De første redningsstasjoner opprettes

I Europa er det meste av kysten uten skjærgård med langgrunne strender og seilskutene forliste på disse strendene i pålandsstormer eller ved feilnavigering i tåke.

I Enland i 1790 ble det bygget noen synkefrie robåter som kunne settes ut med hest og kjerre og redde folk i sjøen. I 1824 ble det stiftet et nasjonalt redningsselskap. Det ble også laget linekanoner som skjøt ut en pil med line så man kunne heise folk iland. Man fikk etterhvert redningsstasjoner langs hele kysten med robåter og linekanoner.

Lignende robåt ble lansert i Norge i 1827 men myndighetene fattet ingen interesse. Vi har lite av tilsvarende kyst hvor det europeiske systemet egner seg. Mange omkom dessuten i ytre skjærgård hvor man ikke kommer til fra land, og fiskerne omkom på havet.

TØNNES PUNTERVOLD

I 1852 var Tønnes Puntervold vitne til et tragisk skipsforlis på Jæren. På hans initiativ, ble det i 1854 etablert redningsstasjoner etter Europeisk modell på Jæren og Lista, og senere på Jomfruland og Stråholmen. En henvendelse til Marinedepartementet fra 34 skipsførere i Rogaland i 1852, skal ha vært en utløsende faktor for at det i 1854 ble anlagt disse fire redningsstasjoner på Jæren og Lista i statlig regi. Men fortsatt var det meste av kysten udekket.

Puntervold mente man måtte etablere et redningsvesen for hele kysten, slik det nå ble gjort i Sverige og Danmark. Men vår kyst har tusener av ubebodde øyer og mange fjorder, og fiskerne forliste ute på havet og mange omkom i fralandsstormer. Da hjalp det ikke å stå på land med linekanoner og robåter. Så man så ingen praktisk løsning på dette.

EILERT SUNDT

Fiskebåtene på denne tiden var alle åpne båter, sjekter, færinger og nordlandsbåter alle med begrensede sjøegenskaper i storm. Eilert Sundt var samfunnsforsker og i 1861 samlet han inn data på omkomne fiskere fra 1846-55. Eilert Sundt fant ut at det hadde omkommet 700 fiskere årlig i denne perioden! Han tok til orde for et landsdekkende redningsvesen men heller ikke nå hadde noen noe løsning på hvordan dette kunne gjøres.

Tønnes Puntervold igjen

Konsul Tønnes H. Puntervold tok et nytt initiativ for å stifte et landsdekkende redningsselskap i 1883. Puntervold fikk med seg tilhengere flere steder i landet for sin plan om et redningsselskap, men ikke nok til at den kunne realiseres.

Ganske skuffet skriver han i Morgenbladet i januar 1884: "Hvor lidet Værd maa ikke en Sømands Liv være hos os ! Hvor nedslaaende for vore Sømænd at vide, at man i Norges Land - hos en af Verdens største søfarende Nationer - bærer saa liden Omsorg for deres timelige Vel."

OSCAR TYBRING

Oscar Tybring vitne til et skipsforlis i 1852 engasjerte seg i redningssaken. Han fikk heller ikke støtte, men han ga ikke opp så lett.

Til sine kritikere, som mente vår kyst var uegnet for et redningsvesen slik det i årtier hadde vært drevet i andre europeiske land, var hans kommentar: "Nei, det er vel litt for meget forlangt av vor Klippekyst, at den skal føye og bøye seg efter Redningsvæsenet. Vi får heller se til at finne et Redningsvæsen der passer til Kysten."

Han fortsatte å reise landet rundt og holde foredrag og etter hvert begynte han å få gehør for at man måtte finne en løsning på et redningsvesen i Norge også.

Oscar Tybring var fattiglege på Tjøme, ønsket seg en trygg legebåt og kjente til Archers nye skøyter med jernkjøl. Archers skøyter var for dyre for ham, men i 1887 han fikk Archer med i arbeidet for redningssaken.

********************''''

Tilbake til Colin Archers historie

*******''''''''''

Kilder, les her.

***********'''''''''

Skrevet av Jeppe Jul Nielsen

Trebåt: Konstruktør & Konsulent
Hjemmeside: www.jul-nielsen.no -&- www.colin-archer.no
Mail: jeppejul(a)online.no - & jeppejul02(a)gmail.com
Tlf 3715 3144 - Mobil 9077 8929 - SKYPE: jeppejul
Adr: Tyriveien 1 - 4950 Risør - Norge