Colin Archers historie av Jeppe Jul Nielsen
Fra Losbåt til Redningsskøyte
Av Jeppe Jul Nielsen, Risør
*******************
****************************************************'''''''''''''''
Oscar Tybrings komité stiftet Redningsselskapet i juli 1891. Les mer om starten på redningsvesenet i Europa og Norge.
Etter å ha gått fra ro-redningsbåter til dyre dampskip, gikk NSSR inn for seilkuttere og besluttet å bygge to stykker. Kutterne kostet også mye, 5, kanskje 10 ganger en losskøyte. Man måtte også ha finansiering av lønn til mannskap og det måtte kanskje være 6 mann om bord; så mer penger måtte samles inn.
Mens pengeinnsamlingen til kutterne pågikk, grep naturen inn i prosessen.
I februar 1892 blåste det opp til en fralandsstorm i Langesundsbukta. Mange fiskebåter fikk problemer. Mange omkom ved kantring eller blåste til havs og frøs ihjel. Men noen ble reddet av losskøyter.
En av losene som deltok i redningsaksjonen i Langesundstormen, var Wilhelm Josephsen i Nevlunghavn. Hans skøyte GARIBALDI (1) var Archers første kravellbygde losskøyte med jernkjøl og gaffelrigg fra 1883. Mannskapet hans, Nikolai Anthonisen, senere skipper på RS 1, forteller at den klossrevede losskøyta «ble lagt død flere ganger av de voldsomme, orkanaktige bygene som feide over oss. Det var imidlertid ingen fare med oss, for alt ombord var solid og sikkert.»
Man fikk nå øynene opp for at Archers losskøyter med jernkjøl var blitt så sjødyktige at de kunne klare seg i all slags vær og kunne bli det vi kan kalle en "Losredningsskøyte". Lokallagene i Langesund og Bergen bestilte bygging av to losredningsskøyter etter Archers losbåttegninger.
LANGESUND skulle bygges av Thor Martin Jenssen i Porsgrunn og Bergens FEIE av Archer. Bergen kjøpte også inn TORDENSKJOLD, en Archer losskøyte bygget av Thor Martin Jenssen i 1889.
Som
man ser på bildet her, er det både bynavn og nr. i
seilet,
noe de andre båtene ikke hadde (Bortsett fra RS 7 BERGEN).
LANGESUND
var bestillt før NSSR hadde avgjort hva slags
båter de
ville satse på.
Den var påbegynt da NSSR hadde konkurransen omtalt under og
ble
den
første båten i drift, utlånt til loser.
LANGESUND
var eid av lokallaget og siden den også skulle være
losbåt for distriktet, var bynavnet malt i seilet
på
vanlig losbåtmaner.
Som forklart lengre nede, kunne ikke Archers første
skøyte ha noe
bynavn i seilet, og som første båt i NSSRs eie,
fant man
da isteden på
å male rød ring og RS No. 1 i seilet.
Bildet her er tatt etter at LANGESUND ble gitt til NSSR litt over et halvt etter at RS 1 ble bygget. LANGESUND ble da den andre båten i NSSRs eie og fikk da rød ring og nr malt i seilet over bynavnet.
NSSR nedsatte en komité for ny vurdering og de mente også nå at losredningsskøyter var en god ide. Losene kunne få støtte fra redningsselskapet til bygging av sikre skøyter og vederlag for redningstjeneste. Man ville da raskt kunne få et landsdekkende redningsvesen for en rimelig penge for NSSR, større inntekter for losene samt sikre losskøyter; en vinn-vinn situasjon.
De innsamlede midler var nok til bygging av flere losredningsskøyter.
Tilskudd ble bevilget til Langesunds og Bergens skøyter og det ble bevilget midler til bygging av ytterligere to skøyter til.
Losene var ofte lojale til lokale båtbyggere, så skulle alle loser landet rundt få kvalifiserte losredningsskøyter, måtte flere båtbyggere enn Archer og Thor M. Jenssen bygge slike; moderne linjer, jernkjøl og kravell eik. Redningsselskapet besluttet derfor å utlyse en konkurranse for en skøyte som skulle: «konstrueres og indredes saaledes at de antagelig med Sikkerhed kunde holde Söen under forhold hvor dette vilde være betenkeligt med Lodsbaade eller Sköiter af alminnelig Konstruktion.» - Komitemedlem Sinding skrev i rapporten fra konkurransen «.. ønsker jeg at fremholde Betydningen af, at den Model der udvælges i alle Hensender staar paa høide med Nutidens Fordringer, saa at den virkelig kan kaldes en "forbedret" Lodsskøite og være et Mønster for yderligere nybygning paa dette Felt.»
De tre beste konstruksjonene skulle premieres med betydelige beløp. NSSR opprettet en bedømmelseskomité. Archer ble leder og fikk med seg båtkonstruktørene G. A. Sinding og O. Møller, - Archers konkurrenter og ofte overmenn på regattabanen, samt los og båtbygger Barthold Hansen fra Hvaler. Los Wilhelm Josephsen, Nevlunghavn, var også oppnevnt men kunne ikke møte på bedømmelsesdagen. Komitéen hadde sitt bedømmelsesmøte 6. oktober i NSSR lokaler i Christiania hvor de 7 innsendte modellene var anonymisert med nummer.
Les mer om konkurransen og komiteens rapport her.
Christian Lauritz
Stephansen,
båtkonstruktør fra Arendal, men da med rederi i
Christiania, sendte inn modell og tegning av
en skøyte med helt
andre linjer enn en vanlig losskøyte.
Modellen het STJERNEN og
var smal og
dyp, nesten som lystbåter på den tiden, men skilte
seg likevel ved mye større tyngde og fyldigere linjer,
og ikke minst, et meget høyt fribord. Dette ville utvilsomt
bli en sjøsterk skøyte.
Den var også større
enn losbåtene og ble kåret til vinner av
konkurransen.
Stephansens skrog var imidlertid
sterkt innsvinget mot dekk og stevner, noe komiteen mente ikke var
vesentlig, kanskje heller uheldig for båtens egenskaper og
bruk
så dette måtte modifiseres og normaliseres.
Archer ble
bedt om å utføre dette og i Archers strek ble
lengden
økt med et par fot og endte på 47,4 engelske fot.
Som en
jernkjølens mann økte han også
jernkjølen
fra 2,75 til 7,0 tonn og skøyta fikk navnet LIV ved
sjøsettingen hos båtbyggeren Thor
Martin Jenssen.
De andre skøytene i konkurransen var i hovedsak av den gamle formen, Archer skriver om nr 2: «Denne Model representerer nærmest den i Trakten om Arendal sædvanlige Baadform med forholdsvis betydelig Bredde og fyldige Former især i Forskibet».
Komiteen
fant således
ikke noen av losmodellene kvalifisert til
Losredningsskøyte.
Les
mer om konkurransen og komiteens rapport her.
Stephansens konstruksjon
ville sikkert bli en sjødyktig båt, men de var
usikre på om det smale
skroget ville tilfredsstille losene.
Komitémedlemmene
anmodet derfor NSSR om å la Archer konstruere den
andre
losredningsskøyta som skulle bygges og at han skulle lage
den
større enn sine tidligere losskøyter; og de uttalte; «..nemlig at faa den bedste og tryggeste Lodsbaad.» og «..med
Tiden vilde Norges Kyst have en
Redningsbaad i enhver Lodssköite».
Colin Archer fikk derfor i oppdrag å bidra med en ny og større losredningsskøyte.
LIV hadde liten seilføring fordelt på to master med meget stor mesan så den kunne seiles uten storseil og ha dekket klart for redningsaktiviteter. Etter premieringen ønsket komitéen/Archer at dette skulle endres til 1-master med stort seilareal for å egne seg til losbruk. Men Stephansen holdt på sitt da to master var best for redning i hardt vær og dette skulle ha prioritet.
Archer var allerede representert med lokallagenes tre losredningsskøyter på 38-42 fot og hans nye bidrag ble derfor isteden en konkurrent til Stephansens; samme lengde og med 2 master, men Archer tegnet mesan veldig liten og storseil uten bom for å matche Stephansens frie midtdekk.
Jeg vet ikke om Archer hadde tro på at 2-masterene ville tilfredsstille losene. Dette var mer rene redningsskøyter enn losredningsskøyter og det var nok viktig for Archer å gardere seg i tilfelle NSSR skulle finne at dedikerte redningsfartøy var det beste. Det kan også være han hadde i mente at det var bruk for begge deler.
Linjene baserte Archer på sin nyeste losskøyte STRAAHOLMEN, men fribordhøyden ble økt vesentlig og selvfølgelig en større jernkjøl.
Archers 2-master ble sjøsatt midt i juli 1893 og bemannet av loser fra Nevlunghavn for utprøving i et par måneder. Justeringer ble gjort med ballastering, riggdetaljer og utstyr.
RS
1 under prøveseiling av losene. Her har båten
hverken fått navn eller
nummer.
Merk
også at det her ikke er bom på storseilet.
Ved
overrekkelsen til NSSR i Christiania i september ble skøyta
besiktiget «og fantes i alle
dele
tilfredsstillende.»
og
«Man besluttet å gi
skøyta navnet
COLIN ARCHER»,
antageligvis for å hedre
Archer for hans mangeårige
innsats for opprettelsen av NSSR og for utviklingen av
losskøyta
til en sjødyktig redningsskøyte.
Lokallagenes losredningsskøyter LANGESUND og Bergens TORDENSKJOLD hadde allerede vært i drift i over et halvt år utlånt til loser da RS 1 ble sjøsatt. Disse hadde bynavnet malt i seilet på losskøytemanér. COLIN ARCHER skulle nå seiles til Nord Norge og være tilstede på forskjellige fiskevær. Hun kunne derfor ikke være tilknyttet et losdistrikt og ha et bynavn i seilet og fikk derfor malt en rød ring i seilet og bokstavene RS.
Siden båten var første båt i NSSRs eie, ble det malt No 1 under RS.
RS
1 COLIN ARCHER ved overrekkelsen i Christiania i september.
Nå med nr i seilet, men fortsatt uten storseilbom. Bommen kom
på før båten seilte til Nord-Norge.
Etter dåp og nummer malt i seilet, ble RS 1 COLIN ARCHER seilt til Nord Norge for tjeneste der, da med et mannskap ansatt av NSSR.
LIV hadde for stor mesan for manøvrering med slep i mye vind og ble rigget om lik COLIN allerede etter første sesong. Med denne riggen fungerte hun godt som redningsskøyte. Her er COLIN med sin lille mesan og LIV med sin store originale Stephansen mesan. Foto Tom Kaasen
Ved overlevering av RS 1
fikk Archer
bestilling på en skøyte til. Losene som
prøvde RS
1 syntes riggen var for liten for losing hvor hurtighet i lett
vær
var viktig, så NSSR anmodet Archer om større rigg
så
man: «vilde
kunde faa istand en
Kombination af en
Redningssköite og en förste Rangs Lodsbaad.
Forövrigt
gir man dem som för sagt, frie hænder i saa
Henseende.»
Det ble en ny to-master, identisk
med nr 1; RS 6 HAVSKAAREN senere NORDLAND.
RS
6 NORDLAND
Vel
i bruk viste det seg at
redningsskøytene måtte være med ut
på
fiskefeltet hver dag. Fiskefeltet besto gjerne av flere ti-talls opp
til et par hundretalls båter. Man hadde ikke
værmelding,
så når vinden økte, måtte RS
være
parat til å slepe båtene i havn før de
kom i nød.
RS begynte med de minste, gjerne 5-6 ad gangen, til alle var i
sikkerhet.
Losene som hadde losplikt, kunne ikke
ligge hele dagen på fiskefeltet og være slepe- og
patruljebåt, så los/RS-kombinasjonen
fungerte ikke.
Lokallagene ga losredningsskøytene vederlagsfritt til NSSR. De ble da ble nr. 2, 3 og 4 i NSSRs eie og fikk malt rød ring og nr i seilet. LIV ble ferdig etter dette og ble derfor nr. 5.
- Losredningsskøytene
ble for små som slepebåter og den store losriggen
hadde de
ikke glede av i hardt vær.
- LIV var raskere enn COLIN under alle forhold, meget
sjødyktig og fikk tilnavnet
«Stormseileren».
- Den bredere COLIN hadde større
stabilitet og kunne derfor føre mer seil som ga
større slepekraft.
RS 1 COLIN
ARCHER ble derfor det foretrukne valget for videre bygging.
Byggingen
av RS ble fordelt på flere båtbyggerier
også
før Archer la ned sitt verft i 1909 etter å ha
bygget RS
22 VARDØ,
se Trebåter
i NSSR tjeneste.
Redningsskøyta
ble slepebåt til daglig.
ved Vadsø 20. mai 1894 fikk masse publisitet, les beretningen her.
********************************************************************'''''''''
Trebåt:
Konstruktør & Konsulent
Hjemmeside:
www.jul-nielsen.no
-&- www.colin-archer.no
Mail: jeppejul(a)online.no - & jeppejul02(a)gmail.com
Tlf
3715 3144 - Mobil 9077 8929 - SKYPE: jeppejul
Adr: Tyriveien 1 -
4950 Risør - Norge