Agder Tidend, fredag 3. juli 1981
Randesund Båtbyggeri 1973-1991
Terje & Else-Brit Kjærgaard
Skrevet av Jeppe Jul Nielsen www.jul-nielsen.no - Se også min hovedside om Colin Archer www.colin-archer.no og http://colin-archer.no/ColinArcherByggeliste.htm
PS. Jeg skylder å opplyse at Terje og Else-Brit er mine eks-svigerforeldre, og derved besteforeldre
til mine to sønner. Men det var nesten 10 år etter de startet med
båtbyggingen jeg traff datter Grete. Og i mellomtiden hadde jeg startet
Risør Trebåtbyggeri i 1979.
Da denne siden skrives om Randesund Båtbyggeri, er de begge i beste
velgående, etter aldren, og Terje har passert 90 år! Og Terje er like
blid og hyggelig som alltid, som alle som har hatt med ham å gjøre vil
nikke gjenkjennende til.
Mange båter
Randesund har bygget et imponerende antall båter. Fra 1973 til 1981 ble
nærmere 30 treskøyter bygget, og deretter nærmere 170 plastskøyter (med
tredekk).
Det er kanskje vel så mange som alle andre båtbyggere til sammen i denne perioden.
Nå var de fleste delvis selvbyggerprosjekter, og det skyldes at Terje
la til rette for selbygging på gunstige betingelser. Og treskrogene var
med laminerte spant og strip-planking som senket båtbyggerkostnadene.
Strip-planking ble litt uglesett i Colin Archer miljøet. Da
SSCA-klubben ble stiftet to år før Randesund ble etablert, hadde SSCA
tatt inn i sine vedtekter at huden skulle være av "tilskåren plank",
altså brede planker som spisset mot endene og ikke paralelltykke lister
som blir brukt i strip-planking.
Miljøet
Randesund kom derved aldri helt inn i varmen i Colin-miljøet på
Østlandet. Colin-klubben holdt på sitt, med sin paragraf som er den
samme den dag idag 2023. Og Terje holdt på sitt selvfølgelig, både
fordi det er en meget god måte å bygge på, og det er en rimeligere måte
å bygge på, særlig med de innovasjoner han innførte, som fremkommer
nedover i denne historien. Og sammen med selvbyggerservicen, kunne
langt flere få realisert skøytedrømmen som på den tiden var drømmen for
mange.
Colin-miljøet var også skeptiske til at ikke orginaltegningene ble
fulgt til punkt og prikke. Der stiller jeg meg på Terjes side, til en
viss grad; Archers linjer var tilpasset den tiden, nå har vi mer krav
til plass, ståhøyde og deplasement til å bære vekt av motor, tanker og
mye mer utstyr enn på Archers tid. Og Sjøfatrsmuseet tok urimelig mye
gebyr om man fulgte originaltegningene, så også vi Risør, og alle
andre, har gjort endringer. Nå gikk det kanskje litt over stokk og
stein i Randesund da det primære var å bygge billig.
Det første båtene fløt også høyt, lett bygget og med selvbyggere som
ikke hadde råd til blyballast i første omgang. Nå som det er gått flere
10-år, er de kanskje ikke så værst likevel.
Skøyter og plattgattere
Når jeg skriver skøyter, så inkluderer det også de andre variantene
Randesund bygget. Først kom gubbeskutene/karavellene med akterspeil.
Disse kan man si var i Colin Archer tradisjon da Archer også bygget
speil og hekkbåter og proposjonene er som skøytene. Men med Randøy,
også kalt Breiflabben, er det nok bare baugprofilen som er
Archer-beslektet, mens dens bredde og gundtgående, er nok akkurat det
Archer gikk vekk fra. Men Breiflabben gir mye rom og fin cockpit, på
bare 28 fot, så den har sin berettigelse for de, som de fleste, bare
bruker båten i sommervær på kysten.
Innovativ båtbygger
Terje var, eller ble, meget innovativ i sin båtbygging. Det hele
startet med at han og familien bygde sin egen drømmeskøyte etter RS 1
tegning i hagen. Men med interesse fra tilfeldige besøkende som ville
ha lik båt, ble båtbygging mer interssant enn å selge tepper som han da
fikk sin inntekt fra.
Spantejigg
Så da det skulle lamineres spant på "løpebånd", konstruerte han en meget grei jigg i jernprofiler.
Denne var meget rask å stille om fra spant til spant, og det gikk fort
gjetord om den. Så da vi startet Risør Trebåtbyggeri i 1979 ville vi
også laminere spant, og vi ringte Terje.
Han var ikke snauere enn at han inviterte oss, kommende konkurrenter,
og viste oss alle "hemligheter" og hjem på kaffe etterpå. Vi utviklet
spantejiggen litt videre og den er faktisk i bruk den dag i dag,
riktignok til litt andre produkter enn spant.
Strip-planking
Med strip-planking er det ganske vanlig å bygge båtene opp/ned, noe
Terje også gjorde. Men han tok det et skritt videre, bygde en halvdel
av gangen. Dette gjorde at arbeidshøyden ble lavere og arbeidet
enklere, samt at lokalet kunne utnyttes bedre. Halvdelene ble laget på
hemsen med lav takøyde og deretter låret ned på gulvet og satt sammen
der.
Innhold:
Privat drømmeskøyte for jordomseiling 1973
I 1973 satte Terje og familien i gang å bygge en skøyte i hagen. Nytt
hus var akkurat ferdig, og nå skulle neste drøm realiseres; langtur i
egenbygd skøyte.
Dette ble lagt merke til og Fædrelandsvennen kom på besøk og skrev en artikkel.
Midt i nybygget; Terje med datter nr 4 Sirild og kona Else-Britt.
(Fædrelandsvennen 24/5-1973)
Skøyta var på 39 fot og bygget etter Colin Archers redningsskøyte tegning No. 1.
Spantene var laminerte og huden listekravell, også kalt stripplanking.
Listekravell er solid og en lettere byggemetode når man arbeider mye
alene.
Men hele famlien var med og Else Brit like ivrig som Terje.
Hele familen samlet i drømmeskøyta. (Nationen 8/8-1973)
Terje setter på bordganger i listekravell. (Nationen 8/8-1973)Båtbyggeriet etableres 3. desember 1974
Båtbyggingen gikk raskt fremover og Terje syntes båtbyggingen var mye
morsommere enn den daglig inntektsgivende jobben, salg av tepper.
En tilfeldig franskmann dukket opp og lurte på om Terje kunne bygge en
tilsvarende skøyte til ham. Og en venn i byen ville også gjerne ha en
slik moderne bygd skøyte.
Dessuten så Terje at denne byggemetoden var meget rask og
materialsparende, så et båtbyggeri med denne metoden ville kunne
levere rimelige skøyter.
Kristiansand kommune hadde en sjøtomt i Randesund som egnet seg meget
godt til båtbyggeri, jordomseilingen ble satt på vent og Terje slo til
sammen med en venn.
En plasthall ble satt opp og allerde i juni 1975 var en ny skøyte spantet opp.
xx (Ukebladet Nå, 1976 nr 17)
Familiebåten var også ferdig nok til sjøsetting i juni. Og fikk navnet GYDA.
(Fædrelandsvennen 7/6-1975)
Båtbyggeriets nr 1 sjøsettes desember 1975
I desember var også neste båt ferdig og ble sjøsatt.
Nr. 1 gikk til en franskmann som ga den navnet PYTHEAS. Her på jomfruturen. (Fædrelandsvennen 18/12-1975)
Første uka i januar kom det et kraftig uvær med storm og mye snø,
og båtbyggeriets plasthall kollapset. Det ble midlertidig reparert
samtidig som det ble søkt om et permanent bygg.
Byggenr 2 lot heller ikke vente på seg. I april 1976 var den nærmest bordet opp.
(Fædrelandsvennen 21/4-1976)
Ny båttype og byggemetode sommeren 1976
Skøyte og "Gubbebåt" annonsert i 1979.
I 1976 formes en ny ide om en grei båt, og en ny byggemetode. Skøyte baug, men med et bredt speil akter og aktersalong.
Dette gir mye plass på en kort lengde. 29,5 fot med bredde 3,26 m.
Båten betegnes "Gubbebåt"
(Fædrelandsvennen 16/7-1976)
Og båten ble bygget ved at den ble bygget i to halvdeler som ble
satt sammen etterpå. Dette forenklet bordingen av skroget, samt at
plassen i hallen kunne utnyttes bedre med en halv båt av gangen mens en
annen hel båt tok opp hovedplassen.
Første gubbebåt var til Jack Herlofsen, ble sjøsatt i mars 1977 og fikk navnet GLÆDEN.
(Firdaposten, lørdag 16. april 1977)
I juni 1978 ble en større "Gubbebåt" sjøsatt. Den avr 38 fot, ble byggenr 8 og den fikk navnet LODSEN.
VET-seil regatta i Kristiansand 1979. Her ses to gubbebåter; de med akterkabin. Én med bermudarigg, den andre med gaffelrigg. (Fædrelandsvennen 3/9-1979)
1980 - Selvbyggerservice og overgang til glassfiber
Byggenr. 21 OKEANUS, skøyte nr 15, ble sjøsatt i august.
1981 - Overgang til glassfiber
Annonse i Aust-Agder Blad, tirsdag 31. mars 1981
Randøy 28 - Breiflabben blir født 1982?
På en tur i Danmark, kom Terje over en gammel sjarmerende sildebåt. Denne var ekstremt bred. Den var også grund
Skonnerter på 47 fot i 1985
Båtbyggeriet blir A/S etter generalforsamling 1/11-1984 (Norsk lysningsblad 11/1-1985)
Ny båthall
?
1986-88 - bunnen faller ut av markedet
Boligkrakket som startet etter renteoppgang i 1986, skulle få
konsekvenser også for båtmarkedet. I det optimistiske markedet forutså
ingen eksperter hva som var i gjære. Boligprisene steg fortsatt til
1987, men da sprakk det, og prisene gikk nedover. Folk ble meget
påholdne med pengebruken. I 1988 ble dette veldig klart og ingen så
noen lysning i nærmeste framtid. Prisene sank jevnt og trutt og på fem
år ble det en nedgang på nærmere 40%.
I 1988 var det ikke lenger en eneste ordre på nye skøyter til Båtbyggeriet.
Jeg tror en årsak til, var at Randesund nærmest hadde mettet markedet
med nærmere 200 skøyter bygget. Det er muligens mer enn alle andre
båtbyggerier til sammen. De tidligere byggede skøytene begynte nå å
komme på bruktmarkedet i større antall. Deriblandt var også mange
selvbyggerprosjekter som ble gitt opp; og disse var meget gode kjøp
istedenfor å begynne på et nytt tomt skrog.
. - Båtloftet 1986
For å ha flere bein å stå på, etablerte båtbyggeriet båtbutikken
Båtloftet a/s i et nytt tilbygg. Mye av det som kom i hyllene var
lagervarer som det hadde vært solgt til selvbyggere og andre, men med
oversiktlige butikkhyller økte omsetningen betydelig. Det ble også
kjøpt inn fine messingprodukter som flere enn trebåteiere gjerne vil
ha, i plastbåten, i huset sitt eller på hytta. Så dette ble da rene
gavebutikken for hele byen.
September 1992 båtbyggeriet legges ned
Båtloftet ga gode inntekter, men gjelda fra den store båthallen tynget for mye. Rentene var gått opp
Oppsummering
1974-1980 - 32 stk trebåter; skøyter, gubbebåter og noen spesilaoppdrag.
Sum totalt 190 båter
Byggeliste
Nummereringen er byggenr + type etter skråstrek /: treskøyte - karavell(gubbeskute) - Breiflabb - R35 plast -
R40 plast
Nr. 0/0 - GYDA 1973 CA 40'
Nr. 1/1 - PYTHEAS 1974 CA 36' Bm-rigget
Nr. ?/1 - GLÆDEN 1976 Karavell 32' Bm-rigget. Jack Herlofsen, Kristiansand
Nr. 21/15 - OKEANUS 1980 skøyte nr 15,
Nr. ? - VILLANDEN 1982 Breiflabb 28' Terje Kjærgaard, Randesund
Nr.
*******************''''''''''''
Oppdatert 24/12-2023
Denne side ble først opprettet 24/12-2023
av
Jeppe Jul Nielsen
Trebåt: Konstruktør & Konsulent & Båtutstyr for trebåter
www.jul-nielsen.no
Tyriveien 1 - 4956 Risør
Mob 9077 8929 & WhatsApp
Email: jeppejul02(at)gmail.com & jeppejul(at)online.no
**
**