jern- eller blykjøler, og de fleste var kravellbygget.

Så Archer syslet nok med tanken om at losskøytene også burde få jernkjøl. Hvert år kullseilte loser i fleng og druknet. I november 1881 kullseilte Norges mest berømte los, Ulabrand, mellom Færder og Svenner.

Revolusjonen på losskøytene var således ikke, for Archer, av teknisk karakter, men å få losene til å akseptere det nye.
Men å få overtalt losene til jernkjøl og kravellbygging var ikke så lett. Det var fremmed og dyrt.

. - - Første bestilling til Vardø

Samfunnsforskeren Eilert Sundt publiserte i 1861 at 700 druknet årlig og dette satte i gang en stor diskusjon om bedre båter, særlig fiskebåter i nord hvor det var flest omkomne i forhold til folketall.
    Medlem i Vardø losforening Claus Petersen hadde nok fått med seg at Archer deltok på Fiskeriutstillingen i Berlin i 1880 og fikk «rosende Anerkjendelse for en Baadmodel». Archers losskøyter hadde også vært omtalt i media hvor det ble påpekt at de var dypere enn vanlig og derved tryggere og raskere, og bedre bygget enn mange. Dessuten, hadde Archer levert en tollkutter til nabobyen Vadsø i 1869 og denne var han sikkert godt kjent med.
    Claus Petersen var i marinen og i mai 1883 var han på marineverftet i Horten og tok kontakt med Archer med tanke på å få en trygg losskøyte til Vardø.
    Losforeningen var sponset av brennevinslauget for dette oppdraget, så de kunne betale det denne forbedrede losskøyta ville koste. Prisen var likevel litt over hva de hadde tenkt seg, så det ble jernspiker og bare enkel innredning.
    Kontrakt på Archers første kravellbygde losskøyte med jernkjøl ble således signert 14 mai 1883. Levering skulle være til våren og da sendes som dekkslast nordover; «.. bringes til sin bestemmelse af et Hvalfangerfartøi».

. - - Los Wilhelm Josephsen, Nevlunghavn

Wilhelm Josephsen i Nevlunghavn, hadde bestilt en klinkbygget losskøyte av Archer da han hadde sett byggernr. 2 stå på beddingen høsten 1872. I august 1883 ville han ha ny losskøyte. Det var ganske vanlig å bytte losskøyte hvert 10de år. Det var viktig å ha solid og trygg skøyte, og ved hvert bytte, hvis man hadde tjent godt, kunne den nye bli litt større og finere.
    Archer gikk selvfølgelig i gang med å overtale ham til kravell, gaffelrigg og jernkjøl. Josephsen var imidlertid skeptisk til alt dette nye. Han var redd den glatte kravellhuden ikke ville holde båten like godt opp i sjøen som hakkene som de overlappende klink hudplanken har, så hvis båten «ikke bærer seg godt oppe i sjøen og ikke er skikket til Lodsbaad,..» så fikk han fikk full reklamasjonsrett med alle pengene tilbakebetalt.
     Men jernkjøl ble for mye av det gode. Den kostet mye, og vi vet han pruttet på forrige båt. Men kanskje var han også redd en slik tyngde under båten kunne gjøre skroget lekk i krappe bølger.
    Archer gikk med på kun innvendig ballast da hovedsaken med det nye, var at ballastmengden var økt med over 50%, ifølge Archer, noe som var minst det dobbelte av hva andre båtbyggere brukte, og at ballasten kom dypt nede med den nye skrogformen.
    Men Josephsen skulle holde ballasten selv, og for at garantien skulle gjelde, ble det tatt inn i kontrakten at båten måtte «være forsynet med tilstrækkelig Ballast af ikke ringere kvalitet end jern som stuver godt.»  Jernmalm som mange andre loser brukte, var altså ikke godt nok. Og ballasten måtte være utformet så den "stuet" godt, så tyngdepunktet kom så lavt som mulig.

Wilhelm Josephsens GARIBALDI, Norges første kravellbygde losskøyte. Her avbildet i Arendal antageligvis i 1886. Foto Norsk Maritimt Museum.

Wilhelm Josephsen ble meget fornøyd med båten; garantert kantrefri og raskere enn alle andre loser. Han skrøt uhemmet og ble en god markedsfører for Archer.

Med så kjent los som Josephsen med den nye båttypen, spredde ryktet seg fort. Archer fikk også inn avisnotiser med henvisning til den fornøyde Josephsen. Archer påpekte her også det viktige i at det ikke hadde vært kravellbygdelosskøyter i Norge før.

. - - To Arendals-loser lot seg også overtale

I oktober fikk Archer henvendelse på bygging av en klinkbygd losskøyte til to Arendalsloser. Archer overtalte dem skrittvis til kravell, og deretter med jernkjøl. De skrev kontrakt i november 1883 og deres markedsføring førte etter noen år, til to ordrer til fra Arendalsloser.

1886 Rent bord i Arendalsregattaen

Siden 1865 hadde det vært arrangert bruksbåtregattaer for å inspirere båtbyggerne til bedre og trygge skøyter.

De tradisjonelle losskøytene kullseilte i fleng, eller sprang lekk og sank, og få loser ble begravet på kirkegårdene.

Med Archers dype skrog med svært mye ballastvekt hvorav en del av den i en jernkjøl, var losskøytene endelig kantrefrie. Med kravellbygging med eik hudplank var båtene solide og gikk ikke lekk. Dette gir ikke nødvendigvis raske båter, men Archers skarpe linjer gjorde at båtene hans også var raskest. For losene var hurtighet viktig skulle de vinne oppdrag mot nabolosene.

I 1886 ble det arrangert en stor regatta både med lystbåter og losbåter.
Archers losskøyter gjorde her rent bord:
De tok 1,2,3,4 og 6 & 7 plass i en 2-revs kuling. Vinneren var AMALIE til Nøtterøy los i Årøsund, Anders Arnt Andersen. Losskøyta AMALIE var vinneren i Arendal. AMALIE under navnet KAISA seiler ennå; les båtens historie her.

Tegningen som AMALIE er bygget etter. Dette er Archers smaleste losskøyte.

1886 Ridder av St. Olavs Orden

1887 Svenskene hyllet Archer

1892 Dedikerte redningsskøyter

Redningsselskapet ble stiftet juli 1891 og senhøstes nedsatte de en 4-manns båtkomite som skulle se på et forslag fra selskapets Gunnestad om å bygge to større dedikerte redningsfartøy.
Før båtkomiteen hadde publisert noen konklusjon, kom i februar 1892 en fralandsstorm fra Vestfold til Sørlandskysten og mange fiskere kom i nød og omkom. Archers losskøyter med jernkjøl utmerket seg som redningsfartøy og fiskere ble reddet og slept i land.
Mange mente da at det var bedre om alle losene fikk losskøyter av Archer-typen istedenfor dedikerte redningsskøyter. Det ville være en rask, og for Redningsselskapet rimelig løsning, til å få et landsdekkende redningsvesen.

Langesund som hadde mistet mange fiskere i stormen, startet raskt en pengeinnsamling og bestilte en losskøyte med jernkjøl hos Archers tidligere formann, Thor Martin Jenssen i Porsgrunn. Archer fikk også en bestilling, fra Bergen, og Bergen kjøpte også inn en 4 år gammel losskøyte med jernkjøl. Tanken var at redningsvesenet skulle være at loser hadde kantrefrie, solide losskøyter av Archer-typen, med jernkjøl og kravellbygget i eik, slik at de kunne redde fiskere, eller andre i nød, uansett vær. Størrelsen skulle være som de største losskøyter til da, 41-42 fot, som bygget av Thor Martin Jenssen .

Båtkomiteen kom med sin innstilling 30 april. Archer, med komiteens flertall, innstilte på bygging av redningsskøyter kun for redningstjeneste, og bemannet av særskilt mannskap lønnet av Redningsselskapet. De frarådet at losene skulle utgjøre redningsvesenet; og skrev:
    «Man fandt dog at maatte fraraade at disse Skøiter bliver bemandede med Lodser, idet man antog, at dette vilde komme i Kollision med Lodsvæsenet og med den fri Konkurance blandt Sjølodserne.»
    Mindretallet i båtkomiteen, et medlem, mente man ikke skulle bygge nye skøyter, men gjøre eksisterende los- og fiskeskøyter synkefrie med flytetanker.

Vi kan også legge til at båtkomiteens anbefalte skøyter var for store slik lostjenesten var bygget opp på denne tiden. Losene opererte med en eller to eiere pr skøyte og det var konkurranselosing som krevde stor seilføring lite egnet til redningsoperasjoner i storm.

1893 RS 1 COLIN ARCHER 

. - - Redningselskapet ville ha losskøyter!

Da Redningsselskapet hadde sitt generalmøte i juli 1892, gikk møtet imot Archer og båtkomiteens instilling, og bestemte å bygge to losskøyter. Dette måtte da være skøyter på høyde med Archer-typens egenskaper, slik Langesund og Bergen allerede hadde satset på.

Av losskøyter i kravell med jernkjøl, hadde Archer nå bygget 16 stk og Jenssen kanskje 10 stk. Utenom Archer og Thor Martin Jenssen, var det kun Risør som bygget tilsvarende. Nevnte Jens Brandi hadde flyttet tilbake til Risør da seilskutebygging tok slutt i slutten av 1870-tallet og hadde tegnet Risørs første kravellbygde losskøyte med jernkjøl i 1891 og en ny var nå under bygging. Disse var naturlig nok, siden Brandi hadde rentegnet for Archer, av Archer-typen, men mer moderate i bauglinjene enn Archers.

. - - Anbudskonkurranse for andre båtbyggere

Siden både Jenssen og Archer allerede hadde bestillinger fra de to lokale redningsforeningene, ble det utlyst en konstruksjons- og anbudskonkurranse til resten av landets båtbyggere for bygging av tilsvarende losskøyter. I og med at Archer hadde fått bestilling på en skøyte, kunne han ikke delta i denne konkurransen. Archer ble imidlertid bedt om å lede en bedømmelseskomite for å sikre sjødyktigheten av de innkomne forslag.

Selv om det i konkurranseutlysningen ble kalt redningsskøyte, var det klart fra diskusjonene både på redningsselskapets generalmøte og i avisene, og ikke minst i rapporten fra konkurransen, at dette skulle være skøyter for losene slik at alle loser kunne skaffe seg slike, og trygt være i stand til utføre redningsoperasjoner.

Etter at konkurranse-komiteen hadde innstilt på at Archer skulle få oppdraget med å bygge en skøyte, skrev komitemedlem Møller: «En saadan tryg seilbar Redningsbaad bortleid af Selskabet (kanskje gratis til at begynde med) til 3 dristige Lodse ville maaske blive en indbringende Forretning for disse og videre til at andre Lodse maate anskaffe sig lignende, og med Tiden vilde Norges Kyst have en Redningsbaad i enhver Lodsskøite.»

Med skøytene bemannet av losene, ville Redningsselskapet slippe lønnsutgifter og bare bidra til byggingen med et begreset beløp; en "vinn-vinn"-løsning for både loser of Redningsselskapet!

. - - Archer kuppet konkurransen

Til konkurransen kom det også en smal og dyp skøyte med to master og svært høyt fribord. Seilføringen var liten, så dette var en hardværsbåt. Denne, kalt STJERNEN, var tegnet av Chr. Stephansen fra Arendal, og han poengterte at riggen var spesielt tilpasset redningstjeneste. Denne ville da være mindre egnet for losene som knivet om oppdragene. Men konkurranse-komiteen mente riggen kunne gjøres noe større, som sammen med det smale skroget, likevel kunne gjøre den rask nok så losene ville ha den. 

Archer hadde stadig økt fribordet på sine losskøyter, men ikke i nærheten av Stehansens modell. Høyere fribord gjør båtene tyngre og hever tyngdepunktet, noe som krever mere ballast for samme stabiltet. Med samme seilføring ville da båtene seile dårligere i lett vær og det var ikke gunstig for losene.

Stephansen så ikke på losenes behov for raske båter i lett vær, men kun på sjødyktighet i storm. Dette satte en ny standard for bedømmelsen av de andre modellene.
    Dvs., jeg tror Archer brukte dette for alt det var verdt for å få bygget dedikerte redningsskøyter. Archer gikk derfor, mener jeg, inn for Stephansens som konkurransevinner, og fikk 2 av de 3 andre komitemedlemmene med på det.
    Et meddlem, Bartold Hansen fra Hvaler, holdt en knapp på den gamle form, og gikk for Arendalsskøyta som den beste. Han kunne imidlertid gå med på at Archer skulle konstruere den andre som skulle bygges.
    Jens Brandis hadde levert en fin losskøyte, men svært lav i fribordet, så den ble derfor ikke innstilt på bygging og fikk 3. premie. De andre var av den gamle skrogform som ikke ville ha gode nok egenskaper, mente Archer.
    Til 2. premie ble Arendalsskøyta valgt pga god løsning på vanntett innerskrog og lensesystem for både indre og yttre skrog.

Jeg tviler altså på at Archer egentlig trodde Stephansens ville egne seg til losing, men at han så muligheten til å få bygget dedikerte redningsskøyter, slik han og båtkomiteen hadde gått inn for. Dessuten, 3 losskøyter var allerede på gang, så da fikk både Redningsselskapet og båtkomiteen sine ønsker oppfylt, og begge ideene bli prøvet i praksis. 

En skøyte kunne bygges etter Stephansens model og en etter Archers. Til komitemøtet i Oslo, hadde Archer med tegning av sin siste losskøyte STRAAHOLMEN. Archer baserte sin RS-tegning på den, men ga den mye høyere fribord for å matche Stephansens.

RS 1 og STRAAHOLMENs spanteriss lagt på hverandre.
Tydelig familieliket, men mye høyere fribord.

I Stephansens modell var linjene var noe spesielle, med svært innsvinget skuteside og Archer fikk oppdraget med å modifisere/normalisere dette. Som jernkjølens mann, økte han også kjølvekten betydelig. Han benyttet også anledningen til å strekke den to fot, og dette ble til RS 5 LIV.

. - - Konspirasjons-teorier rundt RS-konkurransen

Redningsselskapet har i sin historiefortelling, feid under teppet den uenighet som var om losskøyter eller dedikerte redningsskøyter, og hva konkurransen egentlig gikk ut på.
Det blir da et hull i historien, og det er stilt spørsmål og lansert flere konspirasjonsteorier:
Hvorfor var ikke Archer med i konkurransen?
Var han ikke kompetent?
Var det avtalt spill slik at Archer skulle uansett få orden, men at han ønsket å stjele ideer fra innkomne forslag? Osv....

Jens Brandis modell til konkurransen var en fin og velformet losskøyte, og en flott tegning, og han fikk 3dje premie. I Risør hevdes det at RS 1 er kopiert fra Brandis tegning. Men som vist over, er RS 1 tegningen tydelig basert på Archers losskøyte STRAAHOLMEN. Som redningsskøyte, sett med nye krav til hardværsegenskaper, ble Brandis altfor spe med sitt lavt fribord, for lite deplasement (volum) og for liten jernkjøl. Men det var Brandis tegninger som ble brukt til de første kravellbygde losskøytene i i Risør fra 1891 og de ble bygget av Nils Eriksen Narviken. Brandi ble med sine konstruksjoner den senere kjente Risørskøytas far.

1894 Hamningberg-aksjonen reddet både fiskere og Redningsselskapet!

Første driftsåret var det tre losskøyter og to 2-mastede redningsskøytene i tjeneste. Man fant fort ut, som komiteen med Archer hadde uttalt, at redningstjeneste kom i konflikt med losing, og losene trakk seg. Redningsselskapet fikk da hele kostnaden med bemanning og fremtidige nybygg. Videre drift så ikke lys ut.

RS1 COLIN ARCHER og RS 5 LIV

Redningen for Redningsselskapet og hele redningssaken, ble redningsaksjonen i Hamningberg ved Vardø i mai 1894. Stormen sto rett inn i den åpne bukta og sjøene brøt. Oppankrede fiskebåter slet ankerfestene og ble knust i brenningene. RS 1 COLIN ARCHER seilte inn og plukket opp 22 som signaliserte etter redning. Mange hadde ikke tro på at skøyta kunne komme seg ut igjen, og ble i sine båter.

Men skøyta bautet seg ut av havna mot vind og sjø. Dette var seilegenskaper i storm som overgikk alles fantasi.

Vel ute la en brottsjø skøyta ned med mastene i vannet. De reddede under dekk trodde det var slutten for skøyta og ville ut. Men med jernkjøl og ballast, rettet båten seg som ved et mirakel. Slike sjøegenskaper hadde ingen trodd var mulig. Vel i Vardø, ventet et telegram om at nå ville flere reddes, så COLIN returnerte og ytterligere 14 ble hentet ut fra brenningene.

All skepsis mot en seilende redningsskøyte var bokstavelig talt blåst bort og hele kysten dannet foreninger for innsamling av midler til Redningsselskapet.

Redningsskøytenes arbeid besto mye av å slepe inn fiskebåter til sikkerhet mens vinden økte. RS 1 COLIN ARCHER var bredere enn RS 5 LIV og hadde derfor mer stabilitet og slepekraft, og ble derfor den fortrukne konstruksjonen for vider bygging.

1895 Losskøyteikonet GARIBALDI

Nye GARIBALDI sjøsatt 1895. Wilhelm Josephsens 3dje Archerskøyte.

I 1895 bygget Archer ikonet av sine losskøyter, den 40 fots store GARIBALDI, den tredje til Wilhelm Josephsen. Linjene er usedvanlig velformede og båten rask og komfortabel i sjøen.
GARIBALDI vant største losbåtklasse i NFL (KNS) landsregatta samme året.
Båten ble senere kjøpt til jordomseiling av Erling Tambs (som senere eide RS 28 SANDEFJORD) og han skrøt uhemmet av TEDDY som han kalte båten.

Archer var så fornøyd med GARIBALDIs linjer, at de ble brukt som mal til en ny tegning for redningsskøytene, den såkalte Svolvær-tegningen da RS 12 SVOLVÆR ble bygget etter denne i 1897. Proporsjonene til RS 1 ble beholdt, men baugen var noe mer underskåren, så manøvrerbarheten ble noe bedre, ellers var endringen mest kosmetisk.

RS 12-tegningen har tydelig likheter med losskøyta GARIBALDI. Tegningen ble brukt til bygging av 7 skøyter.

1895 Rent bord i Kristiansand-regattaene

Meningen med bruksbåtregattaer var å inspirere båtbyggerne til bedre og trygge skøyter. Med regattaen i Arendal i 1886 da Archer losskøyter gjorde rent bord, var målet nådd, så den så ut til å bli siste bruksbåtregatta i Sør-Norge med forbedringer som hensikt. 

Regattaen fikk meget stor forhåndsomtale i avisene. Men med over 100 bruksbåter som deltok, var det tydelig at dette var populært.

Dette var også en stor begivenhet for publikum. Avisene var fulle av annonser om dampskipturene, annonser på "regatta-salg" i butikker og lange lister over de fine premiene.

. - - Archers losskøyter gjorde rent bord i 3 klasser!

Bruksbåtene hadde regatta den første dagen. det var lite vind på morgen og ved starten, men vinden tok seg fort opp og det ble en meget frisk seilas.

Archerbåtene med høy ballastvekt og den tyngre kravellbyggingen, ønsker seg mye vind uttalte kvelden før regattaen; «Blev det bare kuling, skulde vi nok peise Listerbaadene, lød det fra Østlændingen»

Men, selv med lite vind i starten tok Archerskøytene ledelsen: «Ledelsen af hele flaaden havde lodsskøiten AMALIE af Aarøsund, tilhørende den raske lods, Arnt Andersen, som tog kongens pokal ved stævnet i Arendal i 1886, ..» og «De bedste chancer efter AMALIE havde den i lodsernes kreds anseede og populære Wilhelm Josefsen, Nevlunghavn, hvis elegante GARIBALDI er bygget af Archer iaar.»

Vinden frisknet fort på og Larviksavisa skrev: «Vinden var nu frisket slig paa, at de fleste havde maattet mindske Seil. Det var et vakkert Syn at se de talrige Seilere, op imod en 70 Stykker forcerende sig frem med Skumsprøiten staaende høit om Baugen og Solen, som imidlertid var kommet frem, skinnende paa de hvide Seil.»

Kristiansandsavisa skrev om vinden: «Vinden øgede udover til en rigtig stiv vestlig Bris, saa enkelte af Baadene maatte bjerge sine Topseil under Krydsningen. Under Lænsningen kom dog hver Klud op igjen, og snart var hele Strækningen fra Songvaar til Oxø [Oksøy] en lang Række hvide duvende Seil.»

Archers losskøyter gjorde rent bord der.

Resultater for losbåtklassene; alle Archerskøyter! TIGER på 4de plass var bygget av Archers tidligere formann Thor Martin Jenssen i Porsgrunn, men også den av Archertypen, slik at samtlige 9 premietagere var Archers verk.

. - - Stor premieutdeling med Archer båret på gullstol

Etter regattaen var det stor premieutdeling med over 500 deltagere. Archer ble hyllet i taler og takket av både loser og andre.

Norsk Idrettsblad skrev:
«Det endelige resultat, som vi gjengav i vort forrige numer, viste en eklatant seir for Østlandstypen, saaledes som denne nu fremtræder i sin nye skikkelse. Dennes mange og uvurderlige fortrin har hædersmanden Colin Archer, lodsernes og fiskernes varmhjertede ven, for en væsentlig del æren af. Det blev da ogsåa en glædesdag for ham, som han sent skal glemme.
—"Alle ni" kunde han med stolthed pege paa ved præmieuddelingen, og de gjorde hans renommé som konstruktør og baadbygger fortjent honnør, hver eneste en.

Under stormende jubel udbragte "papa" Natvig hans skaal ved sexaen, hvorefter han blev grebet og uden pardon baaret høit paa guldstol af begede, men kjærlige næver.»

Aftenposten skrev:
«Fest for Seilerne i Exercerhaven, hvis rummelige Sal var smukt dekoreret med Flag og Grønt, og hvor Seilerne og de øvrige Deltagere, der gik op til ca. 500, blev rigelig bevertede med Smørbrød og Øl.
    Efter Præmieuddelingen, der foretoges af Hr. Archer ude paa den rummelige Gaardsplads, Præmierne bestod dels af Værdigjenstande, dels af Penge,  – samledes man om Punchebordet inde i Salen, hvor Hr. Konsul C. Christiansen ønskede Gjesterne velkommen.
     Hr. Colin Archer udbragte H. M. Kongens Skaal, Skibsreder Thv. Olsen talte for Lodsen og Fiskerne, hvorpaa Lods Wilh. Josefsen fra Nevlunghavn svarede med en Tale for Kristianssand.      Skibsreder Natvig udbragte, under stormende Bifald, en Skaal for Hr. Colin Archer, der under endeløs Jubel blev baaret paa Guldstol.
I den mest belivede Stemning fortsattes Festen med Taler og Musik - Brigademusiken var utrættelig til omkring Midnat.»

. - - Vinnere også i lystbåtklassene.
Ny hyllest på premieutdelingen med fest og dans ut i de små timer

Dagen etter gjorde Archers lystbåter det også godt i sine klasser med 3 førstepremier og 1 andrepremie!

«Først af disse maa nævnes Hr. apotheker Hegges LADY, en Archer 4-tonner af en ganske eiendommelig skabelon og med en forbausende seilevne. Den slog sine medseilere til Kongepokalen med knusende overlegenhed. »

På kvelden var det ny fest og premieutdeling, og Archer og andre arrangører ble hyllet i taler med mye skåling.
Aftenposten skrev:

«Derpaa begyndte Ballet, under hvilket Dessert serveredes i Klubbens Spisesal, for Anledningen smykket med Kongens Billede omgivet af norske Flag og Kranse. Her aabnedes Talernes Række af Hr. Colin Archer med en Skaal for Foreningens høie Beskytter, H. M. Kongen, ledsaget af Hurraer, Fanfarer og Kongesangen. Dr. Ingeniør Tobiesen talte i anslaaende Ordelag for Kristiansands By med en hjertelig Tak fra Seilerne for den storartede Gjestfrihed og Elskværdighed, hvormed de var mødt fra alle og enhver i den smukke, venlige By der vilde efterlade et uudsletteligt Minde hos enhver, der havde havt den Glæde at overvære disse Festens Dage. Hr. Schollert talte for Dommerne, Regattakomiteen og Tidsobservatørerne med Tak for deres Arbeide, Hr. Kousul Carl Christiansen for det store Drivhjul i hele Regattaen, den utrættelige Sekretær, Arkitekt Jul. Foseid.
Hr. Apotheker Hegge udbragte i anslaaende Ord Damernes Skaal.

Hr. Havnefoged Isefjer talte derefter begeistret for Redningsselskabet, og Hr. Archer i en med stormende Jubel modtaget, særdeles stemningsfuld og smuk, verfisiceret Tale for vore Lodser, for hvilken Skaal den kjendte Nevlunghavnelods W. Josefsen takkede i en Skaal for Hr. Archer og Schollert, Lodsernes bedste, prøvede Venner.
    Efter Desserten gik Dansen atter med Liv i Festivitetslokalet, hvis ypperlige Dansegulv blev flittig benyttet saavel af Seilerne som Byens Folk. Alle lod til at more sig udmerket.

Da saa Ballet ved 2 Tiden sluttede, traadte Hr. Konsul Christiansen frem i Salen med to smaa Silkeflag og ditto Standdere udførte efter Foreningens Model. De havde under Middagen vaiet fra sine smaa Stænger paa Festbordet, og han vilde nu fra Kr.sandskomiteen overrække dem som et lidet Minde fra Regattaen til Hr. Colin Archer og Hr. Jul. Foseid.
    Herrerne modtog med Glæde Gaven, og saa saa man de to Regattaveteraner komme spaserende Arm i Arm med Foreningsmerke i hver Haand og gjennem Salen under Selskabets stormende Applaus.

Da Runden var endt, traadte Hr. Foseid frem og takkede for den vakre Gave, der altid skulde være et kjært minde om dette Stevne, for hvilket han vilde bringe Dr. Konsul Christiansen Seilernes hjertelige Tak.
Den storartede Modtagelse, man havde faaet her i Kristianssand vilde Seilerne aldrig glemme. Under begeistret Jubel blev saa Konsulen baaret paa Guldstol rundt Salen.

Efterat Ballet var afblæst, blev en stor Del af Gjæesterne endnu en god Stund samlede i Klubbens hyggelige Lokaler.»

Etter denne regattaen og hyllesten, kan man trygt fastslå at Archer hadde fullført verket om å forbedre losbåten til en så trygg arbeidplass som mulig for den viktige losgjerningen.

Avisene i Grimstad, Arendal og Risør hadde også artikler om regatten og gjenga resultatlistene, men Archer nevnes ikke* med et ord! (*Såvidt jeg har kunnet se med det som jeg har funnet)

1897 Archer-typen bygget landet rundt.

Dette året ble losskøyta FRITHJOF II på 42 fot sjøsatt på nyåret. Den er bygget av Archers tidligere formann Thor Martin Jenssen i Porsgrunn. Den nye skøyta er konstruert av Fredrik Johannessen (1873-1951). Skøyta var av Archer-typen med største bredde (midtspantet) godt aktenfor midtskips. Linjene er svært like Archers GARIBALDI. Forskipet er skarpt, men lagt ut omtrent 10-15 cm til mer moderate linjer enn GARIBALDI.

FRITHOF II er uten jernkjøl, men midtspantet er dypt for plass til mye ballast langt nede, 12 tonn ifølge beskrivelser i aviser. Den var da landets største og dens lengde gir både hurtighet og sjødyktighet. Og uten jernkjøl til en konkurransedyktig pris.

Losen var Thor Andersen Ula, sønn til Ulabrand. Thor hadde hatt to Archerskøyter bygget 1886 og 1891, men var ikke fornøyd, særlig ikke med den siste. Den skarpe baugen gjorde den våt i motsjø og tung på roret. Dette var ikke den første losskøyta Archer hadde fått tilsvarende klager på; faktisk klaget også han som fikk den første i 1872. Archer linjer ga raske båter, så losen måtte velge mellom en rask og noe mer ukomfortabel båt, eller den gamle form med mer komfort, men mindre sikker og ikke rask så man mistet oppdrag.

Archer hadde løst barnesykdommene med STRAAHOLMEN i 1892, men jernkjølen gjorde dem dyrere.
FRITHJOF II var vellykket uten jernkjøl og snart droppet også Risør jernkjølen, mens Archer ikke ville gi slipp på jernkjølens ultimate sikkerhet.
Fra GARIBALDI i 1895 til Archer la ned verftet i 1909, fikk han bare bestilling på 4 losskøyter til norske loser (8 til Finland). Thor Martin Jenssen hadde ordrebøkene fulle, samme med Risør, og snart bygde hele landets båtbyggere los- og fiskeskøyter av Archer-typen, men uten jernkjøl.

Med Archer-typen menes her dypere båter med mye ballast og skarpere baug enn tidligere. Mange var kravellbygd, men noen holdt på klinkbygging med endret form.
Risør som først bygde Archer-typen etter Brandis tegninger, gikk fra 1900 noe tilbake mot det gamle hvor akterenden var slankere enn baugen. Det ble likevel en god variant da dypgående og ballastmengde var økt betydelig og baugen var mye skarpere enn de gamle hadde.
Lista-området bygget både klink og kravell og hadde svært fyldig akterende, med tydelig største bredde godt aktenfor midtskips.
Nord-Norges skøyter hadde tydelig forbilde i redningsskøytene og de 3 fiskeskøytene Archer hadde levert der 1895-97. Fiskeskøyta ble senere oppgradert med detaljtegning av akterstevn med motor, gratis til båtbyggerne.

1909 Archer kunne hvile på sine laurbær

Fra 1907 skrev Archer til kunder at han ville legge ned, men spennende bestillinger gjorde at han fortsatte på høsten likevel. Sommeren 1909 døde hans unge formann, konstruktør og arvtaker, Axel Harman, uventet.
Archer var 77 år og la ned arbeidet.

• Archer hadde nå reformert losskøyta til en trygg båt og alle landets båtbyggere hadde kommet etter.
• Han hadde skapt redningsskøyta.
• Hans lystbåter hadde utmerket seg på resultatlistene og ble ansett som de vakreste.
• Og han hadde bygget den sensasjonelle polarskuta FRAM.

Colin Archer kunne legge inn årene, og med god samvittighet, hvile på laurbærene.

Archer døde i 1921, og i de mange nekrologer, ble det fremhevet at han skapte den nye sjødyktige skøytetypen som nå var forbilde for alle båtbyggere, kysten rundt, for sine fiske-, los- og redningsskøyter.