x

. Colin Archers historie av Jeppe Jul Nielsen.

Jens Brandi (1834 - 1903)



Risørs store skipskonstruktør.

Jens Brandi var også marinemaler på si.

Skrevet av Jeppe Jul Nielsen, Risør


Brandis brevhode.

Jens Brandi ble født i Risør i 1834.
Slekten skal ha kommet fra Sveits via Danmarks vestkyst. Jens var gift med danske Fredrikke. De fikk ikke barn, men det er fortsatt andre slektninger i Risør.

Brandi gikk i lære hos den meget kjente danske skipskonstruktøren N. C. Kierkegaard (litt mer her) som da holdt til i Gøteborg. Kierkegaard konstruerte flotte seilskuter, utførte nydelige tegninger og Brandis tegninger viser at han ikke sto mye tilbake for sin læremester. 

Brandi var ferdig med læretiden i 1852 og bygging av seilskuter var da på topp. Eksport av norsk trelast var stor og økende og i 1850 hadde England opphevet Navigasjonsakten; engelske skips enerett til å frakte varer innen det Britiske imperiet. Norge var den gang et lavkostland med lønninger under det halve av Englands og kunne underprise engelske redere og likevel tjene gode penger.
Så kom Krimkrigen i 1853-56 med stort fraktbehov og eventyrlige fraktpriser. Norske redere kunne tjene inn hele byggesummen på én tur!

Bodde i Oslo og arbeidet for Brinchekrana

Etter læretiden i Gøteborg i 1852 skal Brandi ha flyttet til Oslo (Christiania). Her jobbet han lenge for verftet Brinchekrana. På Brinchekrana var det mest reparasjoner fram til 1864, men Brandi kan ha jobbet der før det med annet for en sikker inntekt og levert tegninger til verft Risørområdet.
Sjøfartsmuseet på Bygdøy har mange av Brandis konstruksjonstegninger.12 av tegningene på Sjøfartsmuseet er datert 1852-58 med sted Risør.
Mange skip, opp mot 20, skal ha blitt bygget på Risøya ved Gjeving på O. A. Olsens skipsverft etter Brandis tegninger. Dette skal ha vært på 1860-1870-tallet.

Selv om Brandi hadde hovedbolig i Oslo, hadde han også et hus i Risør for oppdrag i distriktet, og sikkert for fritid.


Brandis hus idag. Det ligger rett over veien fra Kunstparken. Det flotte treet har sikkert også stått der siden Brandis tid.

På Brinchekrana ble Hans Christian Hansen (1818-1888) ansatt som konstruktør og formann. Men Brandi tegnet også skip som ble bygget der.
Sjøfartsmuseet har 21 Brandi-tegninger signert i Oslo 1869-1885.
Museet har navngitt disse; bark ROSA - bark BJØRVIGEN 1869 - bark dampskip HARDRAADE 1870 - bark SNEFRID.



Bark BJØRVIGEN 1868


Bark ROSA bygget 1867 på Brinchekrana. Info og foto sjohistorie.net


Bark HAARRAADE 1871 Selfanger med dampmaskin.

I 1871 startet Brandi å annonsere i mange aviser både i Oslo og på Sørlandet.


  Annonse 1871 i Morgenbladet.

Jeg har ikke funnet annonser før 1871.
Sønn av formann H. C. Hansen ved Brinchekrana fra 1864 da skipsbyggingen startet der, kom i 1927 med beskyldninger mot Brandi i boka "Den Norske Sjøfarts Historie bind III". Han skriver at Brinchs sønn skal ha blitt undervist i tegning av Brandi, men med Hansens tegninger. Hansens sønn beskylder Brandi for å ha signert med sitt navn på disse kopier av farens tegninger. Av de nevnte skuter over er ROSA og BJØRVIGEN. Sønnen, som var sjøfartsdirektør, sa at Brandi etter dette måtte forlate tegnekontoret. Senior Brinch døde i 1873, så det må ha vært før det.
Det er vanskelig å vite gehalten i denne beskyldningen. Faren kan ha sagt ting og sønnen har gjort en fjær til fem høns etter kanskje litt uklar hukommelse 55 år etter det skal ha skjedd, om hvem som tegnet hvilke skip. Men det kan ha vært en konflikt som gjorde at Brandi fant han burde stå på flere bein og derfor annonserte for andre oppdrag.
Kanskje ble Brandi tatt inn i varmen igjen og ble der til siste skip i 1878? I hvert fall ble han boende i Oslo til begynnelsen av 1880-tallet.

Kragerø til Arendal oppdrag

Brandi var også meget aktiv i Kragerø og skal også ha vært formann eller arbeidsleder på verft der. Lokalavisa Vestmar skrev i 1873:
«Flere af Kragerøflaadens smukkeste, fordelagtigste og mest hurtigseilende Fartøier ere byggede efter hans Tegninger og tildels under hans Tilsyn, blandt hvilke vi her skulle nævne følgende: Atlantik, Franklin, Aristides, Brage, Able, Niord, Ægir, Jens Brandi, Vigilant og Swift.»
Disse ble bygget på forskjellige Kragerø-verft fra 1862 -1872. De fleste var 3-mastede barker eller barkentin, og to var brigger.

Linjer 1873
Skonnertbrigg tegnet i 1873. Tegning fra Norsk Maritimt Museum.

Men han jobbet også for andre verft på Sørlandet. 5 tegninger på Sjøfartsmuseet er signert Arendal 1868-69.
Fullrigger HØIDEN ble bygget i Arendal i 1876.

Høiden 1876
Modell av fullrigger HØIDEN bygget i Arendal etter Brandis tegninger. Modell og foto Norsk Maritimt Museum.

Konstruktør for kravellbygging

Seilskuter hadde tidligere blitt bygget etter primitive tegninger, dvs tegninger eller kun en spantetabell, for bare 5-7 spant. Disse spantene ble laget og satt opp og så ble de andre spantene tilpasset mellom disse. Krav til nøyaktighet i tegningen var på denne måten liten, men byggingen tok lengre tid.
Skipskonstruktører som Brandi, lagde nøyaktige tegninger hvor alle spantene kunne lages på spanteplanet og settes opp fortløpende. Med mange mann og flere spanteplan, gikk byggingen raskere og mer rasjonelt. Dette var særdeles viktig når skutene ble større.
Konstruktørene fikk derfor godt betalt.
Da mange ennå ikke var vant med denne måten å bygge på, annonserte Brandi at «samt om ønskes Udrisning af samme paa Byggestedet, udføres ved undertegnede».
Brandi var også ofte med å lede det praktiske arbeidet som formann og det ga gode ekstra-inntekter. 

I 1871 deltok Brandi med skipsmodeller på utstillingen til Christiania Haandværkerforening.
I 1873 deltok Brandi på "Den alminnelige norske Industriudstilling" og hans tegninger fikk god omtale; «især Tegninger fra ... og Skibskonstruktør Brandi roses af Skjønnere».
i 1876 deltok Brandi med tegninger og modeller av skip og Colin Archers klinkbygde losskøyte fra 1872 (se lengre nede) på Verdensutstilling i Philadelphia i USA, og fikk hederlig omtale for disse.
I 1878 deltok Brandi på Verdensutstillingen Exposition i Paris med tegninger og modeller av en seilskute, en selfanger. Han fikk sølvmedalje for denne.
I 1883 publiserte Brandi i Polyteknisk Tidsskrift en artikkel om maskinbøying av tykke spant.

Det sies at det ble bygget minst 50, kanskje opp mot 100 seilskuter etter Brandis tegninger.

Marinemaler og tegner.

I et notat på Sjøfartsmuseet i Oslo, skal Brandi ha uttrykt at han egentlig hadde ønsket å være marinemaler.
Det finnes noen blyanttegninger og to kjente malerier. Han skal også ha hatt en skissebok, men den ble med hans kone til Danmark etter at han døde.


Jekt med dekkslast seilende i Nord-Norge, kanskje Lofoten. Malt av Jens Brandi i 1894. I privat eie i Trondheim fra 2024. Foto Skanfil.no


J. Brandi signatur på Jektemaleriet


Et par blyanttegninger og det andre kjente maleriet, som er i Danmark; her gjengitt i boka "Båtbyggerne fra Risør-distriktet" av Asbjørn Halvorsen i 2022.


Risørmotiv malt eller tegnet av Brandi, årstall antatt 1859. Denne ble publisert i Aust-Agder Blad 19 sept. 1974.

Skaffet ordre til Colin Archer på
losskøyte til det finske losvesenet.

Jeg vet ikke når Brandi og Archer først ble bekjente, men i et brev fra Archer i 1873 til en kunde, går det fram at Brandi har anbefalt ham.

I 1875 Brandi hadde, antageligvis gjennom sitt seilskutenettverk, fått i oppdrag å få bygd tre losskøyter til det finske losvesenet. 

Siden Brandi drev med større skip, var det ikke et oppdrag for ham som konstruktør eller for skipsverft han jobbet på.
Colin Archer hadde startet sin virksomhet i 1867 og fra 1872 bygd losbåter. Han var konstruktør både på båter og seilskuter, hadde ansatte til å bygge, og stor kapasitet. Archer hadde dessuten i 1872 publisert en stor avhandling om båtkonstruksjon basert på nye internasjonale matematiske prinsipper og dette satte ham i første rekke blant norske skipskonstruktører.

Archers losskøyter hadde utmerket seg både i kvalitet og i regatta og det var derfor mer naturlig for Brandi, som fortsatt bodde i Oslo, å henvende seg til Colin Archer istedenfor Risør for dette oppdraget.
Finnene hadde et spesielt ønske: Ballasten skulle være vann i tanker under dørken. Muligens var dette pga. det grunne farvannet så de kunne seile uten ballast innaskjærs og så fylle tankene. Det kan også ha vært for lettere å kunne dra dem på land.
Archer svarte 3/3-1875:
«Hr. Skibskonstructör J. Brandi Christiania
I anledning af Deres Forespörgsel i meget Ærede af 27 f.M. skal jeg tillade mig at meddele at jeg er villig til i löbet af sommeren at bygge de omtalde tre Lodsbaade for det finske Lodsvæsen.
Angaaende Baadenes Störrelse og Form antager jeg at man nogelunde bör holde sig til den af mig i den sidste Tid brukte Model som har vunnet Anerkjennelse her blant dristige Lodse baade for Seilads og Södygtighed.
.... Angaaende den af Hr. Lodsdirektören foreslaaede Metode at anvende Vand til Ballast kan jeg ikke afgive nogen Erklæring grundet paa personlig Erfaring da jeg ikke selv har bygget nogen saadan Baad.»

Brevet er på tre sider hvor Archer belyser diverse tekniske detaljer og fraskriver seg ethvert ansvar dersom vannballast-eksperimentet ikke faller heldig ut.
Archer hadde på denne tiden bygget 5 losskøyter, noen tollkuttere og lystbåter, så oppdraget var viktig og kjærkomment for ham.
Etter utstrakt korrespondanse og møter i Christiania, lagde Archer tegninger og sendte dem til Brandi. Tegningene ble godkjent, en skøyte ble bygd og seilt til Finland.
Det ble med denne ene av de 3 som var forespeilet, så vannballast var kanskje ikke så vellykket.
Men i 1898 kom finnene tilbake med en bestilling på 8 losskøyter, da Archers nye anerkjente type fra 1883 med kravellbygget hudplank og med jernkjøl.

. - - Markedsførte Colin Archer i flere land.

Samarbeidet om losskøyta til Finland førte til at det ble et nytt samarbeid for markedsføring i utlandet.
I 1876 var det en stor Verdensutstilling i Philadelphia i USA.

Jens Brandi var en meget pertentlig tegner med meget flott utførte tegninger.
Archer var mer fokusert på konstruksjonstegninger og lede arbeidet på både båtbyggeriet og sitt nystartede skipsverft med skonnertbygging, og hadde i tillegg utstrakt korrespondanse om konstruksjonsteori og regattaseiling.
Brandi rentegnet derfor Archers første losskøyte fra 1872 for markedsføring i flere land.


Archer første losskøyte fra 1872, her rentegnet av Jens Brandi 1876 for markedsføring i utlandet. Det er veldig tydelig at dette ikke er en byggetegning, men en utstillingstegning da den er unøyaktig med varierende spanteavstand. At det er Archers 1872-linjer, er ikke bare at linjer, lukeplasseringer m.m. er identiske, men også alle parametere som er påskrevet tegningen. Disse er ikke vanlig for andre enn Archer og er hentet fra en tabell i Archers konstruksjonsanvisning publisert i Polyteknisk i 1872.

Det ble ingen bestillinger av denne markedsføringen i USA i 1876, men Brandi fikk hederlig omtale for denne tegningen og tegninger og modeller av seilskuter.
I 1880 forsøkte Brandi også å markedsføre Archers losbåter i Middelhavet. Archer skrev til Brandi om materialer og pris og avsluttet med:
«Det skulde være mig kjært om disse oplysninger kunde lede til en Forretning og om vore Baade kunde findes hensigtsmæssige i Middelhavet.»
Men også denne gangen uten resultat.


Morgenbladet annonse 1880 med medaljene fra 1878 og 1876 brukt for alt de var verdt.

Da jeg skulle skrive om Brandi i Risør historielags årbok i 2015, studerte jeg denne losbåttegningen mer inngående. Jeg kopierte på transparenter og la dem over hverandre og da ble det klart at de var helt like, både i linjer, lukeplasseringer og rigg! Risør-skøytene hadde på den tiden en helt annen form, fyldige i baugen og slankere akter, og var gaffelrigget. Archer hadde også hatt gaffelrigg fram til nå, men da han satset på losskøyter etter 5 år, benyttet han spririgg da det var foretrukket av losene i hans distrikt; ytre Oslofjord - Langesund/Nevlunghavn til Hvaler.
Da falt brikkene på plass. Dette var Archers losskøyte som ble omtalt i markedsføringen utenlands. Samarbeidet året før med losskøytene til Finland hadde gitt ideen til mer utenlands markedsføring og Brandi ville få provisjon.

Dette viser også at Tallak Lindstøl i 1923 boka Risørs 200-årige historie, heller ikke visste om dette samarbeidet da han skrev at Archer «opptok» linjene i Brandis premierte losskøytetegning.
Tallak Lindstøl hadde gjort en riktig observasjon, at linjene var like Archers. Men de var ikke bare like; de VAR Archers!
Tallak Lindstøl skrev også at Archer «hadde studert baatformene i Søndeled», dvs. hos Narviken. Muligens har Archer vært innom Risør, men i tilfelle så han hva han ikke skulle gjøre. Archer var opptatt av hurtige båter og baserte også sine første båter på matematiske kurver med meget skarpe forskip, helt motsatt av Narvikens og alle andre losskøyter på kysten.

Det kan også nevnes at Risørs store losbåtbygger på den tiden, Nils Eriksen Narviken, uttalte i et intervju i VG-magasin i 1888 : «Den er ikke, som Archer-baaden, hovedsaklig anlagt paa hurtig Seilas». Det vil si at han bygget etter andre linjer enn Archer som betyr at den var av den gamle form, som var fyldigere i baugen enn akterenden.
Archer har derfor beviselig ikke kopiert eller lært av Risør.
PS. 2 år senere bet Narviken i det sure eplet og bygget etter Brandis Archer-linjer; se omtale under. (Narviken, lokalt kalt Narvika, er navnet på bukta i Nordfjorden ved Risør hvor Nils Eriksen hadde verftet sitt.)

. - - Spurte Archer om råd, og om oppdrag.

I 1878 sendte Brandi en kuttertegning til Archer og ba om hans betraktninger om konstruksjonen.
Dette må ses i lys av Archer publisering i 1872 om konstruksjonsteori for hurtigere båter og skip. Artikkelen var fullspekket med matematikk og grafiske kurver som gikk over hodet på de fleste.
Så for Brandi ville det være nyttig med Archers analyse av en av sine båter.
Archer svarte:
«Jeg betragter det som en Ære De har sendt mig den til Bedömmelse og vilde nödig fremsette nogen Mening paa en overfladisk Betraktning,… Men da det naa er min Opgave at finde Feil og ikke at rose, skal jeg tilföie at jeg neppe tror der er gjort mest mulig ut af den givne Længde og Störrelse.»
Over fire sider kom han med konkret kritikk av linjer og egenskaper og detaljerte forslag til forbedringer.

Brandi spurte også om Archer hadde noe oppdrag for ham og Archer avsluttet brevet med:
«Jeg haaber at jeg engang skal faa Anledning til at benytte mig af deres vennlige Tilbud at rentegne en Kutter for mig. Det er imidlertid ikke saa at forstaa at jeg haver en saadan under Arbeide da jeg talte med Dem sidst. Jeg vilde kun forhöre mig for det Tilfælde jeg skulde önske det senere.»

Underviste i skipskonstruksjon


Brandi annonse tegneundervisning. Annonse 1878 i Morgenbladet.

Som nevnt tidligere, underviste Brandi i skipskonstruksjon på Brinchekrana som drev fra 1864-1878.
Brandi annonserte for undervisning både i Oslo og Risør fra 1876.


Denne annonsen fra 1876 i Norsk Handels og Søfartstidende kan tyde på at han har undervist også før 1876.

Det var mange annonser både i Oslo- og Risøraviser til ut på 1880-tallet, så dette må ha gitt en god ekstrainntekt da skipskonstruksjonsoppdrag minket på denne tiden.
Det var nok fint å ha læretid hos Brandi på CVen. I en omtale i 1904 av Risør-mannen, direktør og skipskonstruktør Jens Ludvig Aamundsen hos Burmeister & Mains Skipsverft, fremheves at han fra 1878-1880 «studerede hos den bekjendte Konstruktør Jens Brandi, Skibskonstruktion og Beregninger af alle Slags.»
Flere av skøytetegningene fra senere konstruktører i Risør har tegnedetaljer i likhet med Brandis tegninger, så det er sannsynlig at de ble undervist i forbindelse med losskøytenes overgang fra klinkbygging til kravellbygging fra 1890 og utover.
Fra oktober 1896 var Brandi sekretær for Teknisk Aftenskole i Risør, men det var ikke maritimt.

Tilbake til Risør.
Kontorjobb med skipskonstruksjon på si.

Fra slutten av 1870-tallet minket det på seilskutebygging pga. utstakt dampskipsbygging i utlandet.
Seilskutene kom på billigsalg og norske redere kastet seg over disse og det ble lite nybygging her, og det ble vanskelig med oppdrag for Brandi.

Brandi skrev til Archer 3. mars 1879 angående materialer Archer ønsket. Ut i brevet skriver Brandi at han tydeligvis trenger oppdrag:
«Har de saa en Ordre at give mig? - det gjælder at fortjene 10 Kroner paa 100 , det er jo Penge det og i disse knappe Tider.»

20. september 1880 var han enda mer i beit for arbeid og skrev bl.a. «Jeg har endnu ingen udsigt til Beskjeftigelse hvorved noget ordentlig kan fortjenes, og med den paabegyndte Marinemaling troer jeg ikke at det kan drives til noget tilfredsstillende Resultat.
Jeg troer jeg maate kunne vore anvendelig ved f.eks. et Assurance, Dampskibsexpedition eller Lodsoldermands-Contor, eller noget lignende. Skulde ikke De eller Deres Ven Herr Herlofson kunne vore mig med at opdrive en saadan Post for mig, paa en eller anden Kant? .....
Her i Riisør er intet at udrette; jeg troer den er den mest stille og flausste (?) By i hele Landet.».....
I brevet fremgår at Brandi nå ikke lenger har bolig i Oslo.

Brandi fikk etter hvert jobb på «Lods & Indrullerings-kontoret» og i 1883 ble han gift med 25 år yngre danske Fredrikke Amalie Juul.
Jobben på loskontoret var ikke så godt betalt, så Brandi-paret trengte tilleggsinntekter. Fredrikke underviste i «Pianofortespill», de annonserte også daglig salg av «Kogt Fløde» og Brandi ble agent for "La Fonciere" livsforsikringsselskap.
Han må også ha hatt noe med det store huset ved siden av, "Brenneriet", da han annonserte rom egnet til snekkerverksted der til leie.

I1887 ble Brandi ansatt som kemner.
Og litt skipskonstruksjon var det inn i mellom på hans hjemmekontor.


Tekst til maleriet: «Bark ELIDA bygget 1885 Skuggevik, Tvedestrand, Verft Erik Gundersen med byggmester skipskonstruktør Jens Brandi.» Info Norsk maritimt Museum på kulturnav.org & sjohistorie.net.

I 1892 ble et flott skip etter Brandis tegninger sjøsatt i Kragerø, KONG OSCAR II.

Kragerø Tidende skrev bl.a.:«Ved Afløbningen fik Skibet Navnet KONG OSCAR II. Det er ca. 800 Reg.Tons drægtig og maaler i Kjølen 157 Fod, Bredde 33 Fod og dybgaaende med Last inde 16 Fod. Skibet er bygget af Furu og Eg og er kobberfast. Det skal rigges som Bark. Ved Afløbningen, der foregik i det mest straalende Veir og hvortil var fremmødt et Par Tusinde Mennesker, spillede Musikken.»


Tekst til maleriet: «Bark ALF - Rederi B.A. Olsen, Lyngør, bygget 1894 av byggmester J. Brandi, Dybvaag.»

Og noen skuter var nå med dampmaskin, som det 600 tonns lasteskipet NOR som ble bygget på Lindstøls Verft i 1897. Det var det første dampskip bygget i Risør, og det var fortsatt i tre.

I 1900 ble dampskipet SPERO sjøsatt i februar. Lokalavisa skrev: «Fint Vær var her i Torsdags - glitrende Solskin paa de store Snemasser. .... og ved 3-Tiden, da Dampskibet SPERO skulde løbe af Stabelen paa Risøens Skibsværft, var der en anseelig Folkemasse tilstede. .. og Skibet gled ualmindelig kjekt og pent ut i Vandet under den ombordværende Mængdes Jubel.
Dampskibet, der er af Træ og bygget af udsøkte Materialer, har en Længde i Kjølen af 166 Fod 6 Tommer, største Brædde paa Spant er 29 Fod, Dybde i Risset er 17 Fod 3 Tommer, drægtig cirka 590 Tons under Dæk, med en Bæreevne til 16 Fods Dybgaaende af ca. 1140 Tons d.w.
- og som det nu ligger paa Vandet, er alle enige om, at det gjør saavel sin Konstruktør Hr. Jens Brandi som sin Bygmester Hr. Erik Lindstøl al Ære. »

Rentegninger for Colin Archer:

Lønnen på loskontoret var dårlig, og det var lite oppdrag, så 6. februar 1884 skrev Brandi til Archer og spurte om Archer hadde noe arbeid til ham som rentegner/kopiering.
«Herr C. Archer, Laurvig
Det er for kort Tid siden blevet mig fortalt, at De engang – i den senere Tid – skal have tænkt paa at benytte mig i Deres Foretning, men af forskjellige Grunde – fornemmelig af Hensyn til Lön – skal have opgivet denne Tanke. –
Jeg kan ikke vide hvor længe jeg bliver beskjæftiget her ved Lods & Indrulleringscontoret, det kommer altsammen an paa, hvor længe den gamle Oldermand lever og bliver i Tjenesten. Min Lön hos ham er kr 85 pr maaned! At jeg muligens kan blive Indrulleringsbetjent efter ham, kan der være Sandsynelighed for, hvis Foretningen bliver delt, men det er altsammen paa det uvisse.
Skulde De derfor senere hen komme til det Resultat at De maaske kunde have Brug for mig, hvor de af Lön hensyn eller fordi jeg er gift, ikke lade Dem afholde fra at have mig i Erindring.
Har de Brug for mig til Udförelse af nogetsomhelst Tegnearbeide, der kan udföres her i Hjemmet, da vil jeg meget gjerne assistere Dem, thi jeg tager gjerne mod Bifortjeneste, og hvad betaling det Arbeide kan være verd, jeg kommer til at udföre, det vil jeg overlade til Dem selv at bestemme.
Til önskende Dem et godt Nyttaar fremsendes en venlig Hilsen fra Deres hengivende J. Brandi».

Archer svarte 10/2-1884:
«Hr. Skibskonstruktör J. Brandi Risör.
Jeg har modtaget Deres ærede Skrivelse af 6/2 og skal i den Anledning meddele, at jeg ganske rigtig undertiden har tænkt at henvende mig til Dem for at faa udfört Tegnearbeider, hvori jeg ikke er synderlig stiv, men det er hidtil aldrig bleven noget af.
Til at skaffe stadigt Arbeide er min Forretning vistnok langt fra stor nok, men leilighedsvis vil jeg gjerne sende Dem Skidser til Rentegning og vil allerede om et Par Dage sende en saadan til en Lodsbaad som jeg gjerne vilde have færdig saa snart som mulig men savner Tid til at gjöre det selv.
Det skulde være mig kjært om jeg kunde give Dem ret meget at gjöre af dette Slags, men det er der desværre kun ringe Udsigt til for Öieblikket. –
Med en venlig Hilsen er jeg Deres forbindtligst Colin Archer».

Men bare noen få dager senere sendte Archer en konstruksjonstegning som han ba Brandi rentegne. Det er sannsynlig at dette var en av hans første kravellbygde losskøyter med jernkjøl fra 1883. Han ønsket å markedsføre sin nyvinning med fine tegninger. Det ble også laget en modell som ble vist på utstillinger sammen med tegningen.

Archer konstruerte sine tegninger på millimeterpapir som gjorde det lett å gjøre matematiske beregninger. På mange tegninger er det endringer og notater, så dette er tegninger for internt bruk.
For å markedsføre nye konstruksjoner, trengte Archer fine presentasjonstegninger. Det passet derfor bra med en assistent til kopiering/rentegning og det må sies at Brandis tegneutførelse sto over Archers, og tekstingen er med meget sirlig skrift.
Det ble deretter stadig sendt konstruksjonstegninger med dampskip til Risør for kopiering/rentegning. Det var både losskøyter, lystbåter og seilskuter.

Archer var meget fornøyd med Brandis arbeid og kom i sine brev med mange lovord om den flotte utførelsen av tegningene, som 5/7-1884:
«Mit sidste Brev var neppe kommet i Posten da jeg modtog Tegningen hvis Udförelse er alt hvad jeg kan önske.
Jeg har den Fornöielse at vedlegge heri kr. 40 og haaber snart igjen at faa Anledning til at benytte Deres Assistance.»

Colin Archer lystbåt VENUS bygget 1889. Rentegnet av Brandi, signert av Archer.

. - - Samarbeidet stoppet brått

I februar 1890 hadde Brandi en kunde til Archer. Kammerherre Lindholm ved Det Danske Hoff, en celeber kunde, ønsket en kuttertegning for bygging i København. Archer dro samtidig til Risør da det skulle arrangeres en stor landsregatta i byen til sommeren.
To uker senere skriver Archer til en skipstegner i Horten som overtok rentegningen i de neste fire år. Og det er etter dette ikke et eneste brev mellom dem.

Vi har ikke skriftlig hvorfor samarbeidet stoppet og hvorfor så brått. Men Brandi hadde da akkurat konstruert den første skøyta som skulle kravellbygges i Risør og det lå i kortene at losskøytene i Risør ville bli sterke konkurrenter til Archers, med samme byggemåte og tilnærmet samme form. Da var de nå konkurrenter og unaturlig at Brandi lenger var på Archers lønningsliste.

. - - Samarbeidet med Archer var ukjent fram til 2008

Archer signerte kopiene Brandi tegnet. Så uten kjennskap til Brandis arbeid for Archer, er rentegningene derfor feilaktig i bøker og artikler, antatt som tegnet av Archer selv.

At Brandi rentegnet for Archer var ukjent inntil jeg oppdaget det i 2008 da jeg fikk noen av Brandis tegninger i hende. Jeg så først at teksting og enkelte tegnedetaljer var så likt at det måtte være tegnet av samme person. Deretter gikk jeg i brevarkivet etter Archer og der lå mange brev til og fra Brandi.


Tittel med blokkbokstaver og sirlig håndskrift satte meg på sporet av Brandis arbeid for Archer.

Dette var sikkert ikke noen hemmelighet i samtiden, men det har bare ikke kommet på trykk.
Det eneste sporet er en avisnotis i lokalavisa i november 1893 da den første redningsskøyta RS 1 COLIN ARCHER viste seg fram i Risør. Brandi var sikkert ombord og da nevnt at han hadde arbeidet for Archer, men journalisten misforsto og skrev at Brandi hadde konstruert RS 1.


Utklipp av notisen hvor journalisten misforsto.

Det var nesten 3 år siden Brandi hadde jobbet for Archer og Archer hadde selvfølgelig konstruert RS 1 selv og den var basert på hans siste losskøyte STRAAHOLMEN; les mere lengre nede om Brandis skøyte i redningsskøyte konkurransen.

Brandis skøyter;
Archer-typen - kravellbygde med jernkjøl

Brandi konstruerte, som nevnt, i hovedsak større båter og seilskuter. Klinkbygde skøyter til fiske og losing, ble bygget på maler eller etter notat på bordvinkler og bordbredder etter båtbyggerens erfaring. Det var derfor ikke marked for tegninger til disse.

I 1890 ville den lokale prost Harald Haakonsen at også Risør skulle bygge kravellbygde losskøyter med jernkjøl som Colin Archer hadde gjort siden 1883.

Nils Eriksen Narviken hadde i 1888, som nevnt, uttalt om sine losskøyter: «Den er ikke, som Archer-baaden, hovedsaklig anlagt paa hurtig Seilas». Det med hurtighet må ses i lys av at Archers losskøyter hadde i Arendalsregattaen i 1886, gjort rent bord med 1-2-3-4 & 6-7 premie av 12 deltagere. Narviken forteller med dette at han bygde den gamle form med forskip fyldigere enn akterskipet.

Narviken sier også i 1888-intervjuet, at hans båter er; «beregnet paa at trodse Skageraks krappe Sjøer, paa at sejle godt og fremfor alt paa at beskytte Menneskeliv.» Men hans båter var som andre tradisjonelle losskøyter på kysten; brede, grunne og med for lite ballast, og kullseilte i en uheldig brottsjø.

Lyngørlos Hans Andreas Henriksen hadde Narvikenskøyte fra 1880 og i september 1884 seilte han med en annen Lyngørlos som mannskap, ut til en bark. Få hundre meter fra seilskuta «faar de en Braadsjø over, saa de i et Øieblik kantrede rundt». En klamret seg til en åre og den andre til baugen den korte tiden før den sank. Seilskuta rakk ikke å gjøre noe før begge var borte.

I Arendalsregattaen 1886 hvor Colin Archers båter gjorde rent bord, skrev Risør-avisa 18 aug 1886 «Det viste sig, at de kravelbyggede Baade med større Jernkøl og sammenlignelsesvis skarpe Forskib, gik af med Seiren». De gjengir også at losene uttalte «at herefter maa Lodsbaaden bygges kravel, dyb og med Jernkjøl.» Avisas lange artikkel gjengir hele regattaen og resultatene, men Colin Archer nevnes ikke en eneste gang.

Archer ble etter Arendalsregattaen utnevnt til ridder av St. Olavs orden for denne nye båttypen med økt ballastmengde, jernkjøl og derved endelig garantert kantrefrie, og solide kravellbygd så de ikke gikk lekk. Brandi sendte ham lykkeønskninger, men av Sørlandsavisene, var det bare Fædrelandsvennen som nevnte denne utnevnelsen. Så misunnelsen av Archers suksess var tydeligvis stor. Dette gjorde også at Risør, for øvrig i likhet med alle andre losskøytedistrikter, ikke ville bygge Archers skøytetype. Isteden holdt man på en gammel og ikke særlig vellykket patent; lufttette kasser og tanker for å holde kullseilte båter flytende.

Sandøya-los Axel Jensen fikk ny skøyte hos Narviken i 1886, dvs. 3 år etter Archers nye skøytetype så dagens lys. I august 1889 kullseilte skøyta og sank og Axel, da 60 år gammel, omkom. Losgutten holdt seg flytene på en luke og ble reddet av en annen losskøyte som ble varslet av seilskuta som skulle hatt losen ombord. Axels bror hadde også få år tidligere omkommet pga. kullseiling.

Risør-avisen skrev noe senere at ulykkene kunne vært unngått hvis losskøytene hadde hatt lufttette rom; «saa de ei kunne synke ..... og burde paabydes ved Lov og gjennemføres rundt hele vor Kyst.» 

Prost Harald Haakonsen var tydeligvis av en annen mening. Han var i Risør kjent for å være pådriver for kravellbygde losskøyter med jernkjøl. Han kjente helt sikkert til disse havariene, og sikkert mange fler, og kjente tydeligvis til Colin Archers nye skøytetype. Haakonsen så at kantrefrie og solide båter var langt bedre enn at losen skulle klamre seg til en kullseilt båt og innse at alt håp likevel var ute om ikke noen tilfeldigvis skulle være nære nok til å komme ham til unnsetning før han frøs i hjel i det kalde vannet.

Haakonsen kjente sikkert til at Brandi jobbet for Archer. Han fikk derfor Brandi til å tegne en lystbåt til seg og Nils Eriksen Narviken til å bygge. Den fikk navnet SØNDELED og var en «god Modell for en Brugsbaad» som det ble uttalt til avisa.


SØNDELED bygget 1890. Lengde ca 33 fot med bredde 2,70 m med jernkjøl på 3,36 tonn og 320 kg innvendig ballast. Foto i Nils Narviks eie.

SØNDELED ble Brandis første egen skøyte-konstruksjon og Narvikens kravell skøyte nr. 1. Båten ble fortøyd med seilene oppe, så begivenheten kunne foreviges med datidens kamera med lange åpningstider. På bildet ses linoljekittet i natene veldig tydelig så bildet er nok tatt ikke lenge etter sjøsetting. Båten ble så vidt ferdig til 1890-regattaen i Risør og for sent ute til å bli målt, så den seilte utenfor konkurranse, men plasserte seg blant de første over mållinjen. Båten deltok året etter i regatta i Kristiansand og fikk førstepremie.

At prost Haakonsen var en ivrig seiler, vises tydelig i et leserbrev i Risør-avisa: «.. han er saa svært glad i sin kostbare Lystkutter, siger man; ak ja, lad ikke Kutteren blive Deres Afgud! ... Vi haaber, at Præsten er saa snild at rette paa dette Uvæsen, saa her bliver bekjendtgjort en passende kontortid; ..»
Haakonsen ble dessverre syk og båten solgt til C. Falsen i Oslo/Fredrikstad og fikk navnet IRMELIN.


IRMELIN ex SØNDELED i Larvik-regatta i 1894 hvor den ble nr. 2 av 4 deltagere.

Brandis skøyter hadde naturlig nok fellestrekk med Archers, dvs med midtspantet aktenfor midten med et skarpere forskip enn akterskip, og stort dypgående med plass til mye ballast.
Dette skiller seg klart fra tidligere Risørbygde losskøyter.

Da SØNDELED var med i landsregattaen i Risør 1890, ble det skrevet i avisa at «Baaden var en egen Type, svært bred agterover fra Masten», altså en type man ikke var vant til i Risør (eller andre losskøytedistrikter), men det vi anser som helt normalt og velformet i dag. Haakonsens båt banet således veien for kravellbygde losskøyter i Risør og det som senere ble kjent som Risørskøyter.

Med kravellbyggingen startet Narviken ny nummerering i bygge-protokollen sin, så det er tydelig at dette var en viktig milepæl i hans båtbyggervirksomhet.


Nils Eriksen Narvikens byggeliste: Med Pastor Haakonsens kravellbygde skøyte med jernkjøl starter ny nummering på Nr. 1. Forrige båt var nr. 92.

. - - Risørs første kravellbygde losskøyter

Så i året etter, i 1891, bygde Nils Eriksen Narviken sin første kravellbygde losskøyte, og den var også etter Brandis tegning. Flere av disse på begynnelsen av 1890-tallet hadde jernkjøl, men mindre enn Archers. Brandis linjer var mer moderate i baugen enn Archers og derved behageligere i sjøen, og de ble fort populære.
Lokalavisa skrev i 1893:
«Men i størst Udstrækning drives Baadbyggeriet i Narviken, hvor den erfarne og iherdige Nils Eriksen med sin øvede Arbeidsstyrke i de senere Aar vistnok har leveret flere Lods- og Brugsbaade end noget annet Baadbyggeri i Landet.
Der bygges siden 1891 for det meste af nyere Konstruktion, - kravelbyggede – flere med Jernkjøl og synkefri.
Skibkonstruktør Jens Brandi har tegnet disse nye Baade som har vist sig at tilfredsstille alle rimlige Krav, og hvoraf flere er kjendt for at være de bedste Seilere langs kysten.»

Dette var meget velformede skrog som vi ser av losskøyta under. Men fribordet er noe lavt, lavere enn Archer brukte på samme tid på losskøyter, og meget lavere enn hva Thor Martin Jenssen brukte.
På slutten av 1890-tallet ble jernkjølen droppet.


Brandi losskøyte. Dette er en regntegning/kopi fra 1899, så originalen er høyst sannsynlig fra tidlig 1890-tallet.

En tegning med samme linjer som losskøyta over, er signert Christen Halvorsen Frøyna 1893. Tegning har også tegnetekniske likheter både i strek og nummerering, eneste skille er en annen spanteavstand. Dette tyder på Brandi underviste båtbyggerne i Risør.

En annen båtbygger i Risør, Søren Olsen Barmen (1865-1963), sønn av Ole Halvorsen Barmen (1816-1882), startet også med kravell losskøyter med jernkjøl i 1892 etter Brandis tegninger.
Det var ikke skøytebygging på Moen på denne tiden.


SPENNER bygget 1893 av Narviken er etter Jens Brandis tegning over.

. - - Fiskeskøyter fra Brandi og Søren Olsen Barmen

Brandi tegnet også fiskeskøyter. Hans tegning har tydelig blitt brukt i undervisning og gjengitt påsatt mål for spanteplan og oppsett.

Men; i boka Norsk havfiske av Johan Hjort i 1905, er den omtalt som Barmenskøyte. Barmen er den store øya som deler fjorden ved Risør i to deler, og helt innerst i NV er det en gård med en vik som heter Barmen. Her har det vær båtbygging fra tidlig 1800-tallet til litt ut på 1900-tallet. Søren Olsen Barmen (1865-1963) drev båtbygging der sammen med 10 år eldre bror etter farens død i 1882.

Søren bygget etter Brandis tegninger fra 1892 da han begynte med kravell skøyter, men fra ca 1900 tegnet han skøyter både for seg selv, for Nils Eriksen Narviken og andre i Risør.
Kjente båter som sannsynligvis er etter hans tegninger, er to skøyter bygget av Nils Eriksen Narviken, DAGMAR i 1900 og IMMANUEL i 1905. En skøyte EMILIE kan også være etter Sørens tegninger.

Barmens tegninger slekter på Brandis, men han må vel snu seg i sin grav ved at Brandis tegning er gjengitt som Barmenskøyte, og ikke en av hans egne tegninger.


Brandis fiskeskøyte gjengitt i boka Norsk havfiske av Johan Hjort i 1905 under kapittelet Farkoster av Thor Iversen, side 180-183.

Barmenskøyta omtales i havfiskeboka i 1905 som meget utbredt som drivgarnsfiske fra Lindesnes og østover.
Den har «stort ry som en udmerket og passende baadform for denne del af kysten. ... Den er kravelbygget og rigget som Colin Archer-skjøiten, haandterlig, sterk, velseilet og meget sjødygtig.»
Æren får kanskje deles mellom Barmen og Brandi, og selvfølgelig Archer som er deres forbilde.

.- - Risørskøyta - kopi av Archerskøyta via Brandi.

Begrepet Risørskøyte dukker ikke opp før etter 1900. Det har sammenheng med at Risørs fiske- og losskøyter da ble populære kysten rundt. Eldste klipp jeg har funnet er fra 1909 da Nils Eriksen deltok i Fiskeriutstillingen i Kragerø. Og det var da Brandis skøyter som ble omtalt som Risørskøyte, «.. den nu almindelige Risørskøite».


Narviken var utenfor konkurranse, men fikk takkediplom for sin deltagelse. Klipp fra Norsk fiskeritidende 1909.

At Risørskøyta var basert på Archer-skøyta, går også tydelig fram av boka Norske båttyper og fiskefartøier i 1939 av Thor Iversen.


PS. 1886 var Arendals-regattaen og ridder- utnevnelsen; den nye Archer-typen ble sjøsatt 1883.

I "Den Norske Sjøfarts historie" i 1927 står det: «Lods- og fiskerskøiten er av nyere dato; og den skylder for den væsentligste Colin Archer .... bedre former og større dypgaaende .... kravellbygging .... trods sterk motstand». Det står om Narvikens båter at «væsentlige træk laant fra Archer-baaten»; via Brandi kan vi tilføye.

. - - Deltok i konkurransen om redningsskøytene



Etter en storm i Langesundsbukta i februar 1892 reddet flere Colin Archer-skøyter fiskere. Redningsselskapet, stiftet året før, ønsket da at losene skulle utgjøre redningsvesenet, men da måtte flere bygge like gode losskøyter som Archer.

Derfor ble en konkurranse utlyst for bygging av to skøyter. Archer og Thor M. Jenssen hadde allerede fått hver sin ordre og var derfor utestengt fra å delta. Men for å sikre at de innsendte modeller og tegninger var sjødyktige og kantrefrie som Archer-typen, ble Archer bedt om å lede bedømmelseskomiteen.

Risør som i 1892 var eneste utenom Archer og Jenssen som bygde Archer-typen, regnet seg nok som selvskrevne til den ene ordren med Brandi som konstruktør og Narviken som bygger.


Riggtegning til Jens Brandis losredningsskøyte.

Norges Sjøfartstidende skrev 23. oktober 1892 om Brandis modell: «var en renheklet Hvalør-Archerbaad, men finfin Hvalør-Archer».
Brandi fikk 3dje premie, men i bedømmelsesrapporten skrev Archer at Brandis modell var «en stor Lodsbaad af den mere moderne Form. Hvad linjerne angaar maatte Komitéens Flertal sætte den betydeligt over nr. 2» og «Tegningerne er særdeles vel udfört.»

Grunnen til at Brandi & Risør ikke fikk 2dre premie og byggeoppdrag, var todelt. Båten fikk kritikk for lavt fribord, liten jernkjøl og uhensiktsmessige luftkasser for å holde båten flytende. Dette kunne nok ha vært rettet på, så viktigere var nok at Archer ville satse på en større 2-mastet dedikert redningsskøyte. Det var dessuten allerede under bygging og i bestilling, 3 stk 1-mastede kombinerte los- & redningsskøyter.

Archer hadde et halvt år før konkurransen vært i en komite hvor Archer med flertallet, gikk for dedikerte redningsskøyter, dvs større skøyter med liten rigg som da naturlig var 2-mastere. Komiteen frarådet rett og slett at losene skulle utgjøre redningsvesenet: «Man fandt dog at maatte  fraraade at disse Skøiter bliver bemandede med Lodser, idet man antog, at dette vilde komme i Kollision med Lodsvæsenet og med den fri Konkurance blandt Sjølodserne». Dette hadde for øvrig Archer også hadde gått inn for da Redningsselskapet ble stiftet året før. Mindretallet gikk for luftkasser/tanker i los- og fiskebåter så de holdt seg flytende ved kullseiling da dette var langt billigere enn å bygge og bemanne redningsskøyter.

Men Redningsselskapet gikk imot Archer og komite-flertallet og ville heller ha skøyter som også egnet seg til losing så losene skulle utgjøre redningstjenesten, dvs mindre skøyter som var 1-mastede.

Da Archer reiste inn til Oslo for møte i komiteen som skulle bedømme de innsendte redningsskøyteforslag, hadde han nok et håp om at det på en eller annen måte skulle gå å få vridd resutat til at i hvert fall én av de to skøytene som skulle bygges, ville bli en ren redningsskøyte (2-master). Han tok med seg tegningen av sin siste losskøyte STRAAHOLMEN.

Lystbåtseiler og båtkonstruktør Stephansen deltok i konkurransen og hadde også mest tro på dedikerte redningsskøyter. Hans innsendte forslag var derfor en 2-master (RS 5 LIV) og Archer fikk med seg komiteens flertall med denne som vinner og at også den andre som skulle bygges måtte være av en slik størrelse og type. Archer kuppet derved konkurransens 2dre ordre til seg selv, dog uten at han fikk den betydelige pengesum som de 3 premierte fikk. Det viktige for Archer var at det skulle bygges en stor 2-master til og en som var bredere enn LIV som var svært smal. Og selvfølgelig, hvis 2-masterne skulle vise seg det riktige i bruk, var det viktig at også han hadde en slik i tillegg til 1-masteren (RS 4 FEIE) han allerede hadde bestilling på. (PS. Tor Borch Sannes referer i CA-boka si, til en diskusjon mellom Archer og Stephansen om 1 eller 2 master. Det er ingen brev fra Archer til Stephansen mellom 1890 og 1895, så hvor Sannes har sin informasjon fra, vet ikke jeg)

Komiteens mindretall ville sette en Arendalsbåt av gammel form som vinner. Men han var også positiv til at Stephansens ble vinner og Archer få konstruere den andre hvis Arendalsbåten ble nr. 2. Arendalsbåten hadde dessuten et bedre system enn luftkasser/tanker for synkefrihet. Det var vanntett garnering og dørk og et dobbelt lensepumpesystem og det var dette den da fikk 2dre premie for uten at båten skulle bygges.

Det første året ble det bygget 3 stk 1-mastede los-redningsskøyter og 2 stk 2-mastere, RS 1 & 5. Redningsselskapets kongstanke, om at losene skulle utgjøre redningsvesenet, viste seg helt feilslått. Fiskerne hadde ingen mulighet til å signalisere nød og dette var før værmeldinger var tilgjengelige, så redningsskøytene måtte være på fiskefeltene hele dagen klar til innsats. Dette kunne selvfølgelig ikke losene.

Archer hadde således hatt rett hele tiden: Dedikerte redningsskøyter var det riktige.

Archers redningsskøyte baserte han på sin siste losskøyte STRAAHOLMEN. Denne hadde andre linjer enn tidligere, mer moderat i baugen og høyere fribord. Men fribordet ble ytterligere forhøyet på redningsskøyta og jernkjølen gjort større.


I Risør hevdes det at Archer kopierte Brandi sin redningsskøyte, eller var influert av Brandis.
Jeg har sammenlignet Brandis tegning med Archers, og det er ingen "familielikhet". Det er det derimot mellom Archers losskøyte STRAAHOLMEN og RS 1 hvor spanterisset nærmest er en "blåkopi", som man ser på sammenligningen over.

Og dessuten, som nevnt, Archer gikk for dedikerte redningsskøyter lenge før konkurransen for å få flere til å bygge losskøyter av Archer-typen. Så skøyte-ideen som redningsfartøy, er heller ikke stjålet fra Brandi.

. - - Brandis lystbåter

Jens Brandi tegnet flere lystbåter, men av skøytetypen er bare tegningen under bevart. Lystbåter før samarbeidet med Archer var større kuttere som var svært butte i baugen og en kan være den som Brandi ba Archer om faglig råd om, ref tekst høyere oppe.
Tegningen under er tydelig Archerinspirert og har utvilsomt vært en rask seiler.


Jens Brandi lystbåt med jernkjøl fra 1893.

Gjenværende skøyter

Av Brandiskøyter, kjennes bare to gjenværende, begge bygget av Nils Eriksen Narviken. Den ene er en 32 fots fiskeskøyte fra 1902 som er under restaurering i Risør.
Den andre er losskøyta SPENNER fra 1893 som er i utenlandsk eie og har i de siste år befunnet seg på Færøyene. SPENNER var i Oslo fra 1963-2014, men det var ikke før i 2020 at jeg identifiserte den til Brandis losskøyte tegning.

Archer ble utkonkurrert

Brandis losskøyte-linjer hadde noe fyldigere baug enn Archers.
Archers båter var svært skarpe i baugen. Det ga de raskeste båtene, men de var ikke like behagelige i sjøen. Den skarpe baugen gjorde også båtene tunge på roret. Losene som seilte i all slags vær, hele året, måtte avveie hurtighet mot sjøvennlighet.

Brandi droppet jernkjølen etter noen år, men det hadde Risør felles med de fleste andre losbåtbyggerne som kom etter med kravellbygging etter midten av 1890-tallet. Archer holdt på jernkjøl for losbåtene, men bygde fiskebåter uten jernkjøl.

Thor Martin Jenssen (fra Risør med båtbyggeri i Porsgrunn) kom med FRITHJOF II i 1897. Den er 42 fot og var den største losskøyta i Norge til da. Jenssen hadde bygget etter Archer-linjer fra 1885, men FRITHJOF var noe fyldigere i baugen, litt bredere, uten jernkjøl, men svært dyp så ballasten kom lavt. Ballastmengden og båtstørrelsen ga den tilstrekkelig sjødyktighet. Den var rask under vanlige forhold og losen poengterte at båten var lett å styre, god i sjøen så han var mye mer fornøyd med denne enn den 37 fots Archerskøyta han hadde hatt før.

Dype skrog med tilstrekkelig mye ballast viste seg å være raske nok, gode sjøbåter og var billigere enn Archers med jernkjøl.

Søren Olsen Barmen i Risør hadde enda mer symmetriske linjer, noen faktisk litt skarpere akter enn i baugen, men langt mer velformet og dypere enn de gamle klinkbygde skøytene.

For hurtighet betød det også mye hvilken båt nabolosen hadde. I f.eks. Arendals-distriktet kjøpte en los en rask Archerskøyte i 1881, og det medførte 2 Archerskøyter til i 1884 og 1891, hver båt 2 fot lengre enn forrige for å være "Kongen på haugen". Mellom Arendal og Portør ved Kragerø, var det ingen Archer- eller Jenssen-skøyter.

Selv om Archer hadde bygget den mest perfekte losskøyta i GARIBALDI i 1895, uten "barnesykdommene", hadde allerede konkurrentenes variant av Archer-typen etablert seg og utkonkurrerte Archer fra slutten av 1890-tallet.
Fra 1895 til Archer la ned sitt verft i 1909 (77 år gammel), fikk han bare bestilling på 4 losskøyter til norske loser, mens Risør bygget mange hvert år og leverte til hele kysten, også østover.

Brandi ble syk 1903

Brandi ble syk på nyåret 1903, men døden kom likevel uventet i forhold til sykdommens art, natt til lørdag 24 januar.

Hans danske kone Fredrikke, flyttet tilbake til Danmark. Noen tegninger og malerier ble fordelt i Risør, og noe ble med henne til Danmark.
Sjøfartsmuseet i Oslo har nå mange av hans skipstegninger. Aust-Agder museet har noen skøytetegninger.

Denne side ble sist oppdatert 14/12-2024.

Tilbake til Colin Archers historie her.

Jeppe Jul Nielsen
..................................
Trebåt: Konstruktør & Konsulent & Besiktigelser & Båtutstyr til veteranbåter.
Hjemmeside: www.jul-nielsen.no  Mail: jeppejul02(at)gmail.com
Mobil 9077 8929 - & Whatsapp - SKYPE: jeppejul
Tyriveien 1 - 4956 Risør - Norge

***********'''''