x . Colin Archers historie av Jeppe Jul Nielsen.
AMALIE 1885
1885 AMALIE - 1889 MAAGEN - 1914 LIFE II - 1920 GERD II -
1933 KAISA - 2025 AMALIE
Lengde 11,00 m > 36,0 engelske fot. Bredde 3,51 m. > 32,0% av Loa
Målene er fra tegningen, men Archer har skrevet i brev at det ble gjort noen endringer fra tegningen.


AMALIE som lystbåt i Stibolts eie 1889-1909 og da kalt MAAGEN.

Bygget 1885, radikalt smal med stor jernkjøl og derfor bygget på spekulasjon uten kunde.
Avertert som losbåt, også egnet som lystbåt. Kjøpt av los Anders Arnt Andersen, Årøsund ved Nøtterøy, som ga båten navnet AMALIE.
Vant losregatten i Arendal i 1886 som førte til at Colin Archer ble utnevnt til Ridder av St. Olavs orden ikke lenge etter regattaen.
Archers nye losskøyte-type var kantrefrie og solide og ingen los skulle lenger omkomme på havet pga brottsjøer. I tillegg var de raske både i lettvær eller 2-revs kuling som i Arendalsregattaen.

I 1889 ble båten kjøpt av Stibolt i Drammen som hadde ønsket seg denne båten siden Arendalsregattaen. Nå ga han losen et så godt bud at losen ikke kunne si nei. Båten ble tatt til Archer og ombygget til lystbåt med ny hytte, innredning, sittecockpit og høyere mast. Og fikk navnet MAAGEN.

Archer lanserer trygge og raske losskøyter;
kravell med jernkjøl.

Archers klinkbygde losskøyter var dypere og med mer ballast enn konkurrentene, og så vidt vites, var ingen av hans losskøyter kanteret. De tradisjonelle kantret i fleng, og til og med Ulabrand kantret og omkom i november 1881. Fra da syslet han nok med tanken  på losskøyter med jernkjøl.
    Utfordringen var ikke av teknisk karakter da han hadde bygget mange lystbåter i kravell med jernkjøl, men å få losene til å tørre å prøve det, og være villige å betale mer enn før; jernkjøl er ikke billig!
   Ikke bare innførte han jernkjøl, han økte den totale ballastmengden med 50% i følge ham selv. Skøytene fikk dypere midtspant pluss jernkjøl, og ble da et godt hakk dypere enn før. For å være så lett som mulig til å konkurrere med de klinkbygde losskøytene, var spanteavstanden stor, 2,5 fot (78,4 cm) og med to tynne, bøyde eiekribber mellom.

Med større dypgående og den store ballastmengden, kunne Archer gå ned på bredden. Dette ga raskere båter noe som var viktig for losene med datidens konkurranselosing.

De første tegningen var 35,4 e.fot lengde med bredde på 34,9%.

. - - Modell med jernkjøl utstilt før første skøyte var bygget

Archer bygget samtidig en modell på 35,8 e.fot i skala 1:10, dvs 109 cm lang med bredde 35,5 cm. Dette gir en bredde på 32,6%. Archer ønsket tydelligvis å gå ytterligere ned på bredden i forhold til sin første tegning, så kanskje er det en tegning vi ikke kjenner, eller at museet ikke har identifisert den ennå.

modell
Modellen bygget av Archer i 1883. Denne ble vist på flere utstillinger og befinner seg nå på Sverresborg Museum i Trondheim. (Foto 2018: Sverresborg Museum, Trondheim) - Klikk på bildet for stor fil.


Her ses jernkjølen på modellen. PS. Skrålaskene går her motsatt vei av hva han gjorde senere.

Modellen ble først stilt ut på Industriudstillingen som var fra juni til august i 1883. Påmelding til utstillingen var allerde i februar, så modellen ble bygget før han fikk ordre på sin nye konstruksjon. Planene og tegningen kan ha vært gjort allerede året før.

Nyvinningen fikk god omtale i Norsk Idrettsblad, og journalisten har nok fått en del info og argumenter fra Archer.


Omtale av Archers nye tiltenkte losskøyter med jernkjøl som modellen vist på Industriutsillingen i juli - Norsk Idrettsblad.

. - - Første bygget til Wilhelm Josephsen, Nevlunghavn

I mai 1883 fikk Archer besøk av Claus Petersen fra Vardø losforening som ønsket en trygg losskøyte der oppe. Siden dette var like før utstillingen, kan det være modellen var ferdig og vist fram. I hvertfall ble det kontrakt med levering til våren 1884.

Wilhelm Josephsen i Nevlunghavn ville ha ny skøyte i august. Kanskje han hadde fått med seg omtale av modellen på utstillingen, kanskje sett modellen også. Josephsen lot seg overtale, men jernkjøl ville han ikke ha, eller hadde ikke råd. Kravell hud og så mye ballast var kanskje stort nok skritt å ta. Han var tydelig skeptisk, og fikk full returrett i kontrakten, om han ikke var førnøyd.
Siden skøyta til Vardø skulle ikke leveres før våren 1886, fikk Josephsen den første kravellbygde losskøyta.

Båtene fikk helt nye egenskaper, både med hurtighet, manøvreringsevne og ikke minst sikkerhet; kantrefrie.

Archers smaleste og raskeste losskøyte; AMALIE

Høsten 1884 gikk han ytterligere litt ned på bredden med en ny konstruksjon. Dette ble Archers smaleste losskøyte og ble bygget i 1885. Dette ble den 6te kravellbygde losskøyte.

Lengden er 10,98 m utvendig stevner, 36,0 engelske fot, med bredde på 3,51 m. (PS. Archer skrev mange år senere at det muligens var noe avvik fra tegningen som er påskrevet AMALIE. Med nøye måling av båten ved neste anledning kan lengde og bredde kontrolleres.)
Det gir en bredde på 32,0% av lengden. Senere gikk Archer opp igjen til 34-35%. Tradisjonelle losskøyter lå på rundt 40%, og for eksempel FANTE RUGGEN har beredde på 42%.

AMALIE tegning

For hver båt hadde Archer også økt vekten på jernkjølen og denne fikk en kjøl på 2776 kg. (I dag har båten en jernkjøl på 5,5 tonn!)

Den radikale båten ble bygget på spekulasjon, sjøsatt juli 1885 og avertert.


Båten ble avertert i en rekke aviser fra midten av juli. Lengden her er oppgitt mellom stevner i norske fot, noe som blir 36,0 engelske fot utvendig stevner.

Det sier litt om båtens forventede hurtighet at den også ble avertert som velegnet til lystbåt!

AMALIE: Los Anders Arnt Andersen, Nøtterøy

I slutten av august 1885 meldte los Anders Arnt Andersen i Bredvig på Nøtterøy i Årøsund sin interesse. Det var allerede en Archer-skøyte i Årøsund kjøpt året før, og Archers første losskøyte i 1872 var også eid av en los i Årøsund. Halve kjøpesummen ble betalt kontant og resten kunne utestå i seks uker.
Han ga båten navnet AMALIE.

. - - Gode penger i rask losskøyte

Anders Andersen tjente gode penger med båten. Den var raskere enn alle andre og det ga ham mange oppdrag, samt at han kunne velge de store skutene som ga mer penger i kassa. Archer skrev til kollega i 1888 at Andersen hadde gjort det godt med båten, og tjent kr. 6.000 årlig. Dette er svært godt sett i lys av at båten kostet 2.200 kr!

. - - Vant regattaen som gjorde Archer utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden.

I 1886 var det en stor losbåtregatta i Arendal.
Archers losbåter gjorde "rent bord" i den sterke vinden (to-rebs kuling) med 1,2,3,4 og 6 & 7 premie. AMALIE var vinneren.
Archer ble etter dette hedret med utnevnelse til Ridder av St. Olavs Orden.

ridder

Archer fikk ridderutnevnelsen for "forbedrede konstruksjoner av losbåter".

I forbindelse med Ridderutnevnelsen, skrev Aftenposten dette: «Der er mange Aars Fremskridt fra Lodsbaadsregattaen i Syttiaarene og til Regattaen ved Arendal iaar, men disse lagt sammen vil egentlig sige,
at den gamle Lodsbaad er forsvunden,
og den nye, der er kommen i Stedet, betegner et af de Fremskridt, der hjælper til at bygge vort Land; det øger Freidigheden og Udholdenheden hos Lodsen og forebygger Bekymring og Kummer i nogle af de yderste af «de tusind Hjem».

. - - Jernkjølproblematikk

Etter et par måneder beklaget Andersen seg til Archer på båtens bevegelser i sjø.
Vi kan regne med at hans gamle båt var butt i baugen, grunn og bred. Med mindre fart og fyldig baug, hadde den nok behageligere bevegelser.
AMALIE var nok mer som en fullblodshest.
Archer ble med ut på prøveseiling og var enig i at båten var "litt vill" som losbåt. Han tok båten til verftet og byttet jernkjølen til en som var på 1,7 tonn mot originalt 2776 kg.
    Jeg tror imidlertid det like mye var båtens fart som var uvant for losen; mer fart gir mer bevegelser. Jernkjølen var uansett ikke problemet, men høy fart og skarpe linjer i baugen gjør at en båt går dypere inn i motsjø.
    I dag har båten en jernkjøl på 5,5 tonn og med påkostningene eierne opp gjennom årene har gjort, så må de ha vært meget godt fornøyd med egenskapene.

. - - Flere Archerskøyter i Årøsund

Det virker som Anders Andersen vennet seg til båten, og ble meget fornøyd.
Ikke bare var Anders fornøyd, men både hans 10 år yngre bror Nils kjøpte Archerskøyte og hans sønn, også Nils, kjøpte Archerskøyter; henholdsvis IDA i 1887 og DAGNY i 1889 (i dag WEST WIND).
   Og Anders kjøpte ny Archerskøyte i 1893, en ny AMALIE hvor han vant losbåtklassen i den store KNS landsregatta i Kristiansand i 1895.

1889 - Ombygd til lystbåt MAAGEN for Stibolt

Regattaen i Arendal 1886 fikk mye omtale og trelasthandler Wilhelm Stibolt i Drammen ønsket da å kjøpe AMALIE og bruke den som lystbåt. Losen tilbød båten for det han hadde betalt året før, men Stibolt trakk seg.
     I 1889 skrev Stibolt til Archer og sa han alltid hadde angret på han ikke slo til den gangen og nå hadde han på nytt skrevet til los Anders Andersen. Stibolt bød samme sum igjen, og fikk kjøpt båten.


Side 1 av Stibolts brev til Archer. Klikk for større visning. - Klikk her for side 2.

    Anders Arnt Andersen loset da med sin sønn som kjøpte ny Archerskøyte samtidig. Kanskje Anders sponset sin sønn inntil han selv kjøpte ny skøyte litt senere.
    Stibolt tok båten til Archer for ombygging til lystbåt. Det ble ny cockpit, lystbåtrekke, skylight og ny innredning.
Det ble også ny og høyere mast som ga et større toppseil.

Båten ble omdøpt til MAAGEN.

. - - Medlem i KNS

Stibolt hadde meldt seg inn i KNS i 1887 og MAAGEN ble oppført i KNS årboks båtregister.

MAAGEN i KNS register 1904.
Målene er Loa 11,12 - Lwl 10,28 - B 3,58 - Girth 4,51 - Seilareal 110,5 - Regattahandikap 11,54 ton (ikke noe med båtens vekt å gjøre).
Målene som oppgis her ses også i alle senere registeringer med båten under andre navn.
Byggeåret er her 1886 som er forvekslet med regattaen i Arendal det året. I senere registeringer oppgis flere forskjellige byggeår, antageligvis feil etter "hviskeleken" eller utydelig håndskrift: 1884 er nok året båten ble tegnet; 1889 var året Stibolt kjøpte båten som også er rundet opp til 1900. Rett byggår er 1885.

KNS medlemmer hadde vimpel i mastetoppen og disse ble gjengitt i årbøkene så man lett kunne finne båt og eier.
Her Stibolts fra 1908 årboka.



Foto i Stibolts familiealbum

I Stibolts loggbok skriver et mannskap som var med å hente båten juni 1889 i Larvik: «Ankom pr jernbane til Larvik fredag den 7. kl 9 aften. W. Stibolt møtte på stasjonen in corpore. Archer fulgte. Invitasjon uundgaaelig, resignasjon. Båtprat i det uendelige ... »

Fra loggboken om avreisen fra Larvik kan vi også lese: «Kl 11 heistes kommandoen om bord i «Maaken» hvilket høitideligholdes ved 2 buteljer med Heidsick (Champagne). De herrer Archer, Bjørck, Myhre overvar høitideligheten. Kl 12 blev der gåt seil. Mannskapet var Ingvaldsen fra Larvik.
Som gjester medfulgte fru Archer, Colin Archer og William Archer, Keto Myhre. »

Stibolt deltok i regattaer og ble nr 3 i Moss etter lystkutter MIGNON og lystskøyte VENUS, begge nye Archerbåter det året.
I Risør i 1890 ble MAAGEN nr 2. Stibolt deltok også i Oslo i 1892 uten at plassering er nevnt. Han deltok sikkert i flere regattaer.

MAAGEN ex AMALIE i Stibolts eie.

. - - Endret forstevn og kanskje ny jernkjøl

Stibolt skrev til Colin Archer i 1905 og ønsket å endre forstevnen under vann, mere underskåret, for å gjøre den lettere på roret.
Archer svarte at han var enig i dette og lagde en liten skisse i brevet.


Archers brev i mai 1905.

Forstevnen på KAISA er tydelig endret så den er blitt mer underskåret (se bilder på land lengre nede), kanskje mer enn på Archers skisse. Får jeg se båten på land, regner jeg med å kunne se hva som er gjort.
Det kan se ut som nedre del, fra en lask litt under vannlinjen, er skiftet. Profilen ser ut til en å ha en liten endring av buen ved denne skjøten. Stevnen er også meget bred nederst mot kjølen, noe som blir en følge når en kapper seg lengre akterover.
Om Stibolt og hans lokale båtbygger ikke syntes Archers forslag til litt høvling var nok, slik at nedre del av stevnen er skiftet, vil kunne ses når båten er på land.
Båten har nå jernkjøl på 5,5 tonn. Vi vet ikke om Stibolt byttet kjøl i 1905, eller om det ble gjort i 1938 eller 1944. Som ivrig seiler, og formuende, kan det godt være Stibolt som fikk dette gjort. Med det store seilarealet på gaffelriggen med tilhørende krav til stabilitet, virker det sannsynlig at det var Stibolt som satte på dagens jernkjøl.



MAAGEN dukket først opp i Lloyds i 1891, og over er siste oppføring med Stibolt som eier. Båten skiftet eier samme året.

1909 - Nicolai Kløcker, Arendal.

Nicolai Kløcker kjøpte MAAGEN i 1909 og meldte seg inn i KNS.

 

MAAGEN i Lloyds 1910 med N. Klöcker som eier.
Kløcker står som eier i KNS register til og med 1913.

1913 - Skipsreder A. F. Sørensen, Arendal

Sørensen står som medlem i KNS fra 1913 og i KNS årbok 1914 oppført med MAAGEN.




MAAGEN i Lloyds med Sørensen som eier. Pga 1ste verdenskrig, var oppdateringen av Lloyds mangelfull, så at Sørensen sto som eier så sent som 1915, er ikke korrekt i følge andre kilder.

1914 - LIFE II - Grosserer V. B. Owesen, Christiania

I 1914 skulle det holdes en stor regatta i Horten. Konstruktør og båtbygger Johan Anker hadde gjort Norge til en ledende nasjon på regattabanen med sine "Meter-båter". Det var ventet stor internasjonal deltagelse og regattaen fikk navnet Europauken.
Det kan ha fristet V. B. Owesen til å delta i dette celebre selskap. Han kjøpte i hvert fall MAAGEN, døpte den om til LIFE II, ble medlem nr 178 i KNS og meldte seg på i Europauken.
I en av regattaene hadde han beste start:

Konkurrentene var de hotteste i klassen, 10 og 12 meterklassene var slått sammen, så den nesten 30 år gamle losskøyta klarte ikke helt å henge med de 8 andre hele veien, men var foran Archerskøyta STOREGUT i mål, men ble sist på korrigert tid slått med 1,5 minutt. Archerskøyta VENUS var også med 13 minutter før i mål som 3dje sist på korrigert tid. De nye spissgatterne som RAAK var større og lettere bygget, og hadde lett macth mot de gamle i lett vær.

I Jubileumsseilasen uken før gjorde båten det bedre:

STOREGUT var beryktet regattabåt, så det var ikke dårlig å slå den.

Owesen spanderte også på seg KNS stander/vimpel i mastetoppen:



LIFE II ex MAAGEN i KNS register 1915.

1920 - GERD II - J. Chr. Ustvedt, Christiania (Jørgen Christian Ustvedt)


Notis i Seilas 26 mai 1920. Ustvett har omdøpt båten til GERD II.

Ustvett hadde vært medlem i KNS siden 1913. Han hadde da en renspikka regattabåt, 8 meter med finnekjøl og bulb fra 1902. GERD I ble solgt mai 1918, et halvt år før 1ste verdenskrig sluttet. Dessuten hadde han fått en sønn i 1915, barn nr 2, og regattabåt var ikke så godt forenlig med barnefamilie.
I 1920 ville han tydeligvis ha ny båt igjen og ex losskøyte AMALIE hadde nok adskillig mere komfort enn regatta-raceren til familie med barn.

Om han hadde vimpel på første GERD vet jeg ikke, men 2'eren fikk vimpel:



KNS årbok register 1921.

I 1922 avterte han etter hushjelp pga sykdom og i mai 1923 averterte han båten til salgs.

I annonsen er det en artig opplysning om "chefslugar". Også i dag er det en lugar foran masten med et stort skylight over. Om det er samme lugar, vites ikke, men det kan være.

Det ble tydeligvis ikke noe salg med det første, men 29 juli 1925 avterterte han etter betalt mannskap.
Var familien ikke ved full styrke etter sykdommen, eller kanskje han syntes båten uansett var en håndfull å håntere.



Ustvedt ble kjent som lidenskapelig seiler og i omtale på hans 60 års dag fikk han denne omtalen:


Ustvedt beholdt båten til 1932 eller 1933. Båten hadde fortsatt gaffelrigg med seilareal på 1187 kv.fot = 110,28 kvm.
Siste oppføring i Lloyds er 1932:


1933 - KAISA - Dr. Lars Hannisdal, Oslo.

GERD II ex LIFE II ex MAAGEN forsvinner fra Lloyds register i 1933, men i 1949 dukker en båt opp i KNS og Lloyds register med navn KAISA, eid av Dr. Lars Hannisdal, Oslo.
Hannisdal flyttet til Oslo i 1932 og kan da ha kjøpt båten.


Flyttemelding publisert i "Tidsskrift for Den norske legeforening" i 1932.

Ifølge muntlig overlevering i 2019 fra Hannisdals efterfølgere til Espen Tyrihjell, kjøpte Hannisdal båten i 1933. Det kan stemme med at han flyttet til Oslo året før, men vi har ikke noe bevis på dette. Hannisdal meldte seg inn i KNS 1936 og står da oppført i KNS register med en mindre båt. Han kan ha hatt en mindre båt for dagsturer og regatta.
Eller har det vært en eier i mellom?

Litt om Hannisdal:

. - - Ombygning 1938 & 1944

KNS båtegister i senere årbøker oppgir at båten ble ombygget av Sigurd Herberns Båtbyggeri på Killingen, både i 1938 og i 1944. Da ble nok dagens hytteoverbygg og cockpit laget. Det kan hende den da også fikk ny rekke da den avbildede er lavere enn i Stibolts tid.
Om den store jernkjølen og ombygning av forstevnen, er fra Stibolts tid, eller gjort av Herbern, vites ikke. Som nevnt, holder jeg en knapp på Stibolt.
Båten fikk da også bermudarigg.

. - - 1947 KAISA i KNS og Lloyds registere. Tydelig ex AMALIE

I 1947 dukker KAISA opp i KNS årbok.

Dette er nøyaktig samme skrogmål som GERD II i 1921, LIFE II i 1915 og MAAGEN i 1904.
så det er tydelig at KAISA er ex GERD II ex LIFE II ex MAAGEN ex AMALIE.
Seilarealet er redusert fra 110,28 kvm til 60,00 kvm, så det er tydelig at båten har fått bermudarigg.

KNS medlemmer hadde vimpel i mastetoppen og disse ble gjengitt i årbøkene så man lett kunne finne ut båt og eier. Hannisdal valgte et lett kjennelig stjernetegn.


I 1949 dukker KAISA også opp i Lloyds. KNS båter ble automatisk ført opp i Lloyds, men mål omregnet til fot, og mål som inngår i måltall er også ført opp; til forvirring.



Målene her er:
Måltall Thames Measurement = 14 tonn. Måltall-lengde 35,0 fot. Lengde over dekk = 36,7 fot. Lengde i vannlinje = 30,0 fot. Bredde = 10,5 fot. Ståhøyde 6,0 fot. Dypgående 6,5 fot.
BmSlp = Bermudarigget. Seilareal = 600 kv.fot (56 kvm). Seilmaker = Knudsen 1948
pt.rb 43-45 = ombygget 1943-45.


  KAISA i Dr. Lars Hannisdals eie.


Cockpit slik den også er i dag, men nå med karm flyttet ut på dekk så man også kan sitte tørt på dekk.

På bildene under, ses det spesielle skylightet på siden i akterkant av hytta. Det gir lys og god utlufting av byssa.
Det er også spesielt med skylight foran masten og en luke foran den igjen.
Slik er båten den dag i dag.


To bilder av KAISA på 1950-tallet tatt av en svenske på tilfeldig Norgesbesøk. Det var Volvo-designer Jan Wilsgaard som hadde kjøpt en norsk losskøyte, den som nå heter LYST  til Michael Bossen. Michael sendte meg bildene i en annen sammenheng, og jeg kjente igjen KAISA pga den spesielle hytta med sideskylight.

Hannisdal var aktiv i Bærum Seilforening som betegnet KAISA som "Sarbuvollens stolthet".

. - - 1950; Hannisdal døde brått


x
Hvordan eierforholdet var fram til 1954 vites foreløpig ikke.

1954 - Konsortium v/ A. T. Petersen, Oslo

KNS årbok 1954.

1960 - Øivind Holtan jr., Oslo - Seilnr KRN 20

At Øivind Holtan jr. har vært eier muntlig fra Nakling og ikke verifisert ennå. Holtan hadde det kjente bilforhandlerfima Øivind Holtan & sønn. Senior døde i 1960, så det kan ha frigjort midler så sønnen kunne kjøpe KAISA.
Men i en artikkel i Budstikka sier Nakling at de kjøpte av Bærum Seilforening. Det kan være journalistens misforståelse av at båten lå ved seilforeningen.

1964 - Yngve & Dietlind Nakling, Bærum & Vestlandet

. - - Omfattende restaurering

KAISA hadde på et tidspunkt sunket. Uansett trengte den en omfattende restaurering som Nakling satte i gang på et båtbyggeri, men også mye egeninnsats.
Det ble nok endringer på innredningen, da nakling ønsket en båt for skikkelige havseilaser.


Nakling utførte om fattende reparasjon av båten i 1968-73. Det meste ble gjort på Eivindvik Slipp i 1971.
Begge stevnene ble skiftet. (Vi vet ikke om det var helt ned).
Alle hudplankene ble skiftet, ifølge skriv fra Nakling, men på bildet kan det se it som noen gamle er igjen i fribordet.
Da båten ble bygget, brukte Archer på den tiden (1883-89) en spanteavstand på 2,5 fot (78,4 cm) og la 2 tynne eikeribber mellom spantene. Nakling fjernet ribbene og la isteden ett enkelt spant i hvert mellomrom. Noen få ribber er igjen i fribordet og i baugen. Mange av de gamle spantene ble også reparert.



Innredningen ble oppgardert med ny med bysse og kartbord akter ifølge notat fra Nakling.
Rundholt og mange beslag ble skiftet i 1973.

1976 - Olav Selvåg, Randaberg, Stavanger

. - - Selvågs feriebåt i over 40 år!

Olav Selvåg kjøpte båten i 1976 og brukte den mye på kysten. Deltok bl.a. på Risør Trebåtfestival på 1990 tallet, men da var ikke båtens historie kjent.
2017 - Olav Selvågs arvinger overtok båten.
2019 - Båten lagt ut for salg, men båten ble brukt i påvente av kjøper.

. - - KAISA bilder 2015-2019



Skylightet foran masten gir ståhøyde i lugaren der med to loskøyer over hverandre på styrbord side.


Styrecockpit med luker akter.
Mannskapscockpiten har bord i akterkant..

Mannskapscockpiten er dyp og god med lav terskel ned i salongen.

Det er loskøye begge sider i salongen og en stikkøye akter.


Bysse med lys fra side-skylightet.


Stikkøyer akter; gode sjøkøyer.

Kaisa 2019
KAISA på land 2019.
Her ses at forstevnen er ganske underskåret. Dette gør båten lettere på roret.

Jernkjølen på 5,5 tonn går helt akter, men det er dødtre forut. Ingen innvendig ballast.
KAISA er garantert en av de raskeste skøytene.

Gjennoppdaging av historien

Da Nakling kjøpte båten i 1964, var båtens opprinnelse ukjent. I KNS arkiver fant han MAAGEN bygget 1889 av Colin Archer og mente det var samme båt da den hadde samme mål.
Men vi kunne ikke finne MAAGEN 1889 i Archers arkiver. Dessuten var den mere underskåren under vann enn Archers båter på 1880-tallet.
I 2018 spurte VENUS 1889-eier Thoralf Quale i SSCA (Seilskøyteklubben CA) om jeg kunne sjekke om det var noe i Archer-arkivet om Stibolt som skulle ha eid MAAGEN og senere STOREGUT.
I arkivet var korrespondanse, som referert over, som klart sa at Stibolt kjøpte losskøyte AMALIE fra 1885, så MAAGEN er ex AMALIE. Brev viste også at han ønsket forstevnen endret og det kan forklare båtens stevnform idag.
Etterhvert fikk vi også eier rekkefølge på MAAGEN til 1932 og KAISA fra 1933.
KAISA knyttes dessuten til MAAGENs ved at KAISAs mål i KNS 1947-register er de samme som i 1904, 1915 og 1921.
Brikkene på KAISAs opprinnelse er nå i 2025, endelig falt på plass, svart på hvitt!

Ombyggingen av forstevnen og den store jernkjølen vet vi ikke sikkert om ble gjort av Stibolt eller senere. Jeg har sett båten innvendig og ombygningen er i hvert fall ikke gjort i senere tid da det fortsatt er grodde spantebunstokker på forstevnen. Så dette kan tyde på at ombygningen ble gjort i Stibolts eie. Dette vil vi kunne studere nærmere når båten er på land og bordganger blir tatt av.

2022 senhøstes skiftet båten eier.

Ny eier høsten 2022 ble Alexander Shikerin i Fredrikstad. Planen var å ta båten til Fredrikstad, men den ble liggende i Stavanger-området. I februar 2025 innså han at prosjektet var for stort og averterte den på finn.no.

2025 - Ny eier i mai.

Båten ble "kjøpt" av Jan Eirik Breen i Oslo  i mai. Sammen med bl.a. Steinar Bua i Tønsberg, er det lagt en plan for restaurering. Tanken er at når båten er restaurert, skal den få hjemmehavn i Tønsbergs Kystkultursenter og drives av et båtlag. AMALIE startet som kjent sin karriere i Årøsund på Nøtterøy så da kommer den til sine hjemmetrakter.


AMALIE i juli 2025 klartgjort for slep til Tønsberg og Fredrikstad.

Båten ble ryddet og tømt hos Ryfylkle Trebåtbyggeri som passet på båten til den ble slept i juli og august til Fredrikstad.
Avtale er gjort med Isegran Fartøyvernsenter i Fredrikstad, for landsetting der.
Følg båten på FB: https://www.facebook.com/profile.php?id=61578157174740

Stor restaurering forestår, og det må søkes offentlige midler.
Men AMALIE er en sjelden historisk båt, vel verdt å bli reddet, se også Merkedager i Archers historie, og bør få støtte.

*******************''''''''''''
Skrevet av Jeppe Jul Nielsen
Oppdatert 20/9-2025
Denne side ble først opprettet 8/9-2019.
*******************'''''''''

Se også hovedsiden colin-archer.no
og Colin Archer byggeliste

Jeppe Jul Nielsen
Trebåt: Konstruktør & Konsulent & Båtutstyr for trebåter
www.jul-nielsen.no
Tyriveien 1 - 4956 Risør
Mob 9077 8929
Email: jeppejul02(at)gmail.com
**
**