Redningsskøytekonkurransen.
Av Jeppe Jul Nielsen, Risør.
INNHOLD
**********************'''''''
*******************''''''
Opprinnelsen
til den vellykkede
redningsskøyta har vært fortalt ved at man
opprettet redningsselskapet,
hadde en konkurranse og bygde en skøyte etter
konkurransevinneren og en
etter Colin Archers tegninger, og at Archers skøyte var
best.
Dette
er for så vidt riktig, men det var langt fra så
selvfølgelig og enkelt
som det kan høres ut som. Veien fram til en
redningsskøyte var lang og
kronglete, involverte en rekke personer, flere feilslutninger og
naturens innspill flere ganger. Og konkurransen gikk ut på
noe annet
enn det som har vært fortalt til nå.
Etter å ha gått fra ro-redningsbåter til dyre dampskip, gikk NSSR inn for seilkuttere og besluttet å bygge to stykker.
Mens pengeinnsamlingen til kutterne pågikk, grep naturen inn i prosessen. I februar 1892 blåste det opp til en fralandsstorm i Langesundsbukta. Mange fiskebåter fikk problemer. Mange omkom ved kantring eller blåste til havs og frøs ihjel. Men noen ble reddet av losskøyter. En av losene som deltok i redningsaksjonen, var Wilhelm Josephsen i Nevlunghavn. Hans skøyte GARIBALDI (1) var Archers første kravellbygde losskøyte med jernkjøl og gaffelrigg fra 1883.
Man fikk nå øynene opp for at Archers losskøyter med jernkjøl var blitt så sjødyktige at de kunne klare seg i all slags vær og kunne bli det vi kan kalle en "Losredningsskøyte". Lokallagene i Langesund og Bergen bestilte bygging av to losredningsskøyter etter Archers losbåttegninger og Bergen kjøpte inn en 3 år gammel Archer losskøyte.
NSSR mente etter dette også at losredningsskøyter var en god ide. Losene kunne få støtte fra redningsselskapet til bygging av sikre skøyter og vederlag for redningstjeneste. Man ville da raskt kunne få et landsdekkende redningsvesen for en rimelig penge for NSSR, større inntekter for losene samt sikre losskøyter; en vinn-vinn situasjon.
Losene var ofte lojale til lokale båtbyggere, så skulle alle loser landet rundt få kvalifiserte losredningsskøyter, måtte flere båtbyggere enn Archer og Jenssen bygge slike; moderne linjer, jernkjøl og kravell eik.
Redningsselskapet besluttet derfor å utlyse en konkurranse for en skøyte som skulle: «konstrueres og indredes saaledes at de antagelig med Sikkerhed kunde holde Söen under forhold hvor dette vilde være betenkeligt med Lodsbaade eller Sköiter af alminnelig Konstruktion.»
De tre beste konstruksjonene skulle premieres med kr 150, kr 100 og kr 50; betydelige beløp på den tiden (omtrent 1, 2 og 3 månedslønner?). NSSR opprettet en bedømmelseskomité hvor Archer ble leder og fikk med seg båtkonstruktørene G. A. Sinding og O. Møller, - Archers konkurrenter og ofte overmenn på regattabanen, samt los og båtbygger Barthold Hansen fra Hvaler. Los Wilhelm Josephsen, Nevlunghavn, var også oppnevnt men kunne ikke møte på bedømmelsesdagen. Komitéen hadde sitt bedømmelsesmøte 6. oktober i NSSR lokaler i Christiania hvor de 7 innsendte modellene var anonymisert med nr.
Komitemedlemmene var godt kjent med Archers losskøyter og, som nevnt, var allerede tre i bestilling etter hans tegninger. Archer hadde nå en ny losskøyte på beddingen, STRAAHOLMEN. Denne bygges etter en ny tegning og Archer tar med tegningen til komitémøtet, antageligvis som en referanse for bedømmingen av de inkomne modellene og kanskje i bakhånd for en ordre om de innsendte modeller ikke ble bedømt gode nok.
Christian Lauritz Stephansen, båtkonstruktør fra Arendal, men da med rederi i Christiania, sendte inn tegning av en redningsskøyte med helt andre linjer enn en vanlig losskøyte. Modellen het STJERNEN og var smal og dyp, nesten som lystbåter på den tiden, men skilte seg likevel ved mye større tyngde og fyldigere linjer, og ikke minst, et meget høyt fribord.
«Konstruktören har opfattet Oppgaven saaledes at det gjælder at finde en Form som vil overgaa de bedste Baadtyper vi nu kjender paa vor Kyst i Södyktighet og Evne til at fyldestgjöre de Krav, som kan stilles - til en Redningsbaad, og han har her leveret en Modell som i væsentlige Punkter adskiller sig fra de sædvanlige Former.
Der har længe været, og er fremdeles, et omtvisted Spörgsmaal blant Baadseilere hvorvidt den brede og fyldige Type, der vager ledt over hver Bölge og – for at bruge et daglidags Udtryk – seiler på sitt Flak, eller den dybere og smalere Form, der fordrer större Tyngde i vannet og omhyggeligere Anbringelse af Tyngderne, idet den seiler på sin Ballast, er at foretrække.
Konstruktören har her uden at gaa til Yderligheder – heldt sterkt til den sidstnævnte Type og har efter Flertallets Mening löst Oppgaven paa en tiltalende Maade. Et medlem af Komitéen, Barthol Hansen, maatte betvivle at denne Model skulde have noget Fortrin for en god Baad af Hvalörtypen.
Med
modellen fulgte en vel udfört Konstruktionstegning samt en
Rigtegning, den eneste af de indsendte, der fandtes at være
afpasset til det brug, hvilket Baaderne var bestemt. Der er to Master
og Seilene er beregnet paa at være let haandterlig i Stormveir og
paa samme Tid give tilstrækkelig Seilkraft under
almindelige Omstændigheter.»
Dette ville utvilsomt
bli en sjøsterk skøyte.
Den var også
større
enn losbåtene og ble kåret til vinner av
konkurransen.
Stephansens skrog var sterkt innsvinget mot dekk og stevner, noe komiteen mente ikke var vesentlig, kanskje heller uheldig for båtens egenskaper og bruk så dette måtte modifiseres og normaliseres. Archer ble bedt om å utføre dette og i Archers strek ble lengden økt med et par fot og endte på 47,4 engelske fot. Som jernkjølens mann økte han også jernkjølen fra 2,75 til 7,0 tonn og skøyta fikk navnet LIV ved sjøsetting.
Båtbygger
Carl Arnold, fra Arendal, på denne tiden med båtbyggeri i
Christiania, fikk ikke sin båt anbefalt til bygging: «Denne
Model representerer nærmest den i Trakten om Arendal
sædvanlige Baadform med forholdsvis betydelig Bredde og fyldige
Former især i Forskibet. Kun adskiller den sig fra disse derved
at den haver Jernkjøl. Da disse Baade efter Flertallets Mening
(3:1) neppe staar på Høide med, hva man allerede kjender
paa vor Kyst, fandt man i Modellen selv intet særligt at
anbefale.»
«Et
Medlem, Barthol Hansen, udtalte som sin Mening at denne Baad ogsaa fra
Modellens Side være at foretrække for de övrige og
maatte saaledes – ubetinget stemme for at den tildeltes
premie.»
Arnold hadde et godt system med vanntett garnering, dørk og
skott som ville gjøre båtene synkefrie. Systemet ble
ansett som så anvendelig at alle skøytene skulle bygges
med dette. Arnold fikk derfor 2. premie selv om skøyta ble
rangert etter nr. 3 av tre av de fire i komitéen.
Jens
Brandi, skipskontruktør i Risør
og Archers
tegneassistent 1884 - 1890, deltok med en 43,3' skøyte, fikk
3.
premie og meget god omtale.
Norges Sjøfartstidende skrev 23.
oktober 1892 om Brandis modell: «Nr
3. var en renheklet Hvalør-Archerbaad, men finfin
Hvalør-Archer».
I bedømmelsesrapporten skrev Archer at Brandis modell var «en
stor Lodsbaad af den mere moderne Form. Hvad linjerne angaar maatte Komitéens Flertal (mod et Medlem, B. B. Hansen) sætte den betydeligt over nr. 2 »
- «Tegningens opförte Material-dimensjonering
tyder paa en særdeles solid Konstruksjon ».-
«Tegningerne er særdeles vel
udfört.»
Komiteen hadde likevel ting å utsette på konstruksjonen: «Ogsaa her er Fribordet lidet,... og riggen kan ikke ses at være særlig indrettet paa hardt Veir, i det baade Mast og Stang er temmelig høi», og jernkjølen var bare 2 tonn.
Men som nevnt, var den med fine linjer av moderne form og fikk Brandi 3. premie.
At Brandis ikke ble høyere premiert, må også ses i lys av at STJERNEN hadde satt en helt ny standard for fribordhøyde og tanker om hardværsegenskaper og at båtene også ble målt opp mot Archers nyeste konstruksjon STRAAHOLMEN (se komitemedlemmenes kommentarer under).
Brandis
rigg er "stengerigg", dvs separat toppmast som vi mest kjenner
på engelske båter og kuttere og på
større
skonnerter. Stengerigg hadde lenge vært ganske vanlig
på Sørlandet også på
skøyter av
denne størrelse. Det at komiteen kritiserte Brandis rigg
viser at Stephansen hadde fått flyttet fokuset mer mot ren RS
enn losskøyte.
- Når høststormene satte inn, kunne man,
som engelskemennene, sette opp en mindre
toppmast og ha et toppseil uten rå, eller rett og slett legge
toppmasten på land. Man ville da ha en god rigg med lite
vindfang.
- Brandis gaffel er relativt kort. Dette gjør
båten lettere på roret, særlig
når seilet reves og man seiler uten klyver.
- For en losredningsskøyte synes jeg denne riggen ville
vært godt egnet og Brandi uttalte også at
konstruksjonen var gjort «efter
Samraad med erfarne Lodser».
Jeg vet ikke om denne båten noen gang ble bygget, men den kan ha vært modell for båtbyggerne i Risør. I hvert fall fikk Brandi tegnejobb for båtbyggerne etter dette med lignende linjer.
De andre losskøytemodellene var i hovedsak lokale losskøyter av den gamle formen med lavt fribord, fyldig forskip og stor bredde, kun påført en liten jernkjøl for anledningen. I lys av at man så for seg at skøytene til daglig skulle brukes til losing, er det ikke så rart at de fleste innsenderne holdt seg til kjente former. Det var fokusert mer på synkefrie innretninger som eiendommelige luftkasser som komitéen ikke hadde særlig tro på.
Archer skriver en rapport fra komitemøtet som deretter sendes til komitemedlemmene for uttalelse. Jeg vil anta at de på komitemøtet ble enig om hovedkonklusjonen om at de kun ville anbefale bygging av Stephansens skøyte og at Archer burde konstruere og bygge den andre.
Archer argumenterer for dette i rapporten. Komitemedlemmene gir sine svar som da sikkert er i samsvar med det de var eninge om på møtet, men kommer samtidig med innspill og synspunkter. Legg merke til at Archer også omtaler sine egne skøyter som Hvalerbåter: «den moderne tidsmæssige Hvalørbaad».
«Det er en alminnelig udbredt Opfatning blant vaare Lodser og Baadmænd af Faget at de Baadformer som forefinnes paa Kyststrækningen østenfor Næset [Lindesnes] og som med almindelig Betegnelse kan siges at værer Afarter af den egentlige Hvalørbaad, er Indbegrebet af alt der kan forlanges af en Sjøbaad. De vager lett paa sjøen, de seiler og styrer godt, de vender hurtigt og sikkert og de fordrer lidet Mandskab, alt sammen Egenskaber, som en Lods sætter stor Pris paa.
Og det vilde være taabeligt om man ikke tillagde et Vidnesbyrd fra Mænd, der har tilbrakt hele sit Liv i Baad, og af hvem Mandskab til en eventuel Redningsbaad matte Tages, al den Vægt det fortjener. Det er af alle erkjendt at Hvalørbaaden besidder de ovennævnte Egenskaber i høi Grad og er fortrinlig skikket til sit Brug, og den naturligste og sikkreste Vei for et Redningsselskab at gaa synes at være at bygge paa, hvad der af Fagmænd synes at være det bedste man hidentil kjender.
Paa den anden Side maa det erindres at den moderne tidsmæssige Hvalørbaad (Archer mener her sine båter) er noget ganske andet end den var for en Menneskealder siden. Der er i Løbet af denne Tid gjort store Fremskridt ogsaa paa dette Omraade, og en Lodsbaad, der for 30 Aar siden vilde have været betragtet som noget nær fuldkomment, vilde nu neppe holde maal i nogen Henseende.
At ikke Udviklingen har gaaet endnu raskere frem, tør for en Del tilskrives økonomiske Hensyn. Vore Lodsers kaar er nemlig ikke saadanne, at de kan indlade sig paa Forsøg, som hvis de skulde falde uheldigt ud, vilde have vidtrækkende Følger for dem. Men der er ingen Grund til at antage, at man nu har naaet Toppunktet af Udviklingen, og at den nuværende Lodsbaad ikke lengre lader sig Forbedre.
Derfor er de Fordringer, som vil stilles til en Redningsbaad større og til dels andre end dem man stiller til en Lodsbaad. Det vil blive forlangt af den at uden Betænkning skal vove sig ud i Situationer, som det ikke ofte falder i en Lodsbaads Lod at klare.
Der synes saaledes at maatte være et Redningsselskabs Opgave at opmuntre til yderligere Forbedringer af det bedste man nu kjender, idet man paa samme Tid ved at øve en skarp Kritik paa alt Nyt og uprøvet søger at undgaa tvivlsomme Experimenter.
Naar der spørges efter hvilken af de foreliggende Modeller NSSR bør lade de to første skøiter bygge, vil det femgaa af det anførte, at man ikke ubetinget kan tilraade at noget af de premierede Udkast vælges uden efter en nærmere Undersøgelse med visse Forandringer som i Tilfælde maatte findes hensighstmessige. Man skulde nærmest anbefale, at der bygges en Skøite af Lodsbaadtypen og en af en Type nærmest i Lighed med 1.ste premie efter Konference med Indsenderen af denne Model.»
Komitemedlemmene gir sine tilsvar og det er tydelig at det er losskøyter som skal bygges (utheving gjort av meg). De anmoder også NSSR om å la Archer konstruere den andre losredningsskøyta som skulle bygges og at han skulle lage den større enn sine tidligere losskøyter.
«I
det jeg slutter mig til ovenstaaende, finder jeg mig foranlediget til
her (?)at knytte en enkelt Bemerkning.
Dersom
NSSR maatte slutte sig til Komitéens Forslag om at der,
foruden af den nye type (Stephansen
1ste pr.)
ogsaa bygges en Redningsskøite af Lodsbaadtypen,
ønsker
jeg at fremholde Betydningen af, at den Model der udvælges i
alle
Hensender staar paa høide med Nutidens Fordringer, saa at
den
virkelig kan kaldes en
"forbedret" Lodsskøite og være et
Mønster for yderligere nybygning paa dette Felt.
I denne Hensende tilfredsstiller ingen af de indsendte Modeller mig fuldt ud. Jeg finder at de staar tilbage for hvad Hr Archer har præsteret, og at en af det nevnte medlem af Komitéen for denne forevist Tegning af en af hans af Lodsbaade staar over hvad der har vært forelagt til Bedømmelse.
Naar der saaledes efter min Mening allerede eksisterer bedre Modeller end de for Komitéen forelagte Lodsbaadmodeller, kan jeg ikke undlade at fremholde Ønskeligheden af at der foruden Valg af Tegning til Redningsskøite søges tilveiebragt Oplysninger om hvad Forbedringer, der er indført, og at enhver saadan Oplysning tilgodgjøres.»
«I det jeg slutter mig til hvad Herrer Archer og Sinding har udtalt som sin Mening, vil jeg dog tilføie, hvad jeg ogsaa udtalte i Mødet, at en Redningsbaad burde ikke alene være den bedste Søbaad, men ogsaa den bedste Seiler, og da havde jeg tænkt mig, om en større Archermodel af Hvalørbaad havde været fremsendt til Koncurancen, og forsynet med de i Arnolds (nr. 2) foreslaaede og beskrevne Sikkerhedsforanstaltninger til Forbyggelse af at gaa til grunde eller synke – at have anbefalet den til 1ste Præmie.
En saadan tryg seilbar Redningsbaad bortleid af Selskabet, kanskje gratis til at begynde med, til 3 dristige Lodse ville maaske blive en indbringende Forretning for disse og videre före til at andre Lodse maate anskaffe sig lignende, og med Tiden vilde Norges Kyst have en Redningsbaad i enhver Lodsskøite – idet disse saaledes kunne – mod nu – i storm holde Natten paa Søen og derved mulig ikke alene frelse Folk men ogsaa Skib og Last. Er derimod Skib allerede seilet i Land (forlist), vil en almindelig Roredningsbaad her være tjenligst til Redning af Menneskeliv.»
«Man er enig i Hr Archers Udtalelse og med Hr Sinding deri, at de foreliggende Modeller ikke fuldt tilfredstiller Kravet som tryggeste Sjøbaade. Nr. 1 (Stephansens) kan vistnok forbedres ved at gives større Bæreevne ovenbords, - men jeg maa fastholde at den ovenbords fyldige Hvalørbaad – der ikke maa forvæksles – med andre lignende i enkelte Retninger forbedrede Typer – med noget mindre Flak, større dybde samt jernkjøl er at foretrække. Man vilde derved udføre baade Hr Sinding og Hr Møllers udtalte Ide, nemlig at faa den bedste og tryggeste Lodsbaad.»
NSSR aksepterte komiteens konklusjoner og Colin Archer fikk således i oppdrag å bidra med en losskøyte av sin anerkjente type, men forbedret og større enn de han hadde bygget til da.
Men siden Archer allerede var representert med lokallagenes tre losredningsskøyter på 38-42 fot, valgte han istedenfor å konstruere en konkurrent til Stephansens; en 2-master, omtrent samme lengde og fribordhøyde, men med større bredde. Dette var mer rene redningsskøyter enn losredningsskøyter.
Archer gikk derved utover sitt mandat. Jeg vet ikke om Archer hadde tro på at 2-masterne ville tilfredsstille losene eller om det var for å gardere seg i tilfelle man skulle finne at dedikerte redningsfartøy som Stephansens var det beste. Det kan også være han hadde i mente at det var bruk for begge deler.
********************''''
Tilbake til Colin Archers historie
*******''''''''''
***********'''''''''
Trebåt:
Konstruktør & Konsulent
Hjemmeside:
www.jul-nielsen.no
-&- www.colin-archer.no
Mail: jeppejul(a)online.no - & jeppejul02(a)gmail.com
Tlf
3715 3144 - Mobil 9077 8929 - SKYPE: jeppejul
Adr: Tyriveien 1 -
4950 Risør - Norge