Merkedager/begivenheter i Colin Archers los- og redningsskøyte historie

Colin ble født i Larvik i 1832 og etter middelskolen gikk han 1,5 år i lære på Jordfallen skipsverft.
Læretiden på verftet ble avbrutt i 1851 ved at han reiste etter sine eldre brødre til Australia. Der ble han med på å bygge opp en ny sauefarm. Ull og lammekjøtt var blitt Australias nye store eksportartikler og de gjorde gode penger.
Faren hjemme på Tollerodden i Larvik, begynte å skrante og brødrene bestemte seg for 18 mnds hjemmetjeneste hver. Colin var nr. 2 og kom hjem i 1861.
Ifølge ham selv, begynte han med båtbygging for å ha noe å fylle dagene med.
Da det dukket opp en sjarmerende dame, ble reisen tilbake til Australia utsatt inntil videre og i 1867 bygget han sin første seilbåt, MAGGIE.

MAGGIE var en klinkbygget, halvdekket båt på 26 fot. På tross av sin beskjedne lengde, var den skonnertrigget med sterkt hellende master; en blåkopi av den berømte AMERICA på 100 fot som vant regattaen i England i 1851 som skapte AMERICAs cup. Skroget var spissgattet med skarpt forskip så både skrog og rigg viser at Archer allerede fulgte med i internasjonal skipskonstruksjon.

I 1869-70 bygde han tre gaffelriggede kuttere til tollvesenet på 36-42 fot. De to siste var kravellbygget og metallfast under vannlinjen, dvs kobberklink og bronse spiker i tillegg til trenaglene. Metallfast skulle bli Archers standard (med noen unntak hvor prisen var presset til et minimum).

• 1870 – Annonserer at han bygger etter tegninger
• 1872 – Første losskøyte
• 1872 - «Anvisning til konstruktion af lystfartöier og både»
• 1877 – Bølgeformteorien gjør Archer verdensberømt
• 1882 – Archer bestemmer seg for at losskøytene skal få jernkjøl og kravellbygges
• 1886 – Ridder av St. Olavs Orden
• 1892 – Archer gikk inn for dedikerte redningsskøyter
• 1893 – RS 1 COLIN ARCHER ble skapt
• 1894 - Hamningberg-aksjonen som reddet fiskere og Redningsselskapet
• 1895 – Losskøyteikonet GARIBALDI
• 1897 – Archer-typen kopieres landet rundt
• 1909 – Archer kunne hvile på sine laurbær

1870 – Annonserer at han bygger etter tegninger

I 1870 bygde han kutteren MINNIE på 34 fot hvor tegningen viser at han bygde etter deplasementskurve og han annonserte at «Tegninger kunne om ønskes tilstilles til Aprobation». MINNIE ble forsøkt solgt som losbåt, men losene ville ikke ha hekk da den kunne slå inn skutesiden på seilskutene ved bording. Dessuten er kutterformen dyrere å bygge enn en skøyte.

1872 – Første losskøyte

Archer hadde til nå bygget gaffelriggede skøyter, kuttere og plattgattere som lystbåter og tollkuttere hvor de større var kravellbygget.

Hele kystens losskøyter var imidlertid klinkbyggede da dette er en rimeligere byggemetode, og Archer valgte derfor også klink.

Sørlandslosene foretrakk gaffelrigg, men losene i Ytre Oslofjord og Telemark, brukte spri. Spririgg er mye billigere enn gaffel og Archer brukte derfor spri på de første båtene for å komme inn på det lokale marked.

Archers skroglinjer hadde største bredde langt aktenfor midtskips og fikk derfor skarp baug og fyldig akterende. Dette var radikalt annerledes enn alle andre losskøyter som hadde nullspantet godt foran midten og var butte i baugen.
Hvalersskøytene var kjent for sine gode seilegenskaper. Los- og fiskeskøytene hadde gjort rent bord i en stor regatta i Gøteborg året før, og Archer valgte Hvalersskøytenes karakteristiske krumme stevnprofiler; et smart markedsføringstriks!

Tegning av Archer første losskøyte 1872, men her ført i pennen av Risørs store skipskonstruktør Jens Brandi i 1876.

Jens Brandi, 2 år yngre enn Archer, bodde i 1875 i Oslo og hadde fått en bestilling fra det finske losvesenet. Han gikk til Archer som da hadde rukket å få seg et navn ved å vinne regattaer både med lystbåter og losskøyter. Brandi rentegnet deretter Archers losskøyte for deltagelse i verdensutstillingen i Philadelphia i 1876 med håp om flere internasjonale ordre til gode priser og bestille hos Archer. Det ble ingen bestillinger, men Brandi fikk gullmedalje for tegningen.

Brandis tegninger er, som dere ser, svært fint utført og tekstet med sirlig håndskrift.
Tittelen på tegningen er i blokkbokstaver og disse er også lett kjennelig på de tegninger som Brandi senere rentegnet/kopierte for Archer 1884-1890, bl.a. VENUS 1889 hvis tegning er godt kjent.
Brandis arbeid for Archer besto i at når Archer hadde bygget en båt og ikke trengte konstruksjonstegningen foran seg, sendte han den med dampskip til Brandi i Risør hvor Brandi tegnet en fin kopi.
Archers konstruksjonstegninger er på rutepapir og har ofte mange rettelser og notater. Kopier av tegninger ble ofte levert sammen med båtene, særlig lystbåtene. Archer trengte også fine tegninger for å vise til nye kunder og til publisering i båtblader og tidsskrift. 

1872 - «Anvisning til konstruktion af lystfartöier og både»

Archer publiserte «Anvisning til konstruktion af lystfartöier og både» i en artikkelserie i "Polyteknisk Tidsskrift" våren 1872.
Der presenterte han de matematiske teorier. Han publiserte også mange linjetegninger, inklusive sin første losskøyte, som da riktignok ennå sto på beddingen.

Fredrik Henrik af Chapman(1721-1808) blir regnet som den som gjorde skipskonstruksjon til et ingeniørfag. Han utviklet matematiske beregninger av en båts vekt, stabilitet, seilbalanse m.m. Han utviklet også deplasementskurven som er skrogets volumfordeling. Etter modelleksperimenter mente han at deplasementskurven sulle følge en matematisk kurve, en parabel. Dette var noe Archer fattet interesse for og Archers første båter er tydelig konstruert med Chapmans parabel i deplasementskurven.
Chapman mente også, at nullspantet skulle stå 1/3 fra baugen som var i tråd med samtidens oppfatning. Man mente en fisk, som torsken med stort hode og slank hale, var ideell også for båter og skip. Dette var ikke Archer enig og hellet her mer til en annen teori av Scott Russell.

John Scott Russell (1808-1882) kom med en teori som var helt annerledes enn Chapman. I 1834 lagde Scott Russell modeller av 120 forskjellige skrogformer som ble testet i vann. Han fant ut at største bredde (midt/nullspantet) skulle være vel aktenfor midtskips, 60% fra baugen. Dette utfordret datidens teorier om effektive skroglinjer.
Den gamle skrogformen "Cod's head, Mackrel tail", ble snudd bak fram. Dette falt ikke i god jord hos skipsingeniørene og det skulle gå mange år før dette ble akseptert og senere bevist av flere; idag allmenn kunnskap.

Dessuten mente Scott Russell at vannlinjene skulle følge bølgers matematiske kurver. Teorien ble kalt «Bølgelinje-teorien».
- Forskipets vannlinjer skulle ha sinuskurver. Sinuskurve er den naturlige bølgebevegelse og er meget skarp i endene.
- Akterskipet skulle ha en Trokoidekurve som er kurven for bølger i vann. Denne kurven kan variere fyldigheten etter høydeforholdet på konstruksjonssirkelen.

Men Scott Russells matematiske linjer styrer skroglinjene strengt og disse er ikke lett å bruke korrekt på mindre båter med større bredde.
Archer benyttet da en kombinasjon av de to konstruktører. Chapmans deplasementskurve med parabel ble benyttet, men med største bredde godt aktenfor midten etter Scott Russells anvisning. Vannlinjene ble gjort så hule som mulig, men uten å følge matematikken til Scott Russell.

Deplasementskurve for 1872 losskøyta gjengitt Polyteknisk-artikkelen; baugen er til høyre.
Den stiplede linjen er parabelen med manuell forlengelse som foreskrevet av Chapman, men største bredde er etter Scott Russells teori, 60% fra baugen.

Losskøytas deplasementskurve har nullspantet (største bredde) godt aktenfor midtskips og får derved skarpe linjer i forskipet og fyldigere linjer akter. Dette var motsatt av andre båtbyggeres losskøyter og skroget var snudd bak/fram.

Selv om Anvisningen var stilet til «amatører i skibskonstruktionen», kom han likevel med denne anbefalingen til losskøytebyggerne «at en smule kjendskab hos vore bådbyggere til de hjelpelmidler, som videnskaben gjör tilgjængelige for os, ikke vilde være noget tilbageskridt.»

I og med at dette var før han hadde sjøsatt sin første losskøyte, ble han nok sett på som i overkant belærende og norske båtbyggere vendte ham ryggen. Dette skulle vare helt til redningsskøyta hadde vist sin sjødyktighet over 20 år senere og hans konstruksjoner ikke lenger kunne forbigås.

1877 – Bølgeformteorien gjør Archer verdensberømt

Archers bølgeform-teori på deplasementskurven på losskøyta KRABBEN i 1876.

Teorien ble publisert internasjonalt i 1877 i The Field og året etter fikk han holde foredrag i «Institution of Naval Architects» i England.
Scott Russells teori var den ledende teorien, men svært mange hellet nå til at Archers hørtes mer riktig ut. Den var også lettere å bruke og ga konstruktørene større frihet i linjeføringen.

Med ett var Colin Archer på alles lepper og verdenskjent.

1882 – Archer bestemmer seg for at losskøytene skal få jernkjøl og kravellbygges

November 1881 forliste Norges mest berømte los, Ulabrand, ved kullseiling mellom Færder og Svenner.

Fra 1879 hadde Archer levert lystbåter med store jern- eller blykjøler, og de fleste kravellbygget. I tillegg til den utvendige ballastkjølen, var også den samlete vekt av ballast og kjøl vesentlig mer enn tidligere.
Revolusjonen på losskøytene var således ikke av teknisk karakter, men å få losene til å akseptere det nye, og det var ikke gjort i en håndvending.
Første ordre var faktisk mai 1883, og til Vardø losforening overraskende nok. Jernkjølen gjorde båtene dyrere, men losforeningen var sponset av brennevinslauget og ville slå et slag for sikrere båter i nord. Losforeningens mann Claus Petersen var i marinen og skrev kontrakt med Archer i Horten.
Nå hadde Archer fått blod på tann og den ene losen etter den andre ble overtalt til det nye. Først ut sørpå ble Wilhelm Josephsen i Nevlunghavn som fikk sin skøyte høsten 1883. Han skrøt uhemmet og ble en god markedsfører for Archer.

1886 – Ridder av St. Olavs Orden

Archers losskøyter gjorde rent bord i Arendalsregattaen.
De tok 1,2,3,4 og 6 & 7 plass i en 2-revs kuling og Archer ble hedret med ridder av St. Olavs orden for hans arbeid med forbedring av losskøytene.

Losskøyta AMALIE var vinneren i Arendal.

Regattaen 1895 i Kristiansand. Archerbåter er merket med gul ramme.
Lystbåtene til Archer gjorde det også godt i sine klasser.

1892 – Archer gikk inn for dedikerte redningsskøyter

Redningsselskapet ble stiftet juli 1891 og senhøstes nedsatte de en 4-mannskomite som skulle se på et forslag fra selskapets Gunnestad om å bygge to større dedikerte redningsfartøy.
Før komiteen hadde publisert noen konklusjon, kom i februar 1892 en fralandsstorm fra Vestfold til Sørlandskysten og mange fiskere kom i nød og omkom. Archers losskøyter med jernkjøl utmerket seg som redningsfartøy og fiskere ble reddet og slept i land.
Man mente da det var bedre om alle losene fikk losskøyter av Archer-typen istedenfor dedikerte redningsskøyter. Det ville være en rask, og for Redningsselskapet rimelig løsning, til å få et landsdekkende redningsvesen.

Langesund som hadde mistet mange fiskere i stormen, startet raskt en pengeinnsamling og bestilte en losskøyte med jernkjøl hos Archers tidligere formann, Thor Martin Jenssen i Porsgrunn. Archer fikk også en bestilling, fra Bergen, og Bergen kjøpte også inn en 4 år gammel losskøyte. Tanken var at redningsskøytene skulle være losskøyter av Archer-typen, med jernkjøl, kravellbygget i eik og med synkefrie innredning eller flytetanker. Størrelsen skulle være som de største losskøyter til da, 41-42 fot, bygget av Thor Martin Jenssen .

Komiteen kom med sin innstilling 30 april hvor et medlem mente man ikke skulle bygge nye skøyter i det heletatt, men gjøre eksisterende los- og fiskeskøyter synkefrie.
Archer, med komiteens flertall, innstilte imidlertid på bygging av redningsskøyter og skrev: «Man fandt dog at maatte fraraade at disse Skøiter bliver bemandede med Lodser, idet man antog, at dette vilde komme i Kollision med Lodsvæsenet og med den fri Konkurance blandt Sjølodserne.»
Dvs. komiteen gikk inn for dedikerte redningsskøyter.

1893 – RS 1 COLIN ARCHER ble skapt

Av losskøyter i kravell med jernkjøl, hadde Archer nå bygget 16 stk og Jenssen kanskje 10 stk. Utenom Archer og Thor Martin Jenssen, var det kun Risør som bygget tilsvarende. Nevnte Jens Brandi hadde flyttet tilbake til Risør da seilskutebygging tok slutt i slutten av 1870-tallet og hadde tegnet Risørs første kravellbygde losskøyte med jernkjøl i 1891 og en ny var nå under bygging. Disse var naturlig nok, siden Brandi hadde rentegnet for Archer, av Archer-typen, men mer moderate i bauglinjene enn Archers.

Da Redningsselskapet hadde sitt generalmøte i juli 1892, bestemte mann å bygge to redningsskøyter av Archers losbåttype. Siden både Jenssen og Archer allerede hadde bestillinger fra de lokale redningsforeningene, ble det utlyst en konstruksjons- og anbudskonkurranse til resten av landets båtbyggere for bygging av tilsvarende losskøyter og Archer ble bedt om å lede en bedømmelseskomite for å sikre sjødyktigheten av de innkomne forslag.

Selv om det i konkurranseutlysningen ble kalt redningsskøyte, var det klart fra diskusjonene både på redningsselskapets generalmøte og i avisene, at dette skulle være mønsterskøyter for losene slik at alle loser ville skaffe seg slike og trygt være i stand til utføre redningsoperasjoner. Skøytene skulle bemannes av losene slik at Redningsselskapet slapp heltidsansatte for redningstjeneste.

Til konkurransen kom det også en smal og dyp skøyte med to master og svært høyt fribord. Seilføringen var liten så dette var en hardværsbåt mindre egnet for losing. Denne, kalt STJERNEN, var tegnet av Chr. Stephansen fra Arendal og han poengterte at riggen var spesielt tilpasset redningstjeneste. Dette ville da bli en dedikert redningsskøyte, mindre egnet for losene som knivet om oppdragene, og da kunne den også gjøres større enn losene ville ha, og Archer gikk inn for denne som konkurransevinner og fikk 2 av de 3 andre komitemedlemmene med på det. Linjene var noe spesielle med innsvinget skuteside og Archer fikk oppdraget med å modifisere/normalisere dette. Han benyttet også anledningen til å strekke den to fot og dette ble til RS 5 LIV.

Stephansens høye fribord og hardværsrigg hadde satt en ny standard for bedømmelse av båtene, særlig sett som dedikerte redningsskøyter, og de andre skøytene var langt fra å tilfredsstille dette.
Archer fikk også komiteen, og Redningsselskapet, til å gi ham ordren på den andre skøyta som skulle bygges. Det skulle være en losskøyte, men større enn han hadde bygget før.
Archer kuppet det hele og bygde en renspikket redningsskøyte i tråd med Stephansens, med høyt fribord og to master.

Archer baserte linjene på sin siste losskøyte STRAAHOLMEN som denne sammenligning av spanterissene tydelig viser.

Jens Brandileverte en flott tegning til konkurransen og fikk 3dje premie. I Risør hevder man at RS 1 er kopiert fra Brandis tegning, men som vist over, er RS 1 tegningen basert på Archers STRAAHOLMEN. Brandis er en flott losskøyte, men som redningsskøyte ble den altfor spe med lavt fribord, for lite deplasement (volum) og liten jernkjøl.  Men den ble malen for de første losskøytene i kravell i Risør som ble bygget av Nils Eriksen Narviken fra 1891.

1894 - Hamningberg-aksjonen som reddet fiskere og Redningsselskapet

Første driftsåret var det således tre losskøyter og to 2-mastede redningsskøytene i tjeneste. Man fant fort ut, som komiteen med Archer, at redningstjeneste kom i konflikt med losing, og losene trakk seg. Redningsselskapet fikk da hele kostnaden med bemanning og fremtidige nybygg og videre drift så ikke lys ut.

RS1 COLIN ARCHER og RS 5 LIV

Redningen ble redningsaksjonen i Hamningberg ved Vardø i mai 1894. Stormen sto rett inn i den åpne bukta og sjøene brøt. Oppankrede fiskebåter slet ankerfestene og ble knust i brenningene. RS 1 COLIN ARCHER seilte inn og plukket opp 22 som signaliserte etter redning. Mange hadde ikke tro på at skøyta kunne komme seg ut igjen, og ble i sine båter.

Men skøyta bautet seg ut av havna mot vind og sjø. Dette var seilegenskaper i storm som overgikk alles fantasi.

Vel ute la en brottsjø skøyta ned med mastene i vannet. De reddede under dekk trodde det var slutten for skøyta og ville ut. Men med jernkjøl og ballast, rettet båten seg som ved et mirakel. Slike sjøegenskaper hadde ingen trodd var mulig. Vel i Vardø, ventet et telegram om at nå ville flere reddes, så COLIN returnerte og ytterligere 14 ble hentet ut fra brenningene.

All skepsis mot en seilende redningsskøyte var bokstavelig talt blåst bort og hele kysten dannet foreninger for innsamling av midler til Redningsselskapet.

Redningsskøytenes arbeid besto mye av å slepe inn fiskebåter til sikkerhet mens vinden økte. RS 1 COLIN ARCHER var bredere enn RS 5 LIV og hadde derfor mer stabilitet og slepekraft, og ble derfor den fortrukne konstruksjonen for vider bygging.

1895 – Losskøyteikonet GARIBALDI

GARIBALDI sjøsatt 1895. Wilhelm Josephsens 3dje Archerskøyte.

I 1895 bygget Archer ikonet av sine losskøyter, den 40 fots store GARIBALDI, den tredje til Wilhelm Josephsen. Linjene er usedvanlig velformede og båten rask og komfortabel i sjøen.
GARIBALDI vant største losbåtklasse i NFL (KNS) landsregatta samme året.
Båten ble senere kjøpt til jordomseiling av Erling Tambs (som senere eide RS 28 SANDEFJORD) og han skrøt uhemmet av TEDDY som han kalte båten.

Archer var så fornøyd med GARIBALDIs linjer, at de ble brukt som mal til en ny tegning for redningsskøytene, den såkalte Svolvær-tegningen da RS 12 SVOLVÆR ble bygget etter denne i 1897. Proporsjonene til RS 1 ble beholdt, så endringen var mest kosmetisk.

1897 – Archer-typen kopieres landet rundt

Dette året ble losskøyta FRITHJOF II på 42 fot sjøsatt. Den er bygget av Archers tidligere formann Thor Martin Jenssen i Porsgrunn og er uten jernkjøl. Den nye skøyta er konstruert av Fredrik Johannessen (1873-1951). Skøyta var av Archer-typen med største bredde (midtspantet) godt aktenfor midtskips. Linjene er svært like Archers GARIBALDI. Forskipet er skarpt, men lagt ut omtrent 10-15 cm til mer moderate linjer enn GARIBALDI. Midtspantet var dypt for plass til mye ballast langt nede.
FRITHJOF II var landets største til da og lengde gir både hurtighet og sjødyktighet. Og uten jernkjøl til en konkurransedyktig pris.

Losen var Thor Andersen Ula, sønn til Ulabrand. Thor hadde hatt to Archerskøyter bygget 1886 og 1891, men var ikke fornøyd, særlig ikke med den siste. Den skarpe baugen gjorde den våt i motsjø og tung på roret. Dette var ikke den første losskøyta Archer hadde fått tilsvarende klager på; faktisk klaget også han som fikk den første i 1872. Archer linjer ga raske båter, så losen måtte velge mellom en rask og noe mer ukomfortabel båt, eller den gamle form med mer komfort, men mindre sikker og ikke rask så man mistet oppdrag.

Archer hadde løst barnesykdommene med STRAAHOLMEN i 1892, men jernkjølen gjorde dem dyrere.
FRITHJOF II var vellykket uten jernkjøl og snart droppet også Risør jernkjølen, mens Archer ikke ville gi slipp på jernkjølens ultimate sikkerhet.
Fra GARIBALDI i 1895 til Archer la ned verftet i 1909, fikk han bare bestilling på 4 losskøyter til norske loser (8 til Finland). Thor Martin Jenssen hadde ordrebøkene fulle, samme med Risør, og snart bygde hele landets båtbyggere los- og fiskeskøyter av Archer-typen, men uten jernkjøl.

Med Archer-typen menes her dypere båter med mye ballast og skarpere baug enn tidligere. Mange var kravellbygd, men noen holdt på klinkbygging og endret form.
Risør som først bygde etter Brandis tegninger med største bredde aktenfor midten, gikk allerede fra 1900 noe tilbake mot det gamle hvor akterenden var slankere enn baugen, men baugen var likevel mye skarpere enn den gamle form. Og dypgående og ballastmengde var økt betydelig.
Lista-området bygget både klink og kravell og hadde svært fyldig akterende, med tydelig største bredde godt aktenfor midtskips.
Nord-Norges skøyter hadde tydelig forbilde i redningsskøytene og de 3 fiskeskøytene Archer hadde levert der 1895-97. Fiskeskøyta ble senere oppgradert med detaljtegning av akterstevn med motor, gratis til båtbyggerne .   

1909 – Archer kunne hvile på sine laurbær

Fra 1907 skrev Archer til kunder at han ville legge ned, men spennende bestillinger gjorde at han fortsatte på høsten likevel. Sommeren 1909 døde hans unge formann, konstruktør og arvtaker, Axel Harman, uventet.
Archer var 77 år og la ned arbeidet.

• Archer hadde nå reformert losskøyta til en trygg båt og alle landets båtbyggere hadde kommet etter.
• Han hadde skapt redningsskøyta.
• Hans lystbåter hadde utmerket seg på resultatlistene og ble ansett som de vakreste.
• Og han hadde bygget den sensasjonelle polarskuta FRAM.

Colin Archer kunne legge inn årene og med god samvittighet hvile på laurbærene.