Colin Archers historie av Jeppe Jul Nielsen.
Den gamle form utvikles til den Moderne form
Utdypende artikkel til Colin Archers historie - av Jeppe Jul Nielsen, Risør
Både seilskuter og mindre fartøy i Europa hadde i århundrer hatt "Midtspantet" (størst bredde) et betydelig stykke foran midtskips, ofte kun 1/3-del fra baugen, så forskipet ble kort og akterskipet langt og slankt. Dette er blitt kalt "Cods Head - Macrel Tail".
I tillegg var baugen ekstremt fyldig og butt, som vi idag kjenner fra mange Hollanske båter og replica som er bygget av skip fra 1700-tallet eller før. Den butte baugen ble kalt "Apple Bow", og gjorde båtene trege, særlig i motvind, men de fyldige linjene ga god lastekapasitet og stabilitet. Et fyldig forskip gir gode egenskaper i medsjø, men den butte eple-baugen var ekstrem og sinket skipene unødig ga dårlige manøvreringsegenskaper.
Ostindiefararen
GÖTHEBORG, opprinnelig fra 1739.
Her ses tydelig "Eple-baugen"; her på Risør
Trebåtfestival i 2009.
I Europa var det vanlig å vente på gunstig vindretning og for langfart seilte man i passaten der man hadde medvind. Lastekapasitet ble derfor prioritert fremfor hurtighet i motsjø. Dette ble også forsterket ved at havneavgifter var basert mer på lengde enn lastekapsitet.
Med stødig passatvind hadde USAs østkyst og Jamaica, Karibien og Bermuda behov for gode bidevindsegenskaper og båtene dere ble skarpere i baugen og rigget med gaffelseil. I tillegg førte den engelske "Navigasjonsakten" (enerett for Engelske båter til frakt innen imperiet) førte til utstrakt smugling mellom de Karibiske øyene og Amerika. For å komme unna engelske krigsskip på vakt, hadde amerikanerne derfor ekstra behov for fart. Og kunne de seil godt mot vinden var de amerikanske båtene trygge selv om de var langt mindre.
Baugen ble gjort skarpere og høyere. Disse hadde også et "innknepet" midtspant og var lave i fribordet og ofret lastekapasitet for hurtighet. På slutten av 1700-tallet ble de kalt "Clipper" etter det engelske ordet "clip"; kanskje både klipping av reisetid og bølger samt fra gammelt av brukt om hurtig flyve-flukt.
Klipperbaugen ble tatt i bruk på hele østkysten, størrelsen på båtene økte og de fikk to master med skonnertrigg.
Blandt
de mest kjente er Baltimore
klipperne.
Etter hvert tok også lastebåtene i bruk den skarpere klipperbaugen og tidlig på 1800-tallet ble noen rigget som fullriggere (råseil på tre master) for langfart på Kina og Sør-Amerika. Se Clippers.
Ann
McKim på 143 fot bygget 1833 av Kennard & Williamson,
Baltimore.
Engelskmannen John Scott Russell (1808-1882) testet i 1834 modeller av 120 forskjellige skrogformer. Han fant ut at midtspantet skulle stå vel aktenfor midtskips og at vannlinjene skulle følge bølgers matematiske kurver. Teorien ble kalt «Bølgelinjeteorien» og matematikken ga ekstremt hule vannlinjer i baugen.
Dette utfordret datidens teorier om effektive skroglinjer. Skrogformen ble snudd bak fram og hule linjer i forskipet hadde vært bannlyst.
Scott Russells bølgematematikk var langt forut for sin tid og ble ikke fullt bekreftet før datamaskinene fikk nok regnkraft på 1960-tallet. Selv om matematikken var avansert, er kurvene meget lett å fremstille, kun med passer og kurvelinjaler, så alle konstruktører kunne lett ta dette i bruk.
Det
var riktig at midtspantet skulle stå
aktenfor midtskips, men
at matematikken skulle styre skroglinjene,
var en feilslutning og mange konstruerte nok mer på
øyemål enn å følge
matematikken.
Men det lange forskipet og
de skarpe linjene i baugen, ga meget raske skip
og skroglinjene var revolusjonert for alltid.
Den moderne
form var født.
Dampskip
hadde selvfølgelig stor nytte av de skarpe linjene som ga
hurtighet og sparte drivstoff. Postskip og marinen var
også tidlige ute med å prøve nye linjer.
Seilskip som også trengte hurtighet, som passasjer
og ikke minst los og regattabåter, var tregere til
å begynne med de nye linjene. Men etter noen
hendelser kom også de etter.
45 fot store MOSQUITO, en regattakutter tegnet av engelskmannen Thomas Waterman i 1847, har tydelige Scott Russell linjer. Den fikk en stor 1-mastet gaffelrigg, ble bygget i stål og sjøsatt i 1848. MOSQUITO var mye mindre enn sine konkurrenter, men var likevel en trussel mot dem. Det ble lagt merke til, men uten at noen tok etter dens linjer med et første, dessverre for engelskmennene, skal vi se.
Konstruktør
George
Lennox Watson (1851- 1904) uttalte senere at MOSQUITO
ville ha vakt mye mer oppsikt om hun hadde vært utenlandsk
("profet i eget land-syndromet").
Men MOSQUITO seilte regattaer med stor suksess i 40 år og ble
deretter en suksessfull losbåt i Barrow-in-Furness.
Amerikanske losskonnerter kappet, som de norske, om å komme først fram til kundene. De hadde også regattaer og losskonnertene ble da starten på regattaseilingen.
I 1849 ble den amerikanske losskonnerten MARY TAYLOR forlenget med 18 fot i baugen etter at de amerikanske båtbyggerne ble kjent med Scott Russells testforsøk og teorier. MARY TAYLORs hurtighet som losbåt og suksess på regattabanen førte til konstruksjonen av den legendariske losskonnerten AMERICA på 100 fot året etter.
Amerikanerne ønsket å markedsføre amerikanske skip på Verdensutstillingen i London i 1851 og hadde en utagningsseilas for å velge båt å markedsføre. Til regattaseiling hadde amerikanerne utviklet mer ekstreme regattaskrog enn losskonnertene og AMERICA måtte seg slått av en av disse. Men regattabåten var for ekstrem, flatbunnet og overrigget, til å kunne seiles over Atlanteren, så AMERICA ble valgt.
Engelskmennene
arrangerte en regatta for å
prøve seg mot amerikanerne. Nevnte MOSQUITO deltok desverre
ikke, den var kanskje også litt liten i denne regattaen.
Scott Russells egen konstruksjon,
stålskonnerten
TITANIA fra 1850 skulle delta, stilte på startlinjen
sammen
med 18 andre båter, men startet ikke av ukjente grunner.
De andre
engelske båtene var alle av den gamle form med midtspantet
langt
fremme og fyldige i baugen.
AMERICA vant suverent over alle de engelske. Premien, "The Ugly Mug", ble grunnlaget for AMERICAS Cup.
AMERICAs seier satte fokus på dens moderne linjer og dette endret nå regattabåtenes form i Europa, nesten over natten. En båt, 82 fots kutteren ALARM fra 1830, bygde ny baug og ble 20 fot lengre før neste sesong. Med ny baug og ny tomastet skonnertrigg, hevdet den seg godt i regatta i 15 år til, slo også ved en anledning AMERICA og ble en av de mest berømte engelske regattabåtene av sin størrelse på denne tiden.
.
For
amerikanerne var ikke skrittet til Scott Russells moderne linjer
på lasteskip så stort, så
fra ca. 1840 begynte de
utviklingen av hurtigere seilskuter som 10
år senere ble til de første ekstremklipperne .
Se også Klipper
på norsk Wiki.
Ekstremklipperne passet best til lett last og passasjerer. De fikk
meget stor seilføring for hutighet.
Amerikansk
ekstremklipper bygget 1852.
De engelske te-klipperne CUTTY SARK og TERMOPYLAE så ikke dagens lys i før i 1869 og 1872, men var til gjengjeld de raskeste.
Ekstremklipper SALAMIS bygget 1875 ->
Skipsbyggere
og redere av lasteskip var skeptiske til endring av baugen og
havneaviftene beskattet forsatt lengde istedenfor
lastekapasitet, så
det tok mer tid før lasteskipene i Europa endret form.
Engelske
lasteskip var dessuten beskyttet av "Navigasjonsakten"
fra 1651 (enerett til å frakte varer innen det Britiske
imperiet).
Men i 1850 opphevet England Navigasjonsakten,
havneavgiften ble endret, konkurransen hardnet og europeerne
måtte ta etter den
amerikanske formen.
Den
moderne form med midtspantet godt aktenfor midten og Scott-Russell hule
vannlinjer, egnet seg for klipperskip som fraktet passasjerer
eller lett volumlast som te og ull, men ikke for skip som skulle
tunglastes. Men de fikk likevel helt andre linjer enn tidligere.
De flyttet midtspantet akterover til såvidt foran
midten. Baugen ble betydelig skarpere og fribordhøyden i
baugen ble økt betraktelig. Samtidig ble de overdrevet
høye oppbyggene akter fjernet. Med mindre vindfang akter
kunne seilsenteret flyttes akterover, formasta kom lengre fra baugen og det
ble et mye mer fornuftig arrangement av baugspryd/klyverbom og forseil.
Det
at lasteskipene beholdt midtspantet foran midten, har både
med trim
under lasting og sjøegenskaper som tunglastet i stor
medsjø.
Store skip
er relaitvt smale og ganske parallelle midtskips, så
midtspantets
plassering er ikke her like viktig som på mindre
båter
som skøyter hvor bredden er mye større. Det
viktigste var
at baugen fikk en helt annen utforming, den skarpe Klipperbaugen.
I
Norge var Ananias
Dekke
(1832-1892) (Georgernes verft) og Jens Gran
(1828 -1894) (Graneverftet) i Bergen de fremste
konstruktørene og skipsbyggerne av seilskuter
med Amerikansk form. Begge var i 1852-54 i USA hos den
berømte skipsbyggeren Donald
McKays verft i Boston og lærte den Amerikanske
skrogformen.
I 1856 sjøsatte Dekke sin første
konstruksjon med klipperbaug, den første "Dekkeskapning".
I resten av Norge, og Skandinavia, tok det ennå mange år før lasteskipene endret form.
Svensk
seilskute fra 1860-tallet. Baugen er modifisert, en
klipperbaug, men mye fyldigere enn Dekke og Gran tegnet.
Tellef Lassen (1846 - 1936) fra Arendal ble også en kjent konstruktør av seilskuter med klipperbaug. Han ble utdannet i Tyskland 1864-68 og en skoletegning viser en skonnert ikke ulik AMERICA omtalt over. Deretter jobbet han hos Caird & Company i Greenock i Scotland som i hovedsak bygde dampskip. Cairds dampskip hadde i stor grad Scott Russells moderne linjer. Lassen hadde da solid utdannelse i de moderne linjer og ble kjent for velformede skrog også på seilskutene han senere tegnet. Disse var langt fyldigere enn Scott Russells linjer for å kunne ta mye last.
Tellef Lassen begynte sin virksomhet i Arendal i 1870 hvor han ble med i farens rederi og konstruerte for eget rederi og andre. Han var således mye senere enn Dekke, men før Archers seilskuter.
Colin Archer (1832- 1921) konstruerte sin første seilskute i 1874. Også Archer hadde midtspantet foran midten, men baugen er likevel, selvfølgelig!, skarpere enn akterenden. Archer bygde bare 2 klipperskip på sitt eget verft men i Arendal ble det bygget et 10-talls klipperskip etter hans tegninger. Archer var så sent ute at bygging av seilskuter var på hell.
En av Archers tegninger som det ble bygget flere klipperskip etter i Arendal. Her rentegnet av Jens Brandi.
Jens Brandi (1834-1903) gikk også over til en skarpere baug på 1870-tallet.
HØIDEN
bygget i 1876 i Arendal etter Brandis tegninger. Modell og foto Norsk
Maritimt Museum.
Kipperbaug
på drektig lastebåt. Her PUNCTUM bygget i Moss i
1877. Foto digitaltmuseum.no
Ananias Dekkes skuter med klipperbaug påvirket også mindre fartøy hos andre båtbyggere. Dette ses særlig på jaktene som på slutten av 1850-tallet fikk rettere stevner og skarpere baug. De hadde fortsatt "Cods head-" formen, men kombinert med at de ble større uten at bredden økte like mye, ble skrogene langt mer velformede enn tidligere.
Engelske fiskekuttere ble importert til Norge i stort antall på slutten av 1800-tallet og påvirket norsk skrogform. Engelskmenne hadde Scott Russell i sin midte og noen båtbyggere begynte tidlig å eksperimentere. Men noen gikk for langt med skarphet og uheldige egenskaper skremte kanskje andre, men på andre halvdel av 1800-tallet hadde alle fått en mye skarpere baug enn tidligere.
Kutterne som kom til Norge var naturlig nok eldre båter som engelskmenne solgte etter hvert som de gikk opp i båtstørrelse og senere ha motor. Jeg kjenner ikke til hvilken form disse hadde, men de nyeste har nok hatt moderne form og blitt modell for den norske kutteren som stort sett har ganske moderne form.
Det
er verdt å merke seg, at navnet "Kutter" kommer fra riggen;
en
båt med en mast heter "Cutter" på engelsk.
I Norge er
riggnavnet overført til skrogformen.
Les om kuttere på Wikipedia.
Se oversikt over andre utdypende artikler her.
*************************''''''''''
********************'''''''
Tilbake til Colin Archers historie eller hovedsiden colin-archer.no
********************************************************************'''''''''
Trebåt:
Konstruktør & Konsulent
Hjemmeside:
www.jul-nielsen.no
-&- www.colin-archer.no
Mail: jeppejul(a)online.no - & jeppejul02(a)gmail.com
Tlf
3715 3144 - Mobil 9077 8929 - SKYPE: jeppejul
Adr: Tyriveien 1 -
4950 Risør - Norge
