JOHANNE ex ULL ex VIKING
39 fot, engelske.
Bygget av Colin Archer 1891 som lystbåt til Gustav A. Benneche.


Skrevet av Jeppe Jul Nielsen www.jul-nielsen.no
Se også min hovedside om Colin Archer  www.colin-archer.no og http://colin-archer.no/ColinArcherByggeliste.htm

Lengde utvendig stevner 11,78 m  = 38,8 engelske fot.
Bredde 3,82 m = 12,5 fot
Jernkjøl 2,4 tonn
Ballast antatt omtrent tilsvarende kjølvekten.

1900
Mulig bilde av ULL ex VIKING i sine unge år.
Bildet er fra Bergen Seilforening 50-års bok og bildeteksten sier GRANE, men den er søsterbåt til VENUS og de har en helt annen forstevn, så jeg tror dette kan være ULL ex VIKING.
Hvor er bildet tatt; i Bergen/Vestlandet eller er det i Oslofjorden med Nesodden og Ildjernet (over klyverbommen) i bakgrunnen? (Kom gjerne med innspill)
Legg merke til storklyveren/genoa, heist i eget fall til toppen, antageligvis wire. På klyverbommen er det en blokk i beslaget framme og fra seilets hals går det en "nedhaler" gjennom blokken og inn på dekk. Fall eller nedhaler strammes antageligvis på ankervinsjen.
Den vanlige klyveren ligger klar og kan heises før storklyveren tas ned.
På lens ble storklyveren spridd i lo med halsen på spibommen og skjøtehjørnet festet til masten. Seilet ble kalt spinnaker.


xxxxxxxxxxxxxxxxxxx
Lines
VIKINGs linjetegning. Merk hvor skarp vannlinjen er. både forut og akter.

VIKING er bygget som lystbåt. På denne tiden hadde de fleste av Archers lystbåter nesten loddrett forstevn, som VENUS, GRANE, STOREGUT, ODD m. fl.
VIKING var således mer som losbåtene og den hadde også større bredde, så Archer kalte den for "Lods-Lystbaad"

Linjetegningen under er for 3 losbåter bygget samme året og man ser slektskapet. Losbåtene er ca 30 cm bredere på samme lengde.

Linjetegning for losbåtene PER UGLAND 39', FRITHJOF 37' og LEDA ex HANS 37'; alle også bygget 1891.


Dette er en replica av VIKING. Den er bygget i Tyskland i 2001 og heter PENGUIN CAFE.
Rekka på denne er av losbåt type. Lystbåtene hadde en lavere rekke som ses på det gamle bildet øverst.

Under er Lloyds yacht-register for 1893.
VENUS, GRANE, STOREGUT er tatt med her for sammenligning.







Gustav A. Benneche (1860-1908), første eier.

Gustavs far, Christian Adolf Benneche drev en vin og brennevins forretning i Grensen i Oslo.
Det ga sikkert gode inntekter og Gustav ble ivrig seiler i sin ungdom.
Han utdannet seg til lege og startet praksis som distriktslege i Syd-Varanger ca 1880.

Han trengte en legebåt og ville ha noe mer lettseilt enn en Nordlandsbåt. I 1883 bestilte han en båt av Sinding-konstruksjon, Archers argeste konkurrent på regattabanen.  Båten var en plattgatter, dvs med akterspeil, på 21 fot, som en stor jolle. Den hadde dekk med smal cockpit, jernkjøl og fikk navnet KATHINKA og ble sendt nordover på dampskip. Dette var en velseilende båt og krysset langt bedre enn Nordlandsbåtene. (Fra Fredrik Denneches bok Lystbåter og kappseilas)

Faren døde i 1884 og han ble da etterhvert mer involvert i drift av vinbutikken og flyttet sørover igjen.


C. A. Benneche vin og brennevins forretning i Grensen i Oslo som finansierte Gustavs to Archerbåter. - (Foto Wilse, Digitalt museum. Bildet er kuttet. På taket over 4dje etasje, står også et Benneche skilt)
Gustavs far, Christian Adolf, etablerte forretningen i 1845.
Beliggenheten var til venstre for Stortorvets Gjestgiveri, Grensen 1, men bygget er nå dessverre erstattet av et nyere.


Som innehaver og driver av vinbutikken, fikk han tydeligvis god råd.
Benneche og kona hadde flere boliger og sommersteder. De opererer med adresse både Lyngør, Horten og Jeløen ved Moss i tillegg til de 3 leilighetene som hørte til forretningen i Grensen.

I 1889 hadde han en mindre båt med navn FINN og deltok i regatta i Moss hvor han vant sin klasse. Adressen var da Lyngør.
Benneche ble nå mer aktiv i seilmiljøet og i 1890 var han i regattakomiteen i Norsk Forening for Lystseilads (NFL senere KNS) for landsregattaen i Risør.
I Risør blåste det kuling og Benneche var først i mål i sin klasse, men ble nr 2 etter at handikap var regnet ut.

Risør-regattaen i 1890 ser ut til å ha gitt ham lyst på en Archerbåt hvor flere hevdet seg godt.
Blandt annet deltok MAAGEN. Dette er losskøyta AMALIE fra 1885 som ble ombygget lystbåt av Archer i 1889. Denne er Archers smaleste losbåt og godt egnet som lystbåt. Båten seiler den dag i dag.
AMALIE vant den legendariske losbåt-regattaen i Arendal i 1886 da 6 av Archers losbåter gjorde rent bord på premiebordet og Archer ble deretter hedret med utnevnelse til Ridder av St. Olavs orden.
Kanskje var det MAAGEN ex AMALIE som gjorde at han ønsket lospreget lystbåt?

Vinbutikken ga tydeligvis gode inntekter så intet ble spart i utrustningen.


9 mai 1891 nærmer båten seg ferdiggjøring og Archer skrev bl. a.:
"Med hensyn til Prisen, haaber jeg De ikke vil finde det ubilligt naar jeg nævner kr 5250,- alt i alt
,
da den jo bliver udstyret adskillig mere fuldstændig end jeg er vant til at levere Lystbaade og end jeg forudsatte fra først af."

Til sammenligning kan nevnes at en losbåt på samme lengde samme året kostet 3.300 kr.
(Det er mer korrespondanse i Archer-arkivet som jeg ikke har fått sett på ennå)

Selv om VIKING var betydelig bredere enn vanlig for lystbåtene, var det likevel stor spenning til hvordan Archers nybygg ville hevde seg i regatta.
I regattaen ved Vallø utenfor Tønsberg juli 1891, ble den nr 2 i sin klasse, 1 minutt etter VENUS og Sjøfartstidende skrev:
"Den nye Arherbaad VIKING gjorde sin bygger og Konstruktør stor Ære."

Benneche var også ivrig langturseiler og etter regattaen satte han til havs og det fortelles følgende:
"Det fortaltes at turen kom meget overraskende på deltagerne, som var inviterte til en tur langs kysten, men en morgen våknet vi midt ute på havet med den beskjed at kursen var lagt for Havre.
Protester herimot hjalp intet, turen gikk til Havre, hvor hen man ankom i god behold, og hvor fartøiet vakte en viss opsikt og blev vel mottatt." (Fra Fredrik Denneches bok Lystbåter og kappseilas)

Benneche var fortsatt i regattakomiteen i 1892 for landsregattaen i Horten hvor han da bodde.
I regattaen i Langesund 1893 deltok han igjen og ble nr 4 av 8 båter. En bra prestasjon sett i lys av at det var lite vind som favoriserte de smalere og lettere båtene.


Allerede i juni og juli 1894 annonseres båten til salgs.
Salget var ikke begrunnet i at han ikke likte båten; tvert imot; han bestilte en ny av Archer, etter samme tegning!

Noen forbedringer må han ha ønsket seg. Kjølvekten ble økt med 400 kg til 2,8 tonn, men ellers må det ha gått på innredning og utstyr.
Den nye båten var ferdig i 1896 og fikk navnet MARS.
På denne tiden hadde de flyttet til Moss med legekontor i Hjersings Gaard, Kongens Gade 10-12.


MARS beholdt han til 1905. Den gikk senere til utlandet under navnet ESCAPE og ble til slutt ødelagt under en orkan i USA i 1938.

Gustav Benneche kan ha solgt båten pga begynnende helseproblemer. En slektshistorie forteller om sinnslidelse hos søster Marie. Hun fikk plass på Dikemark og med familiens gode økonomi, ble det bygget en egen villa for henne der. Hun døde relativt tidlig.
Gustav fikk også problemer med sinnet. Flere år før det, hadde han og kona bodd i Italia om vinteren.
Da han ble syk, mente han selv det kunne være hjernesvulst og i 1908 la han seg inn for operasjon i Frankrike; og døde.

Lagertha

Kona het Lagertha Elise, født Huitfeldt.
Lagertha var datter av Lars Huitfeldt, konsul, trelasthandler og skipsreder i Son.

Han kalte opp en seilskute etter henne, Briggen LAGERTHA bygget i 1864, men kjøpt av Huitfeldt i 1873.

Lagertha var etter sigende, en beskjeden og stille dame, men likevel driftig.
Hun skal ha hatt med seg en kapital på 200.000 kr til utlandet og den steg til 1,5 mill. Jeg vet ikke om det er innblandet arv fra mannen, men det var ihvertfall mye penger på 1930-tallet.

Da Lagertha døde i 1938 hadde hun testamentert penger til et fond.

Lagerthas legat for "dannede damer av god familie"
Aftenposten 24/6.-1938   -  Aftenposten 1957   -  Våre sosiale legater 1969

Gustav og Lagertha fikk ikke barn, så hvem som arvet henne og kanskje har familie-album med mulige bilder av båtene, vet jeg ikke. Kan være noen i Huitfeldt-familien.

ULL fra 1894

VIKING ble kjøpt av O. Jebsen i Bergen i1894 og gitt navnet ULL. ULL skulle bli i Bergen og Haugesund til 1931.
Jebsen deltok bl. a. i landsregattaen i Kristiansand i 1895 og tok der 1ste premie.


Litt av Bergens regattaflåte i 1905.

I 1897 ble ULL solgt videre til Jørgen Faye.
I 1901 ble ULL kjøpt av Georg von Erpecom. Han var ivrig både regattaseiler og turseiler.


Erpecom, formann i Bergen Seilforening.

På denne tiden var ULL ex VIKING ganske gammeldags.
Men med litt lur navigering av Erpecom, kunne den hevde seg godt likevel.




ULL ble nr. 2 i 1906.
Erpecom solgte ULL i 1908, men fortsatte å seile med stadig større og finere båter.

Erpecoms ISTRIA 15mR

1908-1931

Neste eier av ULL var P. Michelsen i 1908.
Deretter i 1911 - Lasse (Lars) Phil Johannesen.
I 1913 kjøpte Johannesen Archerskøyta STOREGUT som var kjent som en meget god regattabåt, mye slankere enn ULL. I 1914 fikk han bygget spissgatteren ULL 2. Denne var bygget etter 12-meter-regelen og derfor betegnet som 12mR spissgatter. Dette var en slank og lettbygget båt som hadde helt andre lettværsegenskaper Archers lystbåter.
Bror til Georg von Erpecom, Eilif, fikk samme år bygget en søsterbåt til ULL 2, nemlig RAAK.
Begge er bygget i 1914 og konstruert av Bjarne Aas . RAAK er bygget av Ole K. Haabestad i Fevik mellom Grimstad og Arendal og ULL 2 ble bygget i Bergen.
Begge eksisterer i dag, ULL 2 er under restaurering i utlandet, mens RAAK seiler i beste velgående i Oslofjorden.


ULL 2 bygget til 1913-eier Lasse Phil Johannesen. Foto ca 1930 med bermudarigg.


RAAK i Oslofjorden ca 2015. Bygget til bror av 1901-eier G. Erpecom.

Videre eiere av ULL

1913 - Thorleif Kramer, Bergen.
1919 - Trygve Skogland, Haugesund

1931 - Karl Fredrik Oppegaard, Oslo

I 1931 ble ULL kjøpt av Karl Fredrik Oppegaard (1893-1960), innehaver av Sønnichsen elektriske skipsinstallasjonsfirma.
Skøyter var ikke lenger populære som lystbåter for regatta og kystseilas, men for en som Oppegaard som ville på lengre turer, passet det bra.
Oppegaard var dessuten også visepresident og president i Redningsselskapet i mange år, så en Archer-skøyte var nok midt i blinken for ham.


Foto fra artikkel i Aftenposten 12/7.-1934

Båten var da, eller ble av ham, rigget om med to master hvor mesanen var Bermuda.
Rekka var også gjort høyere.

Oppegaard var ivrig langturseiler.

Oppegaard fikk KNS turseilingspokal i 1932 for seiling til Brunsbüttel ved innseilingen til Hamburg.

I dag er det ikke noen særlig bragd å seile til de europeiske kyster. Det kan vi takke elektroniske navigasjonsinstrumenter og gode værmeldinger for.
Dessuten, kom du i nød, var du priset at noen så dine nødraketter. Og intet helikopter kunne hente deg fra brenningene om du starndet.
På 1930-tallet var dette noe helt annet. Da var det kompass, kart, slepelogg og dine sanser og visuelle observasjoner som gjaldt. Samt den vanskelige tolkningen av strøm og avdrift. Sjøsyke var ikke å spøke med da!
Og om båtene hadde motor, var det en liten besinmotor kun beregnet for vindstille.

ULL grunnstøtte i Danmark 1934

I 1934 deltok Oppegaard i en Skagerak-regatta fra Hankø til Skagen og tok 1ste premie i sin klasse.
Etter regattaen fortsatte turen sydover i Kattegat. De dro fra Skagen kl 11 med kurs for Helsingborg.
På kvelden økte vinden til sterk kuling så de reduserte seil til stormseil.
Da de nærmet seg Hals, innløpet til Limfjorden hvor Ålborg ligger, besluttet de å gå havn der.
I innseilingen er det en smal renne mellom sandbanker, Hals Barre.
Da de sto innover, kom en kraftig regnbyge så de mistet fyrlysene av syne. For å ikke havne på le sandbanke, holdt de godt opp i lo, men da kom de for langt til lo, og gikk på grunn på lo banke.
De blinket SOS med lys til dampskipet Aalborghus som kom dem til unnsetning.

Aftenposten 12/7.-1934

Til de danske avisene dagen etter, sier Oppegaard at det ikke var så dramatisk som det var skrevet først.
Siden de gikk på lo banke, ble de kastet over banken og ut på dypt vann igjen.
Men roret var blitt revet av så de trengte slep inn. Dampskipet satte ut lett båt og de ble med ombord for å høre om de kunne telegrafere etter hjelp.
Mens de var ombord, kom en fiskeskøyte forbi som de fikk praiet og den slepte dem inn.
Nå sto båten på slipp og de regnet med å få nytt ror og reparere en liten skade på trekjølen akter innen en uke, og så fortsette turen.


Skonnerten SAIRA. (Maleri i familien Oppegaards eie)

Oppegaard står i Lloyds som eier til 1939, men i 1936 bestilte han en stor og fin skonnert hos Lindstøl Båtbyggeri i Risør.
Så om Oppegaard eide ULL helt til 1939 er usikkert. Hvis neste eier ikke registrerte seg, så kan eier i registeret ha stått på Oppegaard en stund etter salget.
Etter Oppgaards eie, forsvant alle spor inntil høsten 2020.

Fiskeskøyte bygget 1940 i Oslo?

I høst, 2020, ble jeg kontaktet av en Ire som var i ferd med å kjøpe en båt i Hellas; en "Colin Archer-type fishing boat built in Oslo in 1940" og lurte på om jeg kunne hjelpe til å finne båtbyggeren.
Fiskebåt fra 1940 uten noe mer opplysninger virket håpløst å finne ut av, ikke så veldig interessant heller, men jeg ba ham sende mer info og bilder.
Det jeg fikk se, var som jeg skrev tilbake. "Very interesting; this is no fishingboat from 1940".
Båten var relativt smal, skarpe linjer, meget dyp, 2 norske fot spanteavstand med ribbe imellom og stor original jernkjøl.
Alt Archers kjennemerker.
Men hvilken båt kunne det være?

JOHANNE ex ULL ex VIKING

Etter noen ukers mailing med kjøper og selger, flere bilder og mål, var det bare en tegning som passet; 1891 ULL ex VIKING.
Kjøper var "relativt" fornøyd med å ha en original 1891 Colin Archer på hånden, ikke en fiskebåt fra 1940 som det går hundre av på dusinet.

Nå heter den JOHANNE og er tomastet med litt stort overbygg. Alt over vann vann ble byttet i Sveits 1978-1982.

Johanne
JOHANNE i Hellas 2019.


JOHANNE 2020. Dyp med bunnvinkel og skarpe linjer som ULL ex VIKING.


Jernkjølen stemmer i mål med 1891-tegningen.
Det er ikke originalt at det er så høy trekjøl over jernkjølen. Båten var antagelig kjølsprengt under restaureringen 1978-1982 og dette ble rettet og forsterket med ekstra trekjøl. Det gir også bedre stabilitet.

Sveits 1950

Båten skal ha blitt kjøpt av en tannlege ca 1950 og han tok den til innsjøen Zürich via kanaler gjennom Europa.
I 1966 ble den kjøpt av en Sveitsisk Volvo-importør med navn Huber. Den var da tydeligvis motorskøyte ifølge bilder.
Da het den "Johanne af Oslo". Reg nr Z-1800 og Z-1805 (?) er antageligvis fra Zürich.

Etterkommere av Huber sier at båten under krigen fraktet jødiske flyktninger fra Norge til England.
Det sies også at den har vært fiskeskøyte.
Bildene under som er fra familien til Huber, viser en stor hytte og bermudarigg som tyder på motorseiler som lystbåt, men den kan selvfølgelig ha blitt ombygd etter å ha fisket.

Slik den var da den kom til Sveits. Den skarpe baugen ses tydelig på slippbildet.

1978 ble båten kjøpt av Peter Stierlin. Båten var da i meget dårlig forfatning og han restaurerte den tilbake til seilskøyte. Han var ferdig i 1982 og tok båten på kanaler til Middelhavet hvor den har vært siden.
2013 ble båten kjøpt av østerrikeren Erich Lackner. Han fortsatte å seile båten i Middelhavet, i hovedsak i Hellas.

2020 - Båten has på hånden av en Ire og overtar den våren 2021 om ikke korona legger for store hindringer. Selger skal også skifte en kjølbolt og reparere et spant.
Båten ble tatt på land i oktober hvor blir stående til våren.

JOHANNE i Hellas 2020 da kjøper besiktiget båten.



*******************''''''''''''
Oppdatert 2/12-2020
Denne side ble først opprettet 30/11-2020
av
Jeppe Jul Nielsen
Trebåt: Konstruktør & Konsulent & Båtutstyr for trebåter
www.jul-nielsen.no
Tyriveien 1 - 4956 Risør
Mob 9077 8929 & WhatsApp
Email: jeppejul02(at)gmail.com & jeppejul(at)online.no
**
**