. Colin Archers historie av Jeppe Jul Nielsen.

Jens Brandi (1834-1903)



Risørs store skipskonstruktør.

Brandi var også marinemaler på si.

Skrevet av Jeppe Jul Nielsen, Risør


Brandis brevhode.

Jens Brandi ble født i Risør i 1834.
Slekten skal ha kommet fra Sveits. Jens var gift med danske Fredrikke. De fikk ikke barn, men det er fortsatt andre slektninger i Risør.

Brandi gikk i lære hos den meget kjente danske skipskonstruktøren N. C. Kierkegaard (litt mer her) som da holdt til i Gøteborg. Kierkegaard konstruerte flotte seilskuter, utførte nydelige tegninger og Brandis tegninger viser at han ikke sto mye tilbake for sin læremester. 

Brandi var ferdig med læretiden i 1852 og bygging av seilskuter var da på topp. Eksport av norsk trelast var stor og økende og i 1850 hadde England opphevet Navigasjonsakten; engelske skips enerett til å frakte varer innen det Britiske imperiet. Norge var den gang et lavkostland med lønninger under det halve av Englands og kunne underprise engelske redere og likevel tjene gode penger.
Så kom Krimkrigen i 1853-56 med stort fraktbehov og eventyrlige fraktpriser. Norske redere kunne tjene inn hele byggesummen på én tur!

Bodde i Oslo og arbeidet for Brinchekrana


Annonse 1871 i Morgenbladet.

Etter læretiden flyttet Brandi til Oslo (Christiania). Her jobbet han lenge for verftet Brinchekrana. Mange skip skal ha bli bygget etter hans tegninger der.
Sjøfartsmuseet på Bygdøy har mange av Brandis konstruksjonstegninger.
21 tegninger er signert i Oslo 1869-1885. Museet har navngitt disse; bark dampskip HARALD HARDRAADE 1870, bark SNEFRID, bark ROSA og bark BJØRVIKEN 1869.


Bark ROSA bygget 1867 på Brinckekrana. Info og foto sjohistorie.net

Arendal til Kragerø-oppdrag

Selv om Brandi hadde hovedbolig i Oslo, hadde han også et hus i Risør for oppdrag i distriktet, og for fritid.



Brandis hus idag. Det ligger rett over veien fra Kunstparken. Det flotte treet har sikkert også stått der siden Brandis tid.

12 av tegningene på Sjøfartsmuseet er datert 1852-58 med sted Risør.

Mange skip, opp mot 20, skal ha blitt bygget på Risøya ved Gjeving på O. A. Olsens skipsverft etter Brandis tegninger. Dette skal ha vært på 1860-1870-tallet.

Brandi var også meget aktiv i Kragerø og skal også ha vært formann eller arbeidsleder på verft der. Lokalavisa Vestmar skrev i 1873:
«Flere af Kragerøflaadens smukkeste, fordelagtigste og mest hurtigseilende Fartøier ere byggede efter hans Tegninger og tildels under hans Tilsyn, blandt hvilke vi her skulle nævne følgende: Atlantik, Franklin, Aristides, Brage, Able, Niord, Ægir, Jens Brandi, Vigilant og Swift.»
Disse ble bygget på forskjellige Kragerø-verft fra 1862 -1872. De fleste var 3-mastede barker eller barkentin, og to var brigger.

Linjer 1873
Skonnertbrig tegnet i 1873. Tegning fra Norsk Maritimt Museum.

Men han jobbet også for andre verft på Sørlandet. 5 tegninger på Sjøfartsmuseet er signert Arendal 1869-69.
Fullrigger HØIDEN ble bygget i Arendal i 1876.

Høiden 1876
Modell av fullrigger HØIDEN bygget i Arendal etter Brandis tegninger. Modell og foto Norsk Maritimt Museum.


Tekst til maleriet: «Bark ELIDA bygget 1885 Skuggevik, Tvedestrand, Verft Erik Gundersen med byggmester skipskonstruktør Jens Brandi.» Info Norsk maritimt Museum på kulturnav.org & sjohistorie.net.

Konstruktør for kravellbygging

Seilskuter hadde tidligere blitt bygget etter primitive tegninger, dvs tegninger eller kun en spantetabell, for bare 5-7 spant. Disse spantene ble laget og satt opp og så ble de andre spantene tilpasset mellom disse. Krav til nøyaktighet i tegningen var på denne måten liten, men byggingen tok lengre tid.
Skipskonstruktører som Brandi, lagde nøyaktige tegninger hvor alle spantene kunne lages på spanteplanet og settes opp fortløpende. Med mange mann og flere spanteplan, gikk byggingen raskere og mer rasjonelt. Dette var særdeles viktig når skutene ble større.
Konstruktørene fikk derfor godt betalt.
Da mange ennå ikke var vant med denne måten å bygge på, annonserte Brandi at «samt om ønskes Udrisning af samme paa Byggestedet, udføres ved undertegnede».
Brandi var også ofte med å lede det praktiske arbeidet som formann og det ga gode ekstra-inntekter. 

I 1873 deltok Brandi på "Den alminnelige norske Industriudstilling" og hans tegninger fikk god omtale; «især Tegninger fra ... og Skibskonstruktør Brandi roses af Skjønnere».
I 1878 deltok Brandi på Verdensutstillingen Exposition i Paris med tegninger og modeller av en seilskute, en selfanger. Han fikk sølvmedalje for denne.
I 1883 publiserte Brandi i polytekninsk Tidsskrift en artikkel om maskinbøyng av tykke spant.

Det sies at det ble bygget minst 50, kanskje opp mot 100 seilskuter etter Brandis tegninger.

Marinemaler og tegner.

I et notat på Sjøfartsmuseet i Oslo, skal Brandi ha uttrykt at han egentlig hadde ønsket å være marinemaler.
Det finnes noen blyanttegninger og to kjente malerier. Han skal også ha hatt en skissebok, men den ble med hans kone til Danmark etter at han døde.


Jekt med dekkslast seilende i Nord-Norge, kanskje Lofoten. Malt av Jens Brandi i 1894. I privat eie i Trondheim fra 2024. Foto Skanfil.no


Et par blyanttegninger og det andre kjente maleriet, som er i Danmark; her gjengitt i boka "Båtbyggerne fra Risør-distriktet" av Asbjørn Halvorsen i 2022.


Risørmotiv malt eller tegnet av Brandi, årstall ukjent. Denne ble publisert i Aust-Agder Blad 19 sept. 1974, men de visste ikke hvor originalen befant seg. Årstallet er antydet 1850, men det høres noe tidlig ut.

I 1875 skaffet Brandi en ordre til Colin Archer på en losskøyte til det finske losvesenet.

Jeg vet ikke når Brandi og Archer først ble bekjente, men i et brev fra Archer i 1873 til en kunde, går det fram at Brandi har anbefalt ham.

I 1875 Brandi hadde, antageligvis gjennom sitt seilskutenettverk, fått i oppdrag å få bygd tre losskøyter til det finske losvesenet. 

Siden Brandi drev med større skip, var det ikke et oppdrag for ham som konstruktør eller for skipsverft han jobbet på.
Colin Archer hadde startet sin virksomhet i 1867 og fra 1872 bygd losbåter. Han var konstruktør både på båter og seilskuter, hadde ansatte til å bygge, og stor kapasitet. Archer hadde dessuten i 1872 publisert en stor avhandling om båtkonstruksjon basert på nye internasjonale matematiske prinsipper og dette satte ham i første rekke blant norske skipskonstruktører.

Archers losskøyter hadde utmerket seg både i kvalitet og i regatta og det var derfor mer naturlig for Brandi, som fortsatt bodde i Oslo, å henvende seg til Colin Archer istedenfor Risør for dette oppdraget.
Finnene hadde et spesielt ønske: Ballasten skulle være vann i tanker under dørken. Muligens var dette pga. det grunne farvannet så de kunne seile uten ballast innaskjærs og så fylle tankene. Det kan også ha vært for lettere å kunne dra dem på land.
Archer svarte 3/3-1875:
«Hr. Skibskonstructör J. Brandi Christiania
I anledning af Deres Forespörgsel i meget Ærede af 27 f.M. skal jeg tillade mig at meddele at jeg er villig til i löbet af sommeren at bygge de omtalde tre Lodsbaade for det finske Lodsvæsen.
Angaaende Baadenes Störrelse og Form antager jeg at man nogelunde bör holde sig til den af mig i den sidste Tid brukte Model som har vunnet Anerkjennelse her blant dristige Lodse baade for Seilads og Södygtighed.
.... Angaaende den af Hr. Lodsdirektören foreslaaede Metode at anvende Vand til Ballast kan jeg ikke afgive nogen Erklæring grundet paa personlig Erfaring da jeg ikke selv har bygget nogen saadan Baad.»

Brevet er på tre sider hvor Archer belyser diverse tekniske detaljer og fraskriver seg ethvert ansvar dersom vannballast-eksperimentet ikke faller heldig ut.
Archer hadde på denne tiden bygget 5 losskøyter, noen tollkuttere og lystbåter, så oppdraget var viktig og kjærkomment for ham.
Etter utstrakt korrespondanse og møter i Christiania, lagde Archer tegninger og sendte dem til Brandi. Tegningene ble godkjent, en skøyte ble bygd og seilt til Finland.
Det ble med denne ene av de 3 som var forespeilet, så vannballast var kanskje ikke så vellykket.
Men i 1898 kom finnene tilbake med en bestilling på 8 losskøyter, da Archers nye anerkjente type fra 1883 med kravellbygget hudplank og med jernkjøl.

. - Markedsførte Colin Archer i flere land.

Samarbeidet om losskøyta til Finland førte til at det ble et nytt samarbeid for markedføring i utlandet.
I 1876 var det en stor Verdensutstilling i Philadelphia i USA.

Jens Brandi var en meget pertentlig tegner med meget flott utførte tegninger.
Archer var mer fokusert på konstruksjonstegninger og lede arbeidet på både båtbyggeriet og sitt nystartede skipsverft med skonnertbygging, og hadde i tillegg utstrakt korrespondanse om konstruksjonsteori og regattaseiling.
Brandi rentegnet derfor Archers første losskøyte fra 1872 for markedsføring i flere land.


Archer første losskøyte fra 1872, her rentegnet av Jens Brandi for markedsføring i utlandet.

Det ble ingen bestillinger av denne markedsføringen i USA i 1876, men Brandi fikk gullmedalje for tegningen.
I 1880 forsøkte Brandi også å markedsføre Archers losbåter i Middelhavet. Archer skrev til Brandi om materialer og pris og avsluttet med:
«Det skulde være mig kjært om disse oplysninger kunde lede til en Forretning og om vore Baade kunde findes hensigtsmæssige i Middelhavet.»
Men også denne gangen uten resultat.


Morgenbladet annonse 1880 med medaljene fra 1878 og 1876 brukt for alt de var verdt.

Da jeg skulle skrive om Brandi i Risør historielags årbok i 2015, studerte jeg denne losbåttegningen mer inngående. Jeg kopierte på transparenter og la dem over hverandre og da ble det klart at de var helt like, både i linjer, lukeplasseringer og rigg! Risør-skøytene hadde på den tiden en helt annen form, fyldige i baugen og slankere akter, og var gaffelrigget. Archer hadde også hatt gaffelrigg fram til nå, men da han satset på losskøyter etter 5 år, benyttet han spririgg da det var foretrukket av losene i hans distrikt; yttre Oslofjord - Langesund/Nevlunghavn til Hvaler.
Da falt brikkene på plass. Dette var Archers losskøyte som ble omtalt i markedsføringen utenlands. Samarbeidet året før med losskøytene til Finland hadde gitt ideen til mer utenlands markedsføring og Brandi ville få provisjon.

Dette viser også at Tallak Lindstøl i 1923 boka Risørs 200-årige historie, heller ikke visste om dette samarbeidet da han skriver Archer «opptok de linjer» i Brandis premierte losskøytetegning.
Tallak Lindstøl hadde gjort en riktig observasjon, at linjene var like Archers. Men de var ikke bare like; de VAR Archers!

Det kan også nevnes at Risørs store losbåtbygger på den tiden, Nils Eriksen Narviken, uttalte i et intervju i 1888 at han bygget etter andre linjer enn Archer, da Archers linjer var mer for fart, mens Narvikens var mer for sjødyktighet. PS. 2 år senere bet Narviken i det sure eplet og bygget etter Brandis Archer-linjer; se omtale under. Narviken, lokalt kalt Narvika, er navnet på bukta i Nordfjorden ved Risør hvor Eriksen hadde verftet sitt.

. - Spurte Archer om råd, og om oppdrag.

I 1878 sendte Brandi en kuttertegning til Archer og ba om hans betraktninger om konstruksjonen.
Dette må ses i lys av Archer publisering i 1872 om konstruksjonsteori for hurtigere båter og skip. Artikkelen var fullspekket med matematikk og grafiske kurver som gikk over hodet på de fleste.
Så for Brandi ville det være nyttig med Archers analyse av en av sine båter.
Archer svarte:
«Jeg betragter det som en Ære De har sendt mig den til Bedömmelse og vilde nödig fremsette nogen Mening paa en overfladisk Betraktning,… Men da det naa er min Opgave at finde Feil og ikke at rose, skal jeg tilföie at jeg neppe tror der er gjort mest mulig ut af den givne Længde og Störrelse.»
Over fire sider kom han med konkret kritikk av linjer og egenskaper og detaljerte forslag til forbedringer.

Brandi spurte også om Archer hadde noe oppdrag for ham og Archer avsluttet brevet med:
«Jeg haaber at jeg engang skal faa Anledning til at benytte mig af deres vennlige Tilbud at rentegne en Kutter for mig. Det er imidlertid ikke saa at forstaa at jeg haver en saadan under Arbeide da jeg talte med Dem sidst. Jeg vilde kun forhöre mig for det Tilfælde jeg skulde önske det senere.»

Tilbake til Risør. Kontorjobb med skipskonstruksjon på si.

Fra slutten av 1870-tallet minket det på seilskutebygging pga. utstakt dampskipsbygging i utlandet.
Seilskutene kom på billigsalg og norske redere kastet seg over disse og det ble lite nybygging her, og det ble vanskelig med oppdrag for Brandi.

Brandi flyttet derfor tilbake til Risør tidlig på 1880-tallet og fikk jobb på «Lods & Indrullerings-kontoret» og i 1887 ansatt som kemner.
Hans kone Fredrikke underviste i «Pianofortespill» og Brandi ble agent for "La Fonciere" livsforsikringsselskap. Han annonserte også daglig salg av «Kogt Fløde».
Han må også ha hatt noe med det store huset ved siden av, "Brenneriet", da han annonserte rom egnet til snekkerverksted der til leie.

Og Brandi fortsatte skipskonstruksjon på sitt hjemmekontor.
I 1892 ble et flott skip etter Brandis tegninger sjøsatt i Kragerø. Kragerø Tidende skrev bl.a.:
«Ved Afløbningen fik Skibet Navnet KONG OSCAR II. Det er ca. 800 Reg.Tons drægtig og maaler i Kjølen 157 Fod, Bredde 33 Fod og dybgaaende med Last inde 16 Fod.
Skibet er bygget af Furu og Eg og er kobberfast. Det skal rigges som Bark. Ved Afløbningen, der foregik i det mest straalende Veir og hvortil var fremmødt et Par Tusinde Mennesker, spillede Musikken.»


Tekst til maleriet: «Bark ALF - Rederi B.A. Olsen, Lyngør, bygget 1894 av byggmester J. Brandi, Dybvaag.»

Og noen skuter var nå med dampmaskin, som det 600 tonns lasteskipet NOR som ble bygget på Lindstøls Verft i 1897. Det var det første dampskip bygget i Risør, og det var fortsatt i tre.

I 1900 ble dampskipet SPERO sjøsatt i februar. Lokalavisa skrev: «Fint Vær var her i Torsdags - glitrende Solskin paa de store Snemasser. .... og ved 3-Tiden, da Dampskibet SPERO skulde løbe af Stabelen paa Risøens Skibsværft, var der en anseelig Folkemasse tilstede. .. og Skibet gled ualmindelig kjekt og pent ut i Vandet under den ombordværende Mængdes Jubel.
Dampskibet, der er af Træ og bygget af udsøkte Materialer, har en Længde i Kjølen af 166 Fod 6 Tommer, største Brædde paa Spant er 29 Fod, Dybde i Risset er 17 Fod 3 Tommer, drægtig cirka 590 Tons under Dæk, med en Bæreevne til 16 Fods Dybgaaende af ca. 1140 Tons d.w.
- og som det nu ligger paa Vandet, er alle enige om, at det gjør saavel sin Konstruktør Hr. Jens Brandi som sin Bygmester Hr. Erik Lindstøl al Ære. »

Underviste i skipskonstruksjon


Brandi annonse tegneundervisning. Annonse 1878 i Morgenbladet.

Brandi annonserte for undervisning både i Oslo og Risør fra 1877. Det var mange annonser både i Oslo- og Risøraviser til ut på 1880-tallet, så dette må ha gitt en god ekstrainntekt da skipskonstruksjonsoppdrag minket på denne tiden. Det var nok fin å ha læretid hos Brandi på CVen. I en omtale i 1904 av direktør og skipskonstruktør Aamundsen hos Burmeister & Mains Skipsverft, fremheves at han fra 1878-1880 «studerede hos den bekjendte Konstruktør Jens Brandi, Skibskonstruktion og Beregninger af alle Slags.»
Flere av skøytetegningene fra senere konstruktører i Risør har tegnedetaljer i likhet med Brandis tegninger, så det er sannsynlig at de ble undervist i forbindelse med losskøytenes overgang fra klinkbygging til kravellbygging fra 1890 og utover.

Rentegninger for Colin Archer:

Lønnen på losoldermannkontoret var dårlig, og det var lite oppdrag, så 6. februar 1884 skrev han til Archer og spurte om Archer hadde noe arbeid til ham som rentegner/kopiering.
«Herr C. Archer, Laurvig
Det er for kort Tid siden blevet mig fortalt, at De engang – i den senere Tid – skal have tænkt paa at benytte mig i Deres Foretning, men af forskjellige Grunde – fornemmelig af Hensyn til Lön – skal have opgivet denne Tanke. –
Jeg kan ikke vide hvor længe jeg bliver beskjæftiget her ved Lods & Indrulleringscontoret, det kommer altsammen an paa, hvor længe den gamle Oldermand lever og bliver i Tjenesten. Min Lön hos ham er kr 85 pr maaned! At jeg muligens kan blive Indrulleringsbetjent efter ham, kan der være Sandsynelighed for, hvis Foretningen bliver delt, men det er altsammen paa det uvisse.
Skulde De derfor senere hen komme til det Resultat at De maaske kunde have Brug for mig, hvor de af Lön hensyn eller fordi jeg er gift, ikke lade Dem afholde fra at have mig i Erindring.
Har de Brug for mig til Udförelse af nogetsomhelst Tegnearbeide, der kan udföres her i Hjemmet, da vil jeg meget gjerne assistere Dem, thi jeg tager gjerne mod Bifortjeneste, og hvad betaling det Arbeide kan være verd, jeg kommer til at udföre, det vil jeg overlade til Dem selv at bestemme.
Til önskende Dem et godt Nyttaar fremsendes en venlig Hilsen fra Deres hengivende J. Brandi».

Archer svarte 10/2-1884:
«Hr. Skibskonstruktör J. Brandi Risör.
Jeg har modtaget Deres ærede Skrivelse af 6/2 og skal i den Anledning meddele, at jeg ganske rigtig undertiden har tænkt at henvende mig til Dem for at faa udfört Tegnearbeider, hvori jeg ikke er synderlig stiv, men det er hidtil aldrig bleven noget af.
Til at skaffe stadigt Arbeide er min Forretning vistnok langt fra stor nok, men leilighedsvis vil jeg gjerne sende Dem Skidser til Rentegning og vil allerede om et Par Dage sende en saadan til en Lodsbaad som jeg gjerne vilde have færdig saa snart som mulig men savner Tid til at gjöre det selv.
Det skulde være mig kjært om jeg kunde give Dem ret meget at gjöre af dette Slags, men det er der desværre kun ringe Udsigt til for Öieblikket. –
Med en venlig Hilsen er jeg Deres forbindtligst Colin Archer».

Men bare noen få dager senere sendte Archer en konstruksjonstegning som han ba Brandi rentegne. Det er sannsynlig at dette var en av hans første kravellbygde losskøyter med jernkjøl fra 1883. Han ønsket å markedsføre sin nyvinning med fine tegninger. Det ble også laget en modell som ble vist på utstillinger sammen med tegningen.

Archer konstruerte sine tegninger på millimeterpapir som gjorde det lett å gjøre matematiske beregninger. På mange tegninger er det endringer og notater, så dette er tegninger for internt bruk.
For å markedsføre nye konstruksjoner, trengte Archer fine presentasjonstegninger. Det passet derfor bra med en assistent til kopiering/rentegning og det må sies at Brandis tegneutførelse sto over Archers, og tekstingen er med meget sirlig skrift.
Det ble deretter stadig sendt konstruksjonstegninger med dampskip til Risør for kopiering/rentegning. Det var både losskøyter, lystbåter og seilskuter.

Archer var meget fornøyd med Brandis arbeid og kom i sine brev med mange lovord om den flotte utførelsen av tegningene, som 5/7-1884:
«Mit sidste Brev var neppe kommet i Posten da jeg modtog Tegningen hvis Udförelse er alt hvad jeg kan önske.
Jeg har den Fornöielse at vedlegge heri kr. 40 og haaber snart igjen at faa Anledning til at benytte Deres Assistance.»

Colin Archer lystbåt VENUS bygget 1889. Rentegnet av Brandi, signert av Archer.

. - Samarbeidet stoppet brått

I februar 1890 hadde Brandi en kunde til Archer. Kammerherre Lindholm ved Det Danske Hoff, en celeber kunde, ønsket en kuttertegning for bygging i København. Archer dro samtidig til Risør da det skulle arrangeres en stor landsregatta i byen til sommeren.
To uker senere skriver Archer til en skipstegner i Horten som overtok rentegningen i de neste fire år. Og det er etter dette ikke et eneste brev mellom dem.

Vi har ikke skriftlig hvorfor samarbeidet stoppet og hvorfor så brått. Men Brandi hadde da akkurat konstruert den første skøyta som skulle kravellbygges i Risør og det lå i kortene at losskøytene i Risør ville bli sterke konkurrenter til Archers, med samme byggemåte og tilnærmet samme form. Da var de nå konkurrenter og unaturlig at Brandi lenger var på Archers lønningsliste.

. - Samarbeidet med Archer var ukjent fram til 2008

Archer signerte kopiene Brandi tegnet. Så uten kjennskap til Brandis arbeid for Archer, er rentegningene derfor feilaktig i bøker og artikler, antatt som tegnet av Archer selv.

At Brandi rentegnet for Archer var ukjent inntil jeg oppdaget det i 2008 da jeg fikk noen av Brandis tegninger i hende. Jeg så først at teksting og enkelte tegnedetaljer var så likt at det måtte være tegnet av samme person. Deretter gikk jeg ibrevarkivet etter Archer og der lå mange brev til Brandi.


Tittel med blokkbokstaver og sirlig håndskrift satte meg på sporet av Brandis arbeid for Archer.

Dette var sikkert ikke noen hemmelighet i samtiden, men det har bare ikke kommet på trykk.
Det eneste sporet er en avisnotis i lokalavisa i november 1893 da den første redningsskøyta RS 1 COLIN ARCHER viste seg fram i Risør. Brandi var sikkert ombord og da nevnt at han hadde arbeidet for Archer, men journalisten misforsto og skrev at Brandi hadde konstruert RS 1.


Utklipp av notisen hvor journalisten misforsto.

Archer hadde selvfølgelig konstruert RS 1 selv, og det var dessuten 3 år siden Brandi hadde jobbet for Archer.

Brandis skøyter:

Brandi konstruerte, som nevnt, i hovedsak større båter og seilskuter, inntil han konstruerte skøyter fra 1890 for bygging i Risør.

Klinkbygde skøyter til fiske og losing, ble bygget på maler eller etter notat på bordvinkler og bordbredder etter båtbyggerens erfaring. Det var derfor ikke marked for tegninger til disse.
I 1890 ville den lokale prost Håkonsen at også Risør skulle bygge kravellbygde losskøyter som Archer hadde gjort siden 1883. Han fikk Brandi til å tegne lystbåt med losbåt form og han fikk Nils Eriksen Narviken til å bygge denne.

Brandis skøyter hadde naturlig nok fellestrekk med Archers, dvs med midtspantet aktenfor midten med et skarpere forskip enn akterskip.
Dette skiller seg klart fra Risørbygde skøyter. Som nevnt over, uttalte Nils Eriksen Narviken i 1888 at han ikke bygde som Archer, dvs Narviken bygde den gamle form som hadde forskip fyldigere enn akterskipet. Og de var klinkbygget.
Da Narvikens første Brandi-konstruksjon var med i landsregattaen i Risør 1890, ble det skrevet i avisa at «Baaden var en egen Type, svært bred agterover fra Masten», altså et mye fyldigere akterskip enn man var vant til i Risør, men det vi anser som helt normalt nå. Båten som het SØNDELED, fikk god omtale, gjorde det godt i regatta og banet veien for kravellbygde losskøyter i Risør.

. - Risørs første kravellbygde losskøyter

Så i 1891 bygde Nils Eriksen Narviken sin første kravellbygde losskøyte, og den var etter Brandis tegning.
Med kravellbyggingen startet Narviken ny nummerering i bygge-protokollen sin, så det er tydelig at dette var en viktig milepæl i hans båtbyggervirksomhet..

Brandis linjer var mer moderate enn Archers. Flere på begynnelsen av 1890-tallet hadde jernkjøl, men mindre enn Archers. Brandis kravell skøyter ble fort populære.
Lokalavisa skrev i 1893:
«Men i størst Udstrækning drives Baadbyggeriet i Narviken, hvor den erfarne og iherdige Nils Eriksen med sin øvede Arbeidsstyrke i de senere Aar vistnok har leveret flere Lods- og Brugsbaade end noget annet Baadbyggeri i Landet.
Der bygges siden 1891 for det meste af nyere Konstruktion, - kravelbyggede – flere med Jernkjøl og synkefri.
Skibkonstruktør Jens Brandi har tegnet disse nye Baade som har vist sig at tilfredsstille alle rimlige Krav, og hvoraf flere er kjendt for at være de bedste Seilere langs kysten.»

Dette var meget velformede skrog som vi ser av losskøyta under. Men fribordet er noe lavt, lavere enn Archer brukte på samme tid på losskøyter, og meget lavere enn hva Thor Martin Jenssen brukte.
På slutten av 1890-tallet ble jernkjølen droppet.


Brandi losskøyte. Dette er en regntegning fra 1899, men var nok ganske lik de fra 1891.

En tegning med samme linjer som losskøyta over, er signert Christen Halvorsen Frøyna 1893. Tegning har også tegnetekniske likheter både i strek og nummerering, eneste skille er en annen spanteavstand. Dette tyder på Brandi underviste båtbyggerne i Risør.

. - Fiskeskøyter; typen som ga grunnlaget for begrepet Risørskøyter

Brandi tegnet også fiskeskøyter. Hans tegning har tydelig blitt brukt i undervisning og gjengitt påsatt mål for spanteplan og oppsett.
Men; i boka Norsk havfiske av Johan Hjort i 1905, er den omtalt som Barmenskøyte. Barmen er den store øya som deler fjorden ved Risør i to deler, og helt innerst i NV er det en gård med en vik som heter Barmen. Her har det vær båtbygging fra tidlig 1800-tallet til litt ut på 1900-tallet. Søren Olsen Barmen (1865-1963) drev båtbygging der sammen med 10 år eldre bror etter farens død i 1882.
Søren har høyst sannsynlig bygget etter Brandis tegninger fra 1892 da han begynte med kravell skøyter, men fra ca 1900 tegnet han skøyter både for seg selv, for Nils Eriksen Narviken og andre i Risør.
Kjente båter som sannsynligvis er etter hans tegninger, er to skøyter bygget av Nils Eriksen Narviken, DAGMAR i 1900 og IMMANUEL i 1905.
Barmens tegninger slekter på Brandis, men han må vel snu seg i sin grav ved at Brandis tegning er gjengitt som Barmenskøyte, og ikke en av hans egne tegninger.


Brandis fiskeskøyte gjengitt i boka Norsk havfiske av Johan Hjort i 1905 under kapittelet Farkoster av Thor Iversen, side 180-183.

Barmenskøyta omtales i havfiskeboka i 1905 som meget utbredt som drivgarnsfiske fra Lindesnes og østover.
Den har «stort ry som en udmerket og passende baadform for denne del af kysten. ... Den er kravelbygget og rigget som Colin Archer-skjøiten, haandterlig, sterk, velseilet og meget sjødygtig.»
Æren får kanskje deles mellom Barmen og Brandi.

. - Brandi deltok i konkurransen om redningsskøytene i 1892.



Etter en storm i Langesundsbukta i februar 1892 reddet flere Archer-skøyter fiskere og NSSR ønsket at losene skulle utgjøre redningsvesenet, men da måtte flere bygge like gode losskøyter som Archer.
Derfor ble en konkurranse utlyst for bygging av to skøyter. Archer og Thor M. Jenssen hadde allerede fått hver sin ordre og var defor utestengt fra å delta. Men Archer ble bedt om å lede en bedømmelseskomite.
Risør som var eneste utenom Archer og Jenssen som bygde Archer-typen, regnet seg nok som selskrevne til den ene ordren med Brandi som konstruktør og Narviken som bygger.


Norges Sjøfartstidende skrev 23. oktober 1892 om Brandis modell: «var en renheklet Hvalør-Archerbaad, men finfin Hvalør-Archer».
Brandi fikk 3dje premie, men i bedømmelsesrapporten skrev Archer at Brandis modell var «en stor Lodsbaad af den mere moderne Form. Hvad linjerne angaar maatte Komitéens Flertal sætte den betydeligt over nr. 2» og «Tegningerne er særdeles vel udfört.»
Grunnen til at Brandi & Risør ikke fikk 2dre premie og byggeoppdrag, var hestehandel med komiteens mindretall og at Archer ville satse på en større 2-mastet dedikert redningsskøyte som vinnermodellen. Archer hadde også før konkurransen vært i en komite som vedtok større 2-mastede redningsskøyter, men NSSR gikk imot dette og ville heller ha skøyter som også egnet seg til losing. Da en av de innsendte forslag var en 2-master, fikk Archer med seg komiteens flertall med denne som vinner og kuppet konkurransens 2dre ordre til seg selv, dog uten at han fikk den betydelige pengesum som de 3 premierte fikk.

Les mer om konkurransen her.



Jens Brandi lystbåt med jernkjøl fra 1893.

Av Brandiskøyter, kjennes bare to gjenværende begge bygget av Nils Eriksen Narviken. Den ene er en 32 fots fiskeskøyte fra 1902 som er under restaurering i Risør.
Den andre er losskøyta SPENNER fra 1893 som er i utenlandsk eie og har i de siste år befunnet seg på Færøyene. SPENNER var i Oslo fra 1963-2014, men det var ikke før i 2020 at jeg identifiserte den til Brandis losskøyte tegning.

Archer ble utkonkurrert

Brandis losskøyte-linjer hadde noe fyldigere baug enn Archers.
Archers båter var svært skarpe i baugen. Det ga de raskeste båtene, men de var ikke like behagelige i sjøen. Den skarpe baugen gjorde også båtene tunge på roret. Losene som seilte i all slags vær, hele året, måtte avveie hurtighet mot sjøvennlighet.

Brandi droppet jernkjølen etter noen år, men det hadde Risør felles med de fleste andre losbåtbyggerne som kom etter med kravellbygging etter midten av 1890-tallet. Archer holdt på jernkjøl for losbåtene, men bygde fiskebåter uten jernkjøl.
Thor Martin Jenssen (fra Risør med båtbyggeri i Porsgrunn) kom med FRITHJOF II i 1897. Den er 42 fot og var den største losskøyta i Norge til da.
Jenssen hadde bygget etter Archer-linjer fra 1885, men denne var noe fyldigere i baugen, litt bredere og uten jernkjøl, og var meget vellykket. Losen poengterte at båten var lett å styre og hadde nok stabilitet uten jernkjøl.
Dype skrog med tilstrekkelig mye ballast viste seg å være raske nok, gode sjøbåter og var billigere enn Archers med jernkjøl.

Søren Olsen Barmen i Risør hadde enda mer symmetriske linjer, noen faktisk litt skarpere akter enn i baugen, men langt mer velformet enn de gamle klinkbygde skøytene.
Det betød også mye hvilken båt nabolosen hadde. I f.eks. Arendals-distriktet kjøpte en los en rask Archerskøyte i 1881, og det medførte 2 Archerskøyter til, hver båt 2 fot lengre enn forrige for å være "Kongen på haugen". Mellom Arendal og Portør ved Kragerø, var det ingen Archer- eller Jenssen-skøyter.
Selv om Archer hadde bygget den mest perfekte losskøyta i GARIBALDI i 1895, uten "barnesykdommene", hadde allerede konkurrentenes variant av Archer-typen etablert seg og utkonkurrerte Archer fra slutten av 1890-tallet.
Fra 1895 til Archer la ned sitt verft i 1909 (77 år gammel), fikk han bare bestilling på 4 losskøyter til norske loser, mens Risør bygget mange hvert år og leverte til hele kysten, også østover.

Brandi ble syk 1903

Brandi ble syk på nyåret 1903, men døden kom likevel uventet i forhold til sykdommens art, natt til lørdag 24 januar.

Hans danske kone Fredrikke, flyttet tilbake til Danmark. Noen tegninger og malerier ble fordelt i Risør, og noe ble med henne til Danmark.
Sjøfartsmuseet i Oslo har nå mange av hans skipstegninger. Aust-Agder museet har noen skøytetegninger.

Tilbake til Colin Archers historie her.

Jeppe Jul Nielsen
..................................
Trebåt: Konstruktør & Konsulent & Besiktigelser & Båtutstyr til veteranbåter.
Hjemmeside: www.jul-nielsen.no  Mail: jeppejul02(at)gmail.com
Mobil 9077 8929 - & Whatsapp - SKYPE: jeppejul
Tyriveien 1 - 4956 Risør - Norge

***********'''''