Colin Archers historie av Jeppe Jul Nielsen, Risør.
Hvem lærte av hvem?
Utdypende artikkel til Colin Archers historie - av Jeppe Jul Nielsen, Risør
Mange vil ha æren for å ha vært forbilde for Archer.
Archer satte seg inn i hva som foregikk internasjonalt, fra kjente konstruktører og hva som foregikk med regattabåter og han brukte kunnskapen på alle sine båter og skip fra dag 1 i 1867.
Det
kan selvfølgelig ikke utelukkes at andre båtbyggere
også hadde sett den moderne form og tatt den i bruk før Archer; det var
tross alt over 30 år siden Scott Russell lanserte sine
testresultater og teori og 16 år etter AMERICAs
suksess i England.
Men jeg har ikke sett noe som viser
moderne linjer på skøyter eller andre bruksbåter i Norge før Archers.
Såvidt jeg vet, ble Archer alene om de moderne linjer på losbåter veldig lenge.
Archer
kan således ikke ha kopiert norske båtbyggeres linjer.
Det Archer kopierte, var Hvalerskøytenes karakteristiske
stevnprofiler i 1871. Skøytene hans ble derfor kalt
Hvaler-Archer-skøyter.
Archer
var åpen om sine konstruksjoner.
- Han hadde flere i lære som ble kjente
båtbyggere (se under).
- Archer publiserte tidlig sine tegninger i
forskjellige blader, blandt annet i «Polyteknisk Tidsskrift» i
1872 hvor han viste sin første losbåt. Archer anbefaler i artikkelen
andre båtbyggere å ta i bruk den moderne form.
- Andre kunne kopiere
ham, men det ser ut som tok lang tid før det skjedde. 20 år senere i
RS-konkurransen i 1892, var fortsatt alle losbåter, untatt Brandis som jobbet for Archer, av den gamle form. Det var nok
faglig uenighet og konservatisme som gjorde at ikke flere fulgte Archers råd.
Som
fiskebåter ble Archers kravellbygde båter for dyre og
hutighet var ikke noe fiskerne ville betale ekstra for, så hans
tidlige fremstøt forble enkeltkunder.
Det var først når fiskerne ville ha kravellbygde
skøyter med motor at Archer fikk flere ordre på
fiskeskøyter.
Archer lærlinger derimot (se under), ble store på fiskbåter.
Dypgående
Det har vært hevdet at Archer gjorde skøytene sine dypere basert på skrogformene fra Tenvik (ved Ula/Larvik). Det kan være Tenvikbåtene var dypere enn andre skøyter på den tiden, men om Archer brukte Tenvik eller alle de dype båtene han kjente fra utlandet er vanskelig å vite.
men det må da også gjelde hans første båter, kutterne av Amerikansk form, da han brukte kutterens midtspant for sin første skøyte. Jeg vet ikke hvilke kilder Tenvik kan vise til, men det er generelt lite tegninger eller bevarte båter fra før Archer startet i 1867. Samtidig vet vi at regattabåtene Archer kjente fra England var svært dype, så det er vanskelig å si hvilke båter Archer hentet hva fra.
Archer var opptatt av godt håndverk så han kunne bygge sterkt men lett. Godt håndverk har han sikkert plukket opp mange steder, både innenlands og i utlandet. Hans ansatte Thor Martin Jenssen kan ha gitt ham kunnskaper om håndverk fra Risørdistriktet.
I diskusjonen om skøytebyggingen, har det vært fokusert mye på overgangen til kravell som en nyhet.
Sørpå
var ikke kravellmetoden noen nyhet. Seilskuter og også mange
mindre fraktebåter, hadde lenge vært bygget i kravell.
Også mindre båter som "Storbåter" og kanonjoller
ble bygget i kravell, men for mindre båter er klinkbygging en mye
rimeligere byggemtode og har også strukturelle fordeler.
Byggingen av seilskuter avtok raskt på 1880-tallet da dampskipenes inntreden gjorde at brukte seilskip var billig på verdensmarkedet. Dette tidspunktet er sammenfallende med at Archer begynte med kravell lystbåter og skøyter, så alle skøytebyggerne i sør hadde da overflod av fagfolk på kravellbygging å velge mellom.
Kravell
egner seg for tykkere bordganger og egner seg for tyngre båter.
Skøyenes linjer måtte da modifiseres fra den vanlige
klinkformen. Tyngre båter er dyrere å bygge.
Kravell
ble ofte bygget etter primitive tegninger, men en langt mer effektiv
produksjon kunne gjøres når man hadde nøyaktige tegninger så alle
spantene kunne lages på et spanteplan. Men tegninger kostet penger
inntil båtbyggerne selv lærte seg tegning.
Overganget til kravellbygde skøyter hadde derfor mer med brukernes økonomi å gjøre enn kunnskap samt at båtene ble større. Les mer om kravell her.
Nordpå var det litt annerledes. Her ble det ikke bygd større seilskuter i mangel av lokalt tømmer og kanskje behov. Selv ganske store jekter ble bygget i klink. Så når de nordpå skulle over til kravell, måtte båtbyggerne læres opp. Her ble blandt annet Selsvik (se under) en viktig læremester.
Archer startet med kravell losbåter i 1882. Båtene hans ble da dyrere og selv om mange gjerne ville ha slike, syntes de det var for dyrt og kundene sto ikke akkurat i kø for å bestille. Det tok derfor også nesten 10 år og redningsskøytas suksess før Archers konkurenter gikk over til kravell.
Det ser ut som Sørlendingene lenge nøyde seg med å modifisere den gamle "Cods Head-" formen med mere velformet baug samt dypere midtspant. Den skarpe akterenden (Viktig med godt "slepp", som Sørlendingene sier) holdt seg helt til glødehodemoterene med mye tyngde og stor skyvekraft ble vanlige og krevde mere bæring akter.
I Risør ser det ut som Jens Brandi har fått kunder med sin variant av Hvaler-Archer-formen, og kanskje lært opp lokale båtbyggere i tegning for kravellbygging. På de få tegningene jeg har sett fra Lindstøl Båtbyggeri ses delvis moderne linjer. Den berømte Nils Eriksen Narviken bygde både etter Brandi tegninger av Hvaler-Archer form og etter den gamle formen som vi ser i bl. a. DAGMAR los i Kristiansand og IMANUELL i Arendal. Disse er skarpere akter enn forut, men baugen er velformet og kjent for å seile godt. Det finnes også et par tegninger fra Søren Olsen Barmen ca 1900 som viser moderne linjer.
Senere ble Reidar Moen Risørs (?-1968?) viktigste konstruktør. Han tegnet alt fra små seilskøyter til store fiskeskøyter. Det var 4 båtbyggerier på Moen som alle i stror grad bygget etter hans tegninger. Seilskøytene hadde linjer svært like Archers 3dje generasjon redningsskøyter hvor de fleste ble bygget i Risør/Tvedestarnd distriktet.
i Bodø bygget fra 1880 Listerbåter, senere de slanke og raske "Bodøbåtene" og etterhvert skøyter. Selsvik hadde flere ganger vært på besøk på Archers verft i Larvik og det ser ut som hans skrogform, og flere andre båtbyggere i nord, var av den moderne form. Etter et par kjedelige episoder kjølnet vennskapet mellom Selsvik og Archer, les mer om dette her. Selsvik ble en viktig læremester for Nord-Norske båtbyggere, både for tegning, men aller mest for kravellbygging som, uten skipsbygging som sørpå, var en ganske ukjent byggemetode.
var nyutdannet båtbygger i 1892 og overtok da farens skipsverft i Bergen som døde samme året. Kristian Dekke bygde losskøyter av moderne form, noen med jernkjøl, meget skarpe og velseilende skøyter. Idag kjenner jeg SKUDENES og RAKEL, kjenner noen flere?
ble en kjent båtbygger i Trøndelag og Nord-Norge. Han gikk i lære et drøyt års tid hos Archer fra sommeren 1898. Etter sigende jobbet han delvis på tegnekontoret og har da blitt godt kjent med Archers konstruksjoner. Skandfer gikk også lære hos Ananias Dekke i Bergen som også bygget med moderne linjer. Da Skandfer begynte for seg selv, så bygde han i hovedsak båter med kutterhekk, men mange hadde rund baug som skøytene i motsetning til de engelske kutterne som hadde loddrett stevn. Hans båter ble kjent som velformede.
var ikke Archers båter særlig radikale, men de var velkonstruerte og hevdet seg godt i regatta. Etterhvert som regattabåtene ofret styrke og sjødyktighet for hurtighet, ønsket han ikke å følge dette etter et par eksperimentbåter. Han var dessuten da godt over pensjonsalder og det måtte ha blitt en eventuell arvtagers oppgave å hevde seg her videre.
Svenskene var tidlig interessert i Archers linjer. Gøteborg Segelsällskap bestilte flere regattabåter fra Archer, den første i 1883, både kuttere og smale skøyter. Flere av disse ble rentegnet for GS av flere svenske konstruktører som opptok Archers linjer med jernkjøl i sine losbåter. Nå var moderne linjer godt kjent i lystbåtmiljøer, så for Svenskene med en tidlig lystbåtflåte var Archers moderne linjer kjent materiale og skrittet til å bruke det på losbåter var kort. Jeg kjenner en fin losskøytetegning av Otto Cedergren fra 1886 og en fra Albert Andersson fra 1892.
skal ha vært i kontakt med Archer men jeg har ikke fått sjekket kildene om dette ennå. Anderssons skøyter er litt bredere enn Archers og formen er mer symetrisk enn Archers, men linjene er meget flotte og med stor jernkjøl. Nå norskeide EIDERN er bygget etter denne tegningen i 1895, tegnet i 1892 dvs. omtrent samtidig som Archer tegnet RS 1.
Archer publiserte tidlig sine tegninger også internasjonalt. Archers lystbåter hevdet seg også tidlig i internasjonale regattaer og ble lagt merke til. I Finland ble mange båter bygget etter hans tegninger.
Men det var ikke før redningsskøytas suksess at han virkelig ble kjent og turbåter ble bygget etter hans tegninger. Dvs, flere konstruktører så redningsskøyte-tegningen og skalerte den ned til mer folkelig størrelse. William Atkin ble en av de mest kjente konstruktører av "Colin Archer Type".
Siden RS-tegningen ble mest kjent, ble Archer forbunnet med brede båter. Mange "forbedret" linjene til slankere båter, men få eller ingen av disse kan måle seg Archer beste lystbåter.
***********''''''''
Det har vært hevdet at Archer gjorde skøytene sine dypere basert på skrogformene fra Tenvik (ved Ula/Larvik). Det kan være, men det må da også gjelde hans første båter, kutterne av Amerikansk form, da han brukte kutterens midtspant for sin første skøyte. Jeg vet ikke hvilke kilder Tenvik kan vise til, men det er generelt lite tegninger eller bevarte båter fra før Archer startet i 1867. Samtidig vet vi at regattabåtene Archer kjente fra England var svært dype, så det er vanskelig å si hvilke båter Archer hentet hva fra.
I Risør hevdes det at Archer var hos Nils Eriksen Narviken i 3 dager og lærte både båtformer og båtbygging. Det kan godt være Archer var hos Narviken og det skulle vært interessant å visst når det var. Men siden Archer bygde etter de moderne linjer mens narviken holdt seg til de gamle, kan det ikke vært linjer han lærte i Risør. Selv etter 1900 bygde Narviken med gammel form som man ser i f.eks. DAGMAR los og IMANUELL i Arendal. Om disse er skarpere akter enn forut, er baugen likevel velformet og noe helt annet enn den gamle form på 1860-70-tallet. For å matche Archers jernkjøl, er de også dype i spanterisset med god plass til ballast. Parallelt med disse bygde Narviken også Hvaler-Archer skrog etter tegning av skipskonstruktør Jens Brandi (Archers rentegner) som tegnet noen få skøyter etter 1892. En av disse er under restaurering (2015) på Risør Trebåtbyggeri.
Angående Archers linjer, har det vært hevdet i media at Archer mer kopierte andre enn konstruerte egne linjer.
På
regattabåter er det klart Archer konstruerte båter som var hans variant
av engelske og amerikanske båter. Dette legger han ikke skjul på, ref
hans artikkel i Polyteknisk tidsskrift i 1872.
På losbåtmarkedet
forble han ganske alene i mange år om den moderne formen så her er det
ikke mulig å se noe slektskap med annet enn Hvalerskøytas
karakteristiske stevner som ble Archers varemerke.
Etter Archers suksess i losbåtregattaer og med redningsskøyta, ser det ut som Sørlendingene lenge nøyde seg med å modifisere den gamle formen med mere velformet baug samt dypere midtspant. Den skarpe akterenden (Viktig med godt "slepp", som Sørlendingene sier) holdt seg helt til glødehodemoterene med mye tyngde og skyvekraft ble vanlige og krevde mere bæring akter.
Fra Lista og nordover ser det ut som båtbyggerne var mer åpne for Archers linjer. Listerbåtene var også før Archers tid skarpere enn på Sørlandet, ikke langt fra symmetriske. De var også dypere så en overgang til den moderne form var ikke veldig radikal og ble nok overskygget av at større og dekkede båter måtte endre form uansett.
Nordover ble Johannes Selsvik (1854-1935) og Skandfer viktige forbilder og læremestere.
Selsvik var flere ganger på besøk hos Archer og sikker plukket opp former der, bl.a. er hans tidlige "Bodøbåter" kuttere nokså like Archers første. Hans senere skøyter er også tydelige av den moderne form.
Skandfer gikk i lære hos Archer fikk lære å tegne. Han utviklet sine egne skrogformer, bl. a. kuttere med skøytebaug, og man ser mye Archer i hans linjer, men godt tilpasset yrkesfiske.
Svenskene var tidlig interessert i Archers linjer. Gøteborg Segelsällskap bestilte flere regattabåter fra Archer, den første i 1883, både kuttere og smale skøyter. Flere av disse ble rentegnet for GS av flere svanske konstruktører som opptok Archers linjer med jernkjøl i sine losbåter. Nå var moderne linjer godt kjent i lystbåtmiljøer, så for Svenskene med en tidlig lystbåtflåte var Archers moderne linjer kjent materiale og skrittet til å bruke det på losbåter var kort. Jeg kjenner en fin losskøytetegning av Otto Cedergren fra 1886 og en fra Albert Andersson fra 1892.
Albert Andersson skal ha vært i kontakt med Archer men jeg har ikke fått sjekket kildene om dette ennå. Anderssons skøyter er litt bredere enn Archers, men linjene er meget flotte og med stor jernkjøl. Nå norskeide EIDERN er bygget etter denne tegningen. Nesten utrolig at denne ble tegnet samtidig som Archer tegnet RS 1.
********************''''
Tilbake til Colin Archers historie
*******''''''''''
Trebåt:
Konstruktør & Konsulent
Hjemmeside:
www.jul-nielsen.no
-&- www.colin-archer.no
Mail: jeppejul(a)online.no - & jeppejul02(a)gmail.com
Tlf
3715 3144 - Mobil 9077 8929 - SKYPE: jeppejul
Adr: Tyriveien 1 -
4950 Risør - Norge