BRIS
Bygget 1898 av J. Trumpy & Søn, Bergen.

ca 34 fot
Lengde i vannlinjen ifølge Lloyds register = 30,8 fot = 9,35 m  og bredde 9,4 fot = 2,86 m
Lengde utvendig stevner antatt 34,5 fot = 10,50 m.

Skrevet av Jeppe Jul Nielsen www.jul-nielsen.no - Se også min hovedside om Colin Archer  www.colin-archer.no og listen over alle Archers båter http://colin-archer.no/ColinArcherByggeliste.htm

1914 Nesodden
BRIS i all sin skrud i regatta i 1914 i Oslofjorden med Nesodden i bakgrunnen. (Foto: Tidens Tegn, digitalt av Universitet i Bergen. Bildet er beskåret)
Anledningen var avslutningsseilasen av Europauken etter regattaene som hadde gått i Horten dagene før. Eier da var Karl Thisted, Bergen. Den skogkledde øya som ses så vidt over klyverbommen, er Ildjernet. Sunnaas er litt til høyre.

BRIS er virkelig linjevakker; ikke mye skiller denne fra Archers egne båter! Jeg trodde først dette var ULL ex VIKING, men da et nytt bilde av VIKING fra 1893 dukket opp, sammen mer studie, viste BRIS seg å være en annen båt. 
BRIS har her skikkelig regattarigg, lang bom, stort toppseil med jackyard i skjøtehjørnet og genoa.
Legg merke til storklyveren/genoa, heist i eget fall til toppen, antageligvis wire. På klyverbommen er det en blokk i beslaget framme og fra seilets hals går det en "nedhaler" gjennom blokken og inn på dekk. Fall eller nedhaler strammes antageligvis på ankervinsjen.
Den vanlige klyveren ligger klar og kan heises før storklyveren tas ned.
På lens ble storklyveren spridd i lo med halsen på spribommen og skjøtehjørnet festet ved fokkas feste i dekk i le. Seilet ble kalt spinnaker (se også photo lengre nede)

1897 - Overrettssakfører Albert Gjermoe i Bergen ba om tilbud fra Colin Archer

Albert Gjermoe skrev til Colin Archer i november 1897 med forespørsel om en skøyte i 10 tonns regattaklasse.
Archer svarte 8/11-1897 at den tidligst kan levers i slutten av mai da han hadde flere båter under bygging. Gjermoe ønsket 46 mm hud og eikespant. Archer synes det er for tykk hud da han bruker 32 mm på en så liten båt. Og i spantene bruker Archer i hovedsak furu, men iblandet deler av de doble spantene i eik for bedre spikerfeste (bronse) og eikeribber mellom spantene. Archer ga en pris på sin vanlige utførelse og betinget høyere pris hvis Gjermoes materialønsker skal oppfylles.

Gjermoe har tydeligvis sett denne annonsen, eller tipset av andre. Dette er losskøyta DAGNY som vi i dag kjenner som West Wind.
8/12-1897 skrev han til båteier los Nils Andersen. Andersen ber Archer svare og han sender et langt svar 18/12-1897.
Prisen på losskøyta er halvparten av et nybygg, men det ble tydeligvis ikke noen ordre, verken på losskøyta eller nybygg.

1898 - Gjermoe bestilte hos J. Trumpy & søn i Bergen

Losskøyta til Andersen var kanskje ikke regattapotent nok og nybygget muligens for lang leveringstid og kanskje for dyr.
Isteden fant Gjermoe da en båtbygger i Bergen.


Lloyds yacht register: BRIS bygget og konstruert av J. Trumpy & Søn.
(Lengden som er oppgitt her, er i vannlinjen, 30,8 fot = 9,35 m. Lengde over dekk blir da ca 10,50 m, 34,5 fot.)
.

Annonse 1898. Konstruktør og båtbygger J. Trumpy med  Jægtevigens skibsværft i Bergen.

(Legg merke til salg av elektriske motorbåter og at verftet har ladestasjon, i 1898!)
.

BRIS ny av året. Notis i Bergens Annoncetidende 10. juni 1898.

Siden Gjermoe ønsket seg en Archerskøyte, er det ikke så rart at båten han fikk bygget i Bergen, er til forveksling lik Archers linjer.
Som nevnt i notisen over, var det flere Archerskøyter Bergen på denne tiden.
- VENUS er bygget i 1889 til Meyer i Bergen. GRANE ble bygget 1893 til Wilhelm Wolf i Oslo, men solgt til Bergen i 1897.
- VENUS og GRANE er søsterbåter og har Archers regattabaug, nesten loddrett forstevn.
- ULL ex VIKING har Archers typiske losskøytebaug og ble bygget 1891 til Benneche i Horten, men solgt til Bergen i 1895.
- Som bildene viser, er BRIS ikke ulik Archers linjer, og ULL ex VIKING, kan ha vært forbilde. BRIS er ca 1,0 m kortere.
.

PENGUIN CAFE; replica av ULL ex VIKING. PENGUIN CAFE bygget i Tyskland i 2001.
Denne kopien har losskøyterekke, mens Archers lystbåter har samme type rekke som BRIS.

.
BRIS 1899
BRIS i regatta Bergen ca. 1899. Her ses hvordan genoaen ble spridd; med halsen ut og skjøtet inn ved fokka i le. (Foto Gustav Emil Mohn, Digitalt ved Universitet i Bergen. Bildet er beskåret)
Storseil og klyver er her de samme som på bildet under og det er datert 1899. 
På dette bildet ses tydelig ovale vinduer i hytta. Dette kjennetegnet ses på flere bilder og viser også at det ikke er en Archer-båt som pleide å ha rektangulære vinduer.
Et annet kjennetegn, er det litt kortere røstjernet; her rett ved det aktre. Det ble brukt for "parkering" av lensetakkelet. Flere andre båter hadde også et tilleggsrøstjern, men hver båt har det på sin måte.
Røstjernene på BRIS ble senere endret, dvs., det fremste ble flyttet akterover og til slutt et tredje montert, men det korte beholdt sin plass. Dette ses også ved røstjernenes plassering i forhold til vannløpene i rekka.

BRIS 1899.08.27
BRIS 27/8-1899 og er tatt like ved Bergens Seilforenings klubbhus "Dokken".
Storseil og klyver ser veldig nye ut og er de samme som på bildet over.
(Foto Herman Dahl, Digitalt ved Universitet i Bergen. Bildet er beskåret)

1901 - Rudolf Olsen, Bergen.


x

1904 - Fridtjof Sundt, Bergen


.
Sundt hadde båten i mange år og var aktiv seiler i mange regattaer.

.- Kroningsregattaen 1906 i Trondhjem

Mange båter fra Bergen deltok i Kroningsregattaen i Trondheim i 1906 og BRIS vant sin klasse.

Ved moloen
BRIS nærmest, fortøyd sammen med SKUM og mange andre båter.
Jeg har funnet at dette er i Trondheim under "Kroningsregattaen"
23 juni 1906 da kong Haakon ble kronet. (Foto Kaspar Hassel, digitalt ved Arne Hassel, Bergen. Bildet er beskåret)
Legg merke til at det har kommet et nytt røstjern et spanterom lengre akter, det også for parkering av lensetakler da det er to lensetakler; ett for klyver og et til toppen for genoa.
Lensetakkelet for klyver er pakert på det nye røstjernet og har da også virkning før man flytter det til et av de to mye lengre akter. Med genoa satt, er det et lensetakkel til hvert av de aktre røstjernene.


1906 fyrlykten
Et utsnitt fra Hassels bilde. Her ser man en karakteristisk fyrlykt "på taket" av en bod. Det var to slike i Trondheim, en på St. Olavs Pir (Olavspiren) og en på nordre ende av den ytre moloen som ikke er landfast. x
Det var på innsiden av sistnevnte molo at regattabåtene var fortøyd. Det er full flagging på Trondhjemsbåtene og flagg på fyrlyktens flaggstang.

(Foto over av Kaspar Hassel, digitalt ved Arne Hassel, Bergen. Bildet er kraftig beskåret for å vise fyrlykten). (Foto av fyrlykten på Olavspiren til høyre i 1915 av C. A. Erichsen, Digitalt museum ved Sverresborg)


Her ligger noen av seilbåtene på samme plass som bildet over. Her mangler Bergensbåtene, så bildet er enten tatt før Bergensbåtene ankom eller, mest sannsynlig, etter de var dratt.
(Foto nasjonalbiblioteket, utsnitt av https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_foto_NF_W_07714)
Dampskipet er «Chefs- og Redningsskib» HEIMDAL fra 1892 som ble kongeskip da det i 1905 brakte kong Haakon VII, dronning Maud og kronprins Olav den siste strekningen fra Drøbak til Kristiania. Her har det brakt kong Haakon VII og dronning Maud til kroningen i Nidarosdomen. (Redningsdampskip ble vurdert av komiteen som stiftet Redningsselskapet. Archer mente det var for dyrt og lite hensiktsmessig for redning av fiskere og mindre kystfrakteskuter, og trakk seg. Men marinen og Kong Oscar var tent på et flott skip og Stortinget bevilget en sum som kunne ha finansiert 40 seilende redningsskøyter! Som redningsskip ble det ikke særlig vellykket, men det ble et staselig kongeskip og gikk også en del opp i isen i nord for skutene der)

Regattaen skulle gå både lørdag 23 og søndag 24 juni, men lørdagen som startet med stille og utsatt start, gikk fort over til storm. Merkebåten drev av og fikk problemer, så da regattabåtene nådde dit, var det ikke noe å runde. Båtene hadde dessuten sin fulle hyre med å reve og alle brøt seilasen.
Dagen etter gjorde Bergensbåtene det bra i to starter og forsynte seg godt av premiebordet i 7 klasser. I nest største klasse 3 tok Bergensbåter de 3 første plassene: SKUM med Friele vant, nr 2 ble STOREGUT, Erpecoms Archerbåt, og på 3dje kom Archerbåten GRANE, nå med ny eier av året, Einar Martens.
BRIS med Sundt vant sin klasse 4.
I klasse 5 vant også en Bergensbåt; EVA med Karl Thisted som skulle bli neste eier av BRIS.


Litt av Bergens regattaflåte i 1905. (Foto fra Bergens Seilforenings jubileumsbok)

1913 - Karl Thisted, Bergen

Karl Thisted var svært aktiv i regatta og i Bergen seilforening.
Han hadde en skøyte bygget av Brunchhorst & Dekke i Bergen i 1893.
Den var 2 fot kortere enn BRIS, dvs ca 32 fot, og het EVA.

Annonse fra 1908.

Han gjorde det bra med EVA, men klagde over at BRIS hadde et gunstigere måltall.
Thisted begynte å avertere EVA i 1908, men den ble ikke solgt før i 1913 eller 1914.
I 1913 var han så heldig å få kjøpt BRIS.
.


Thisted deltok i 1914 i Europauken i Horten og Oslo og seilte på gammelt målebrev i såkalt seillengde-klasse. Bare en båt til stilte her selv om de slo sammen to klasser. Nå var det hekkbåter etter R-reglen som gjaldt.
I avslutningsseilasen som gikk i Oslofjorden 21 juli, ble båten avbildet i avisa Tidens Tegn; øverst til høyre.

Tidens Tegn
BRIS øverst til høyre, og nevnt i teksten nederst. Her omtales båten som spissgatter for å skille fra hekkbåter/kuttere. (Faksimile fra nb.no)
Bildet er det samme som jeg har funnet på dig. museum gjengitt øverst og under i utsnitt.

1914 utsnitt
Utsnitt av bildet tatt i 1914 under regattaen i Oslofjorden med Karl Thisted. (Foto Tidens Tegn, digitalt av Universitet i Bergen. Bildet er beskåret)
Her er det originale fremste røstjern flyttet som nå det midterste og det korte originale ekstra røstjernet står fortsatt på sin plass. Merk de ovale vinduene. (Dette bildet er for øvrig betegnet som GRANE i Bergen seilforenings jubileumsbok og på
digital versjon av Universitet i Bergen, men GRANE er søsterbåt til VENUS med loddrett stevn, så det er en forveksling hos de som har publisert bildet)

Bergen 1914
BRIS i regatta på byfjorden i Bergen ca 1913-1914. (Foto Kaspar Hassel, digitalt ved Arne Hassel, Bergen. Bildet er beskåret)
Her er røstjernene 3dje versjon som i Oslofjorden, men storseilskjøtet er uten haneføtter som i Oslo, så bildet er tatt før Horten/Oslo-turen.


BRIS i samme regatta som bildet over, på byfjorden i Bergen ca 1913-1914. Frieles SKUM til høyre. (Foto Kaspar Hassel, digitalt ved Arne Hassel, Bergen. Bildet er beskåret)

1916 - Halfdan Schjøtt, Bergen


Notis i båtbladet Seilas 1916.

Furu på jern tolker jeg til at det er furu hud og jernkjøl.
Shjøtt kjøpte TAMARA i 1918 og solgte BRIS.

1918 - Erling Lothe, Haugesund

Lothe deltok med BRIS i Vestlandske Seileruke juni 1918 og vant sin klasse.

1930 - Lars Bakkevig, Haugesund



Om det var eiere mellom Lothe og Bakkevig vites ikke.

Videre skjebne ukjent.

Fint hvis noen vet noe mer om denne båten.


*******************''''''''''''
Oppdatert 21/4-2022
Denne side ble først opprettet 30/11-2020
Jeppe Jul Nielsen
Trebåt: Konstruktør & Konsulent & Båtutstyr for trebåter
www.jul-nielsen.no
Tyriveien 1 - 4956 Risør
Mob 9077 8929 & WhatsApp
Email: jeppejul02(at)gmail.com & jeppejul(at)online.no
**
**